Test

Sputnik - Det er vanskelig å være beskjeden

Det er vanskelig å være beskjeden, særlig hvis man heter Sputnik og har gitt ut et tyvetalls kassetter og CDer med utskjelte hits udødeliggjort av et massivt salg via norges høye antall bensinstasjoner. Av kulturnorge muligens sett på med lavere status enn de beryktede dansebandene, i så måte er lastebilsjåføren fra Bostrak i Telemark representant for det absolutte bunnivå.

Ved å innta denne uoppnåelige jumboplassen oppnår han i dag to ting: Han er elsket av grasrotfolket og nå inntatt i varmen som klovn og maskot for kultureliten, i rollen som kulturredaktør for TV2-programmet "Rikets Røst". Flere av oss husker vel med glimt i øyet hans malplasserte opptreden på Aschehougs hagefest. Vi kan eventuelt skrive en liten bok om hans plass i norges (lav)kulturelle bevissthet, men det er musikeren Sputnik og hans nye plate som denne gang skal under kritisk søkelys.

Hjerte og smerte

Sputnik: det er lett å bli i overkant generøs.
Sputnik: det er lett å bli i overkant generøs.

Etter å ha pint meg gjennom platen over tre omganger er det vanskelig å være beskjeden. Jeg kunne ha fokusert på den folkelige glede han har spredd i over tyve år, eller ha fokusert på den ærlige Sputnik – for disse faktorene kan ingen ta fra ham. Men det store problemet begynner med at han overhodet ikke kan synge, da får det heller være at han har en massiv tilhengerskare og har solgt over en million kassetter fra bensinstasjoner over det ganske land.

For platen er ikke bare full av dårlig vokal, tekstene er til forveksling omtrent like hele veien, vi hører om hjerte, smerte, ispedd litt barndomsminner, blomster og No øl, no vin, no dram. Kanskje noe for eldresentrene i de mange bortgjemte kommunene vårt langstrakte land vitterlig består av, men ikke for noen andre. Å lytte til Sputnik er som en reise til et land du helst ikke vil se, en opplevelse av lavmål man ikke behøver. For du vil ganske sikkert og helt enkelt ikke høre videre på musikken.

Hitlåta

Hele platen består av typisk Sputnik, unntatt sangen Fuck deg (Trond Giske), opprinnelig et innslag på "Rikets Røst", som vi i omslaget kan lese at ”har toppet nedlastingslistene og kommer her endelig på CD”. Ikke er den spesielt bra, den er først og fremst morsom fordi den snur opp ned på vårt bilde av Sputnik som folkelig lastebiltrubadur. Så, hvorfor kjøpe CDen når vi på fest bare trenger å laste ned Fuck Deg (Trond Giske)?

Konklusjon

For å forklare Sputniks musikk trenger man sannsynligvis å studere sosiologi noen år. Kanskje lytterne liker å høre på musikk fra en musiker de føler seg på bølgelengde med. Kanskje det bare er en protestaksjon, bygd mot by. Uansett er det hele begredelig. Enkelte ganger er elendig musikk som Sputnik leverer morsomt, men i dette tilfellet bare trist. Hvis du leser dette er du sannsynligvis ikke Sputnik-fan allikevel.

Sputnik Det Er Vanskelig å Være Beskjeden   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen