Seks SSD-er fra forskjellige produsenter. Mye er likt på både utsiden og innsiden. Forskjellene er imidlertid store.

Guide SSD-en din blir tregere hver dag

Seks SSD-er fra forskjellige produsenter. Mye er likt på både utsiden og innsiden. Forskjellene er imidlertid store.

SSD-en din blir tregere hver dag

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Gi meg ekstra plass!

Problemet med at "slettede" filer ligger igjen og skaper trøbbel er ikke et direkte resultat av en klein utviklingsfase i SSD-enes barndom. Det er bare ganske enkelt slik flash-minne, eller NAND, fungerer. Minnepinner eller minnekort vil til syvende og sist møte det samme problemet.

Den første og enkleste løsningen SSD-produsentene satt på plass for å løse problemet med at bare blokker kan slettes, men ikke individuelle pages, var å gi SSD-en mer plass. Dette var en løsning som var på plass allerede før 2008, så noen må ha vist at ett eller annet rart kom til å skje med en SSD over tid.

Kjøper du en SSD der produktesken sier at du får 200 GB, får du det. Men, det er litt mindre enn dette som er synlig i operativsystemet. Gjerne 6-9 % mindre. Du har ikke blitt snytt, men SSD-en skjuler dette for deg nettopp for å kunne holde ytelsen oppe. Vi forklarer dette litt nærmere.

Vi trekker frem igjen eksempelet fra forrige side. Problemet var at vi manglet en page på 4 KB for å kunne skrive bildet vårt, bare en liten page, det var to andre som var ledig. Hadde vi hatt en ekstra page, ville skrivingen ha skjedd i normalt tempo.

SSD-er setter av et bestemt område for å ha nok plass til når situasjoner som dette oppstår. På bildet over har vi en SSD som fysisk har 128 GB minne innabords, men i Windows ser vi bare 119 GB. Mellomlegget, i dette tilfellet 7,1 %, er satt av til "spare area", et reservert område SSD-en bruker når den mangler et fåtall pager for å skrive dataene dine. Dette er egentlig ikke et eget fysisk område, det er dynamisk. Det viktige er at 7,1 % av blokkene spredd utover hele SSD-en er reservert og skjult for deg.

Dette er en løsning, men den gjør ikke stort mer enn å utsette problemet. Etter litt tid vil du ha fylt opp også dette området, og da er du tilbake der du startet. En tradisjonell formatering for å "slette" hele SSD-en vil ikke hjelpe. For SSD-er gjør du da faktisk ingenting, det er bare i Windows at hele enheten blir merket som "ledig", men minnet inneholder fortsatt filene dine. En "Secure Erase" er det som må til, da tømmes hver minste bit av minnet. Men, da mister du alle filene dine med et par ukers mellomrom, og det er ingen måte å leve på.

Løsningen er Trim.

Fjern overskuddsfettet med Trim

Hovedproblemet vi fortsatt sitter med er ikke bare at SSD-en ikke kan slette individuelle pages, bare hele blokker. Det er også et problem at SSD-en aldri vet at filen faktisk kan slettes, det er operativsystemet som selv holder styr på dette. Slik sett er forhold mellom systemet og SSD-en relativt passivt.

Hvor mye SSD-produsentene klødde seg i holdet på dette tidspunktet vet ikke vi, men med lanseringen av Windows 7 sommeren 2009, altså ett år etter at problemet virkelig ble satt på dagsordenen, kom redningen. Windows 7 gjorde det nå mulig å la SSD-en vite at filer var slettet fra din side.

Det er her et ord du kanskje har fått med deg kommer inn i bildet – Trim. Trim er en kommando, og den første gladnyheten er at alle SSD-er lansert i 2011 har dette innebygget. På den negative siden er det ikke alle operativsystemer som støtter dette. Windows 7 støtter Trim, sammen med et par Linux-distribusjoner og den nyeste versjonen av OS X – Lion. Blant den forrige generasjonen (frem til 2010) var det veldig magert med Trim-støtte. Som en løsning i mellom generasjonene kom det verktøy som kunne sende Trim-kommandoen manuelt.

En SSD-kontroller fra Indilinx
En SSD-kontroller fra Indilinx

Hvordan fungerer så Trim? Operativsystemet spør først av alt lagringsmediet hva rotasjonshastigheten er, for å vite om den snakker med en SSD eller en harddisk. En SSD vil da svare med "0", siden den ikke roterer i det hele tatt. Da vet operativsystemet at det er snakk om en SSD, og Trim-kommandoen aktiveres.

Da kommer vi tilbake til eksempelet over. Du har lagret et bilde over to pages, og ett enkelt dokument som du senere har slettet på én page. Tidligere ville dokumentet fortsatt fysisk ligge på SSD-en. Men, når du har Trim vil operativsystemet nå kunne si i fra til selve kontrolleren i SSD-en at denne filen kan slettes. Det er altså først nå at selve SSD-en faktisk blir gjort oppmerksom på at denne filen tar opp unødvendig plass.

På dette punktet er operativsystemet ferdig, det har sagt i fra til SSD-en at filen kan slettes. Selve SSD-en tar seg av resten av jobben.

Blokken med den slettede filen flyttes inn i hurtigminnet, som gjerne bare er en annen ledig del av SSD-en. Den slettede filen fjernes, blokken filene lå på tidligere blir skikkelig renset, og det nye blokken uten tekstdokumentet flyttes tilbake. Det du nå sitter med er tre ledige pages, akkurat slik operativsystemet trodde til å begynne med. Når du så skal skrive inn det siste bildet, er plassen ledig og bildet sklir rett inn uten mer mas.

Den klare fordelen her er at den tidkrevende jobben med å gjøre en blokk klar skjer når man faktisk sletter, og ikke under selve skrivingen. Skriving til en SSD, altså at du lagrer en fil, er den mest kritiske fasen under bruk. Ytelsen blir dermed lagt høyere enn uten Trim, og tett oppunder SSD-ens maksimale ytelse. Levetiden blir fortsatt påvirket, men i mindre grad.

Selv om Trim kanskje virker rosenrødt foreløpig, har det en klar mangel. Trim hjelper deg bare når du sletter filer. Når du derimot overskriver en fil, er du tilbake til det opprinnelige problemet. Åpner du et dokument, gjør noen endringer i teksten, og lagrer det, har det aldri vært noen sletting innblandet. Du skal bare gjøre noen endringer på den allerede eksisterende filen, og hele karusellen er i gang igjen.

Organiser søppelet

SSD-produsentene ble smartere med tiden, og fant flere løsninger som kunne implementeres direkte i SSD-en for å holde på ytelsen. De fleste av dagens SSD-er kommer med en innebygget funksjon i selve kontrolleren, Garbage Collection. Med Garbage Collection, heretter forkortet GC, vil SSD-en i det skjulte organisere sitt eget innhold for å øke ytelsen. Operativsystemet ditt aner ikke at dette skjer. GC skjer i bakgrunnen når SSD-en ikke driver med noe annet, den bruker ledig tid til å gjøre seg selv raskere. I enkelte tilfeller jobber denne sammen med Trim for å gi en ytterligere fordel.

Fragmentert, klikk for større versjon
Fragmentert, klikk for større versjon

La oss da et grovt forenklet eksempel. GC begynner egentlig ikke å jobbe før SSD-en er nesten helt full, men for å gjøre illustrasjonene oversiktlige må vi se bort fra dette akkurat nå. Poenget er uansett det samme. Over er et bilde av 9 blokker, hver med 128 pages. Du har brukt SSD-en din en uke eller to, du har lagret data, og slettet dette igjen.

SSD-er liker å spre data utover et større område, det går langt raskere enn å klemme alt inn i samme minnebrikke. Alt det blå er ubrukte pages, der har du aldri laget noe som helst. Det grønne er filer du har lagret, men aldri slettet. Det røde er filer du har slettet, de er usynlig i operativsystemet, men de ligger fortsatt fysisk på SSD-en.

Defragmentert, klikk for større versjon
Defragmentert, klikk for større versjon

Det er to fremgangsmåter for GC. Den første er passiv, den spredde datamengden samles for å frigi så mange hele blokker som mulig. Når du senere kommer tilbake og skriver ny data skjer det igjen med maksimal ytelse. De slettede filene eksisterer imidlertid fortsatt, SSD-en vet tross alt ikke hva som er hva – det er bare operativsystemet som vet hva du har slettet og ikke.

Det som da hadde vært flott var om GC kunne samarbeidet med Trim. Det kan den også, noe som gjør GC mer aktiv. I det samme jafset blir slettede filer Trimmet vekk, og du sitter igjen med en SSD som for kontrolleren er oversiktlig og effektiv.

Igjen, dette er illustrasjoner, de forklarer prinsippet selv om det ikke skjer nøyaktig slik i praksis. SSD-en setter ikke nødvendigvis dataene på linje, men den frigjør plass på den måten som best mulig øker ytelsen, noe som ikke nødvendigvis betyr å klemme alt inn i den samme blokken. SSD-er er utrolig smarte, og regulerer dette selv.

Som før, SSD-en blir raskere, men det går ut over levetiden.

Norges beste mobilabonnement

Desember 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen