Test

Sugababes ? Change

Som tittelen kort og konsist antyder har Sugababes gjennomgått noen omkalfatringer; Mutya Buena har tatt sin hatt og seilt sin egen sjø, og surrogat for de gjenværende medlemmene Keisha Buchanan og Heidi Range kom dalende ned i form av Amelle Berrabah. Tittelen bør henspille på denne utskiftningen, for musikalsk sett byr de ikke på andre boller, om enn litt mindre stekte.

Friskt og freidig

Sugababes har fått ny søtnos til trioen.
Sugababes har fått ny søtnos til trioen.

Platen åpner friskt og fint med ”About you now”, en kommersiell og gitardrevet sak snarlik noe Kelly Clarkson kunne herjet hitlistene med. Videre i lysløypa gjennom poplandskapet får vi smått nostalgiske ”Never gonna dance again”, eurodance i form av ”My love is pink” og Mary J. Blige-inspirerte ”Open the door”. Samtlige innehar den nødvendige essensen av bittersøt vs tøff i trynet-pop som har gjort sitt til at Sugababes har befestet sine roller som dronninger av listetoppene.

De obligatoriske balladene, hele tre i tallet, har blitt veid og tydeligvis funnet gode nok for en plass på Change. Det er akkurat tre for mye og platens suverent svakeste ledd. Inn det ene øret, ut det andre. Allikevel, det Sugababes leverer er simpelthen grei og behagelig pop – vokaldrevet sådan med småsmarte vendinger og appellerende melodier som hentet fra første side i boken ”Hvordan skrive en hit i 2007?”. Men å revolusjonere popmusikken gjør de ikke.

Lydbildet veksler mellom Ladytron-light, retrodisco à la Madonna og har med giftige elementer av nymotens R’nB. All honnør til jentene for medvirkning til melodi og tekst, selv om den største æren rettsmessig bør tilfalle kobbelet av eksternhjelp i form av låtskrivere og produsenter som William Orbit, Dallas Austin, Xenomania, Deekay og Dr.Luke. Bevandrede talenter som har hatt en finger eller ti med i spillet på innspillinger til Madonna, Method Man, Missy Elliot og Pink, for å nevne noen.

Et moderne Supremes

"Change" viser at Sugababes kan sakene sine, samtidig som den ikke imponerer i det lange løp.

I mylderet av popgrupper med tilnærmet lignende kaliber tilbringer Sugababes noe så sjeldent som en liten dose sofistikert popmusikk. Mindre tegneserie enn Spice Girls og mer lekent enn En Vogue, fremstår trekløveret på sitt beste som et moderne Supremes. Vokalharmoniene i kombinasjon med fikse produksjonsmessige finesser har alltid vært gruppens sterke kort, men med tapet av Mutya skal det sies at en anselig mengde av den særegne dynamikken har forsvunnet, eller edgen som det vel heter på fagspråket. Altså omtrent som et Beach Boys uten Brian Wilson eller Paul Simon uten Art Garfunkel – halvt anemisk. Utvilsomt klinger det fremdeles som Sugababes; den gjenkjennelige tonen er intakt, bare ikke fullt så markant.

Der den ørevennlige platen starter nonchalant, freidig og tja, Sugababes-aktig, mister låtene etter hvert piffen og snubler over målstreken som repeterende og banale. Men all den tid Sugababes utfører sangprestasjoner over gjennomsnittet, slipper vi til all lykke eksersering av stemmebånd med tøy og bøy over hele toneregisteret. En utbredt form for vokalgymnastikk for flinkisvokalister innen R’nB. I stedet disker jentene opp med komprimertpop uten mye om og men.

Konklusjon

Man vet at Sugababes kan tilby finmalt sukker på sitt ypperste, derfor føles det litt ergerlig at de rasjonerer så mye av porsjonene på Change, om de da ikke har brukt opp siste rest. Kort sagt, halve utgivelsen har mye av hva du kan ønske deg av en pop-plate såfremt du ikke krever overdreven god kvalitet.

Sugababes Change   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen