Test

Superman Returns

Se større versjon og flere bilder
Kevin Spacey er tøff som Lex Luthor. Foto: Warner Bros.

Christopher Reeve fløy i1978 inn på stjernehimmelen i Richard Donners superhelt-hit. Fire filmer senere er Reeve av ikke så supre årsaker byttet ut med Brandon Routh, og X-Men-regissør Bryan Singer prøver å blåse liv i stålmannen igjen.

Borte bra, hjemme best?

I filmen kommer Clark Kent tilbake til Metropolis etter et par år med sjelesøking i verdensrommet. Ingenting er som det tidligere var; Lois Lane har både barn og samboer, og Lex Luthor har lurt en gammel kjerring for alle pengene hennes. Naturlig nok har også Superman glimret med sitt fravær mens Clark var utav byen, og oppstandelsen blir stor når stålmannen plutselig dukker opp igjen.

Ferskingen Brandon Routh har fått hovedrollen i denne filmen, en avgjørelse som virker som er tatt mest ut fra utseende hans. Godeste Routh spiller helt greit i filmen, og rollen som Supermann er heller ikke den mest utfordrende. Det som dog er mest slående, er hvor lik han er Christopher Reeve. Den beste prestasjonen står nok Kevin Spacey for. Med glatt hode og verdens råeste luksusyacht er han en bra skurk; kald, beregnende og en liten smule ustabil.

For perfekt

"Superman Returns" er en relativt standard actionfilm. Skurken finner på en helt syk plan for å bli kjemperik eller ta over verden, helten blir forelsket, og ender opp med å overvinne skurken og redde verden. Plottet har fungert usedvanlig bra i andre superheltfilmer, som for eksempel "Batman Begins" eller "Spiderman". Det er dog en viktig ting som skiller "Superman Returns" fra sistnevnte filmer; mangel på menneskelighet.

Se større versjon og flere bilder
Spesialeffekter bærer ikke en hel film lenger. Foto: Warner Bros.

Som Bill så mesterlig poengterer i "Kill Bill 2"; Supermann er ikke som de andre superheltene. Supermann er i bunn og grunn super og perfekt, og må derfor "kle seg ut" for å bli menneskelig. Batman og Spiderman er derimot helt vanlig mennesker, men med litt ekstraordinære evner. Vi kan derfor identifisere oss med Peter Parkers tenåringsfrykt, eller Bruce Waynes barndomstraumer. Det å identifisere seg med et romvesen som har et krystallpalass på nordpolen og har klær av et laken fra et romskip er derimot ingen enkel sak.

Regissør Singer har prøvd etter beste evne å gjøre Clark Kent / Supermann menneskelig. Følelsene for Lois Lane er fortsatt tilstede, og relativt såre så lenge hun har etablert seg med en annen. Allikevel virker denne konflikten kun som et lite sidespor i den store historien om Supermann, ikke som en gjennomført del av filmen. Dermed blir publikum forbløffet av effektene, revet med av det gode håndtverket og imponert av de storslåtte scenene. Men; vi blir aldri helt berørt, vi blir aldri engasjert i figurene.

Konklusjon

Den første Supermann-filmen ble en massiv hit, mye på grunn av det som den gang var blendende spesialeffekter. I 2006 skal det mer til enn en flygende TOPP-plakat til for å imponere kinopublikum, og der klarer ikke Superman Returns å gå helt til den store gullmedaljen. Skuespillerne gjør en fin jobb, manus har i grunnen noen overraskelser på lur, men kommer ikke lenger enn en standard action-film. "Superman Returns" er grei underholdning, men ikke noe mer enn det.

Superman Returns   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen