Stor mistro til overvåkningsdirektiv

Den siste tiden har det kommet sterk kritikk mot det planlagte datalagringsdirektivet.

Direktivet, hvor teleselskapene pålegges å lagre opplysninger om dine mailkontakter, bevegelser på nett og telefonsamtaler, er innført av EU for å beskytte folket mot terror.

Folket selv tviler sterkt på at det er terrorister og kriminelle som vil lide av dette direktivet, heller tvert imot.

Les også:
Politiet vil ha mer overvåkning
.
Vaklende kritikk av overvåkningsdirektiv
.
Vil du bli overvåket?

Folket deler ikke frykten
Teknologirådet overleverer i dag konklusjonen av en omfattende rapport utført av PRISE om befolkningens holdninger til overvåkning. Undersøkelsen er foretatt i Norge og fem andre land og den viser at folk har en sterk mistro til mer overvåkning.

– Vanlige borgere er overraskende kritiske til mer overvåking. De deler tydeligvis ikke politikernes terrorfrykt, sier direktør Tore Tennøe i Teknologirådet, ifølge Dagsavisen.

Folket tror tvert i mot at opplysninger som blir lagret om dem kan misbrukes av de overvåkningen er ment å ramme. Rapporten viser at hele 9 av 10 frykter at overvåkningsteknologien vil bli misbrukt av kriminelle og kommersielle selskaper.

Liten tro på politikerne
Politikerne og politiet har tidligere sagt klart ifra at lovlydige borgere ikke har noe å frykte når informasjon om deres digitale vandringer lagres. Folket viser heller ikke tiltro til dette utsagnet.

Rapporten viser nemlig at hele 60 prosent tror opplysningene vil misbrukes av myndighetene. Det er ikke veldig positive tall for politikerne.

Undersøkelsen viser ellers at nærmere sju av ti er bekymret for at bruk av slik teknologi kan føre til overtredelser av personvernet, åtte av ti synes det er ubehagelig å bli overvåket og mer enn åtte av ti er enige om at personvernet ikke bør bli krenket uten at det foreligger rimelig grunn til mistanke om kriminell hensikt.

Etterlyser avklaring
Datatilsynet gikk tidlig ut og advarte mot dette direktivet. Etter hvert har deres advarsler fått gehør og flere politiske partier har nå stilt seg kritiske til direktivet. Leder i Venstre, Lars Sponheim, skrev tidligere denne uken til Samferdselsministeren for å få en avklaring om regjeringens holdning til direktivet.

Spesielt ønsket han en kommentar angående politiets ønske om en lagringstid på ett år, seks måneder lengre enn EUs minstekrav.

- Vi innser også at personvern av og til må vike i kampen mot terror og organisert kriminalitet. Venstre mener imidlertid at datalagringsdirektivet går alt for langt i å gripe inn i vanlige borgeres rett til privat kommunikasjon, skrev Lars Sponheim i brevet til samferdselsministeren.

Intet nytt fra samferdsel
Teknofil har flere ganger forsøkt å få en uttalelse fra Samferdselsdepartementet og Navarsete angående datalagringsdirektivet. De vil ikke komme med noen uttalelser før direktivet er klart for høring.

Navarsete har heller ikke svart på brevet fra Sponheim.

I en rundspørring Teknofil foretok ville ingen av regjeringspartiene uttale seg før direktivet var klart for høring. Heller ikke regjeringspartienes stortingsgrupper var spesielt interessert i å kommentere saken.

Bryter stillhet
Likevel ser det nå ut til å skje en endring her. SVs nestleder, Audun Lysbakken, skriver nemlig nå på sin private blogg at han deler folkets mistro til direktivet.

- Mulighetene for misbruk må bli store, eksempler på dataregistre på avveie dukker opp hele tiden. Dessuten er alvorlig kriminalitet et tøyelig begrep, også myndighetene kan komme til å misbruke slike data. Hva kan skje med kildevernet til journalister og politikere, når kildene kan spores gjennom disse registrene? skriver han.

Med dette vil kamskje stillheten hos regjeringspartiene brytes.

Norges beste mobilabonnement

Mai 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Chili Large 10 GB


Jeg er superbruker:

Chili X-Large 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen