Test

Sunshine

Kort tid inn i framtiden holder solen på å slokne og menneskene fryser i hjel. Menneskeheten sender et romskip med obligatorisk supermegahypergigantbombe for å starte solen opp igjen, men av ukjente årsaker, mislykkes ekspedisjonen og menneskene må fryse litt til. Jorden bunnskrapes for radioaktivt materiale til ny bombe og ekspedisjon nummer to er klar for avgang. De må lykkes, for de er menneskehetens "siste og beste håp".

Mannskapet forsvinner, en etter en.
Mannskapet forsvinner, en etter en.

Sliten oppskrift

Allerede nå tror du nok at du vet nøyaktig hva som kommer til å skje, og du har dessverre helt rett. Handlingen i "Sunshine" kan summeres opp nøyaktig etter flere av science fiction-filmene som har kommet ut de siste ti årene, og ikke bare de gode.

Filmen har så vidt tid til å introdusere de åtte interessante besetningsmedlemmene, og gjøre litt rommystisisme og krangling, før den obligatoriske science fiction-subtraksjonen begynner, grunnet diverse feilberegninger og andre plottkalkuner. Overraskende nok er det den fornuftigste og roligste av besetningen, Hiroyuki Sanadas ("Last Samurai" og "Ring") stoiske kaptein Kaneda, som dør først. Dermed slapp manusforfatterne å lage dialog med noe annet enn kjekling. Deretter moses en del av de andre besetningsmedlemmene, i omvendt rekkefølge av hvor berømt skuespilleren er, til sære "2001 – En Romodysse"-lydeffekter og svulstig, Vangelis-aktig musikk.

Et lite stykke uti filmen er horisonten for manusforfatterens kunnskap om verdensrommet og fysikk nådd, og det må tys til løsninger fra andre filmer. Derfor må det oppskriftsmessig begynne å brenne inne i skipet, akkurat som i "Red Planet". Selvfølgelig må noen kaste seg ut av luftslusen uten romdrakt, og fryse i hjel til fysikkopphevende knaselyder ute i rommet. Selvsagt må noen bli gal og prøve å ta en "Event Horizon", komplett med subliminale bilder som glimter raskt på skjermen, bare vist så mange ganger at de blir overtydelige.

"Sunshine" har veldig lyst til å være like skummel som "Event Horizon", men ender opp som "The Core".

Tøysete fomling

Etter mye slitsom pesing og halting gjennom lange ganger og innsnevrede sluser mens man fomler med knapper fordi hanskene på romdrakten er for store og knappene for små, og kameraet vingler og hopper i verste Dogme-stil, svikter selvsagt den lure, snakkende datamaskinen. Dermed må det sveives på håndtak og heises på tungt maskineri for å få lyset på igjen. Hvorfor lager man i science fiction-film ikke bare alt manuelt fra begynnelsen av, siden man alltid, alltid blir stående og gjøre jobben selv?

Regissør Danny Boyle fortsetter å filme "28 Days Later" og tror at når man er redd, er synet ens alltid ute av fokus. Endelig får helten stavret seg frem til kjempebomben, som han har mekket selv, og må sette denne i gang med enda mer panisk knappetrykking. Så er det tid for litt interiørdekorasjon fra "Cube", og så nesten redde dama, mens solen spiser opp himmelen. Etter en stor dataanimert vegg av lys og ild og smell og fusjonerende atomer og langsomt nærbilde av Cillian Murphy sine store, runde og evig forskrekkete øyne, er det hele endelig over, og man kan synke ned i stolen og slutte å skjære grimaser av vantro.

Danny Boyle fikk til disposisjon en stor og internasjonal samling av skuespillere, hvorav en til og med spilte i filmen som vant fjorårets filmfestival i Cannes. "Sunshine" fikk også en anselig sum penger, for mer realistiske og detaljerte romskipsinteriører har ikke blitt vist på lenge. Datagrafikken er så stor og sterk at det må ha krevd nesten like mye regnekraft som datamaskinen i filmen innehar. Likevel har ikke alt dette resultert i god science fiction, fordi god science fiction krever, som all annen film, en god historie, at seeren begynner å bry seg om rollefigurene og en spenningskurve som stiger jevnt. Det er ganske utrolig at man med så enorme ressurser, har klart å få til så lite.

Menneskehetens
Menneskehetens "siste og beste håp", før krangelen bryter løs

Konklusjon

"Sunshine" er science fiction skrevet av folk som ikke kan noe annet om verdensrommet enn at sola er varm, vakuum er kaldt og brannsår er stygt. Dermed kunne filmen like gjerne vært satt i en isolert hytte i skogen. Den klør også så etter å skremme deg, at den ikke gir seg tid til å introdusere rollefigurene, og dermed kunne man ha brukt hvilken som helst skuespillere til å pese rundt i bumsete romdrakter. Skrekk er ikke lett det heller, og med et dårlig oppbygd plottfundament, faller også det gjennom. Har man ikke umåtelig trang til å se Cillian Murphy, Hiroyuki Sanada eller Michelle Yeoh sose rundt i halvannen time, bør man styre unna. I rommet kan nemlig ingen høre filmseeren gråte.

Se trailer til filmen her.

Sunshine   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Mai 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Chili Large 10 GB


Jeg er superbruker:

Chili X-Large 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen