Test

Steel Trap

En nyttårsfest i en stor skyskraper tar en uventet vending når noen av gjestene narres til å begi seg ut på et blodig dødsspill gjennom bygningens lumske korridorer. En etter en tas de av dage av en brutal, maskert morder med ukjente motiver.

Been there, done that

Alle de utvalgte er selvsagt tildelt negative personlighetskarakteristikker av morderen i form av noen bordkort som er plassert ut før leken starter. Dermed er det altså klart at det dreier seg om samme type moraliserende ekstremdrapsorgie som "Saw"-filmene har popularisert. Denne gangen har kloningsprosessen dessverre medført visse stygge mutasjoner, som jo alltid er tilfellet med filmer som prøver seg på semi-identiske konsepter.

Et lite inspirert forsøk på ekstremdrapsorgie á la
Et lite inspirert forsøk på ekstremdrapsorgie á la "Saw.

Tja, hvor skal man begynne? For eksempel er "Steel Trap" sørgelig harmløs, til tross for at coveret prydes med den desperate merkelappen "Advarsel: Filmen inneholder ekstremt voldelige scener." Faktum er at alle andre enn de som har levd i voldsfilm-sølibat de siste årene vil finne avlivningssekvensene kun mildt støtende, på sitt beste. Dessuten finnes det ingen av de omstendelige dødsfellene som i det minste ga "Saw"-drapene en viss morbid underholdningsfaktor, her kverkes ofrene langt mer konvensjonelt og forutsigbart. "Saw"-verkene har tydeligvis stukket av med alle idéene til oppfinnsomme mord-metoder at det ikke var annet å gjøre for manusforfatteren enn å trekke på skuldrene i dette tilfellet.

Simpel

"Steel Trap" er i tillegg kjemisk fri for kreative virkemidler i spenningsoppbyggingen og mislykkes også med å skape atmosfære og stemning, noe som strengt tatt burde være en overkommelig oppgave med et minimum av inspirasjon. Men her har man stort sett nøyd seg med det simpleste av effekter; bakgrunns-basstoner, blåkjølig og skyggefull scenografi, samt den moteriktige og "uforutsigbare" plot-tvisten på slutten. Skuespillerne har heller ikke allverdens å jobbe med her, og er stort sett redusert til bekymrede byttedyr som jages rundt i korridorene.

Ikke særlig stemningsfullt i
Ikke særlig stemningsfullt i "Steel Trap".

Frykten formidles stivt og distansert, men så er jo også karakterkonstruksjonene slurvete og forhastede, noe som selvsagt bidrar sterkt til at man ikke akkurat river seg i håret av hikstende frustrasjon når personene tas av dage. Tvert imot vokser det snarere frem et ønske om å kunne fremskynde prosessen, men på det området har filmmediet ennå sine begrensninger, dessverre.

Likevel skal det ikke ubetinget frarådes å se filmen. Dersom det, mot all formodning, skulle finnes perifere ansamlinger av fullstendig uinnvidde sjeler der ute, kan filmen muligens tilføre søndagsettermiddagen en anelse spenning, men alle andre kan trygt hoppe over dette kvarthjertede forsøket.

Konklusjon

I påvente av neste skrekk-trend får vi nok bare finne oss i at det med ujevne mellomrom dukker opp rutinemessige lavterskel-produkter av denne typen, som er mer eller mindre automatisk fremstilt og arbeidsbesparende fri for ambisjoner og originalitet. Men, det er jo heldigvis frivillig å se dem.

For øvrig er vi er heldigvis spart for ekstramateriale på DVD-en.

Steel Trap   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen