iStock_000003286622Small

Storebror ser deg


Illustrasjon: iStock

I år skal det omstridte EU-direktivet 2006/24/EC (PDF-dokument), kjent her til lands som Datalagringsdirektivet, etter planen innføres i Norge. Direktivet medfører at all elektronisk trafikk vil bli loggført.

Enkelte har fått inntrykk av at innholdet i e-post og SMS vil bli lagret, men dette stemmer ikke. Direktivet medfører imidlertid at ditt navn, adresse og IP-adresse blir lagret for all internettrafikk. Videre blir hvem du ringer, hvor du er, når du ringer og ditt og mottakerens navn og adresse lagret.

Det samme gjelder for SMS, MMS og andre digitale kommunikasjonsmetoder. Selve innholdet i kommunikasjonen skal ikke lagres, men altså hvem du gjør denne kommunikasjonen med, med nok informasjon til å identifisere alle parter.

Denne informasjonen skal lagres av Internett- og teletilbyderne i mellom 6 og 24 måneder, og skal overleveres styresmaktene ved mistanke om alvorlig kriminalitet.

Som kjent er ikke Norge medlem av EU, men gjennom EØS-avtalen forplikter vi oss til å innføre direktiver fra EU. Som EØS-medlem har vi imidlertid en siste mulighet i form av et veto (latinsk for "jeg forbyr").

Denne veto-muligheten er ikke benyttet én eneste gang siden Norge ble medlem av EØS i 1993, og det er derfor ukjent hvilke konsekvenser et veto vil ha. Verste scenario er at Norge blir kastet ut av EØS, men spørsmålet er om dette er en akseptabel pris å betale for å iverata personvernet.

Dette er nemlig en svært viktig prinsipiell sak. Mange peker på at dette kan være et skritt i retningen av et politi-/overvåkingssamfunn, som George Orwell beskriver i sin roman "1984".

Da direktivet ble behandlet i EU var det overraskende lite motstand, og det ble vedtatt med et overveldende flertall. Motstanden har imidlertid vært stor blant folk flest, godt hjulpet av organisasjoner som skal ivareta personvern og informasjonssikkerhet.


Illustrasjon: Sangrea.net

"Jeg har ingenting å skjule"

Et vanlig argument i denne diskusjonen er at ettersom vanlige forbrukere ikke har noe å skjule, vil ikke loggføringen være negativ for mannen i gata. Dette er en naiv tanke - vi har alle noe å skjule. Om det er kommunikasjon med en elsker, bedriftshemmeligheter eller bare pinlige personlige detaljer, har vi alle ting vi ikke ønsker at omverdenen skal få vite om.

Så blir jo heller ikke disse opplysningene gjort kjent for omverden, sier du kanskje. Hovedproblemet ligger imidlertid i potensialet til misbruk av disse opplysningene - enten fra regjeringens side eller fra andre parter som får fatt på informasjonen.

Norske partier skeptiske

Fremskrittspartiet (FrP) er som eneste norske politiske parti positiv til direktivet. Alle andre norske partier stiller seg enten sterkt kritisk eller avventende. FrPs justispolitiske talsmann Jan Arild Ellingsen, hevder at dette handler "om å ha tillit til systemet".

Om vi har noen som helst grunn til å ha tillit til systemet, er det selvsagt forskjellige meninger om. Det er nok heller få som mener at opplysningene som blir lagret vil benyttes til overvåking fra de norske styresmaktenes side, men i andre EU-land er dette en reell problemstilling.

At det er Internett- og teleleverandørene som står for loggføringen, burde i seg selv være et stort nok faresignal. Alt som skal til er en utro medarbeider med skumle hensikter, så kan informasjon om store deler av befolkningens kommunikasjon falle i gale hender.

Direktivet er selvsagt offisielt myntet mot å bekjempe terrorisme og andre alvorlige former for alvorlig, organisert kriminalitet. Direktivet ble først lagt frem etter Madrid-bombene i mars 2004, og ble fremskyndet etter bombene i London juli 2005. Argumentasjonen går på at for å ivareta vår sikkerhet og frihet, må vi gi slipp på en del av denne friheten.

Med grunnlag i dette har diskusjonen nærmest blitt en "sikkerhet vs. frihet"-diskusjon, men dette er helt feil grunnlag å starte en slik diskusjon på. Spørsmålet er ikke om vi ønsker sikkerhet eller frihet, spørsmålet er om vi synes det er greit å bli behandlet som potensielle kriminelle.

For det er nettopp det dette direktivet medfører - alle blir overvåket, fordi en svært liten, nærmest ikke-eksisterende minoritet, driver med organisert kriminalitet. Kollektiv avstraffelse er den beste beskrivelsen som dukker opp i hodet mitt.

Grensen for hva som er alvorlig kriminalitet er noe utydelig, og varierer sterkt fra land til land. Det er naturlig å tenke i de baner at med dette direktivet blir denne grensen forskjøvet ytterligere, slik at kriminalitet mannen i gata oppfatter som ubetydelig plutselig sees på som alvorlig eller organisert.

Jeg trenger vel ikke nevne at deling av opphavsbeskyttet materiale kan av enkelte sees på som både organisert og alvorlig kriminalitet...

Terror er in, rasjonalisme er ut

Terror er for tiden virkelig på moten - det meste av lover, direktiver og millitære angrep aksepteres så lenge det vises til at det er for å bekjempe terrorisme. Faresignalene burde ha blitt oppfattet for flere år siden, men det er først nå i disse tider at en stor del av den vestlige befolkningen ser hvilken vei dette går.


Illustrasjon: iStock

Selve frykten for terrorangrep er i seg selv helt irrasjonell, uansett om man bor i London, Madrid eller Oslo. Denne frykten er en frykt skapt av regjeringenes overdrevne fokus på ekstremistenes handlinger, med media følgende etter som en eneste stor saueflokk.

Det er langt større sannsynlighet for at du omkommer i en bilulykke enn i en terroraksjon, eller for den saks skyld at du blir skadet av at batteriet i din bærbare PC eksploderer mens du leser denne artikkelen. Unngår du av den grunn å kjøre bil eller bruke bærbar PC?

Terror betyr "frykt", og man kan stille seg spørsmålet om hvem som er de virkelige terroristene (eller fryktsprederne, om du vil) - muslimske ekstremister, eller de vestlige landenes regjeringer og media.

Så lenge vi frykter terrorisme (eller er redd for å bli redd), har terroristene vunnet. At vi skal bli overvåket for å unngå terror, er i seg selv en selvmotsigelse. Man kan gå så langt som å hevde, og jeg gjør det mer enn gjerne, at overvåkingen er en stor seier for terroristene.

Frykten for nye terrorangrep blir nemlig enda mer rasjonalisert - vi "må" gi avkall på vårt personvern for å beskytte vår sikkerhet. Terroristene er dermed et skritt nærmere sitt mål.

Datalagringsdirektivet er med andre ord nok et skudd i blinde i krigen mot terrorisme, en krig som foregår på alle plan, en krig som oppnår lite annet enn å gjøre livet vanskeligere for deg og meg.

Direktivet ligger nå til behandling hos Samferdselsdepartementet, og en egen arbeidsgruppe skal lage en rapport om direktivet. Neste skritt er at saken blir sendt på høring, og en omfattende debatt er lovet.

Direktivet er klaget inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstol, med det grunnlag at det sannsynligvis strider med Den europeiske menneskerettighetskonvesjonens artikkel 8 (retten til personvern).

Dumt for dumme kriminelle

Å unngå formen for overvåking som direktivet krever, vil uansett ikke være vanskelig for de som ønsker det. Terrorister og andre organiserte kriminelle organisasjoner vet nok veldig godt at de må beskytte seg mot overvåkningen, og handler deretter.

De mindre smarte kriminelle vil imidlertid kunne bli stoppet med den nye lovgivningen, men det er naivt å tro at storfiskene ikke tar forhåndsregler. Det har lenge vært en kjent sak at for eksempel Al-Qaida har skaffet seg IT-ekspertise.

Det hele ender dermed med at den vanlige forbruker, som ikke er klar over at hans trafikk blir loggført, eller ikke bryr seg om det, er den som blir overvåket. I siste instans er det dermed du og jeg, oss som "ikke har noe å skjule", som blir de skadelidende.

Kommentarer (179)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen