Test

Sony NW-E002F

SPESIFIKASJONER

Kapasitet: 0,5 / 2 GB
Størrelse: 8 x 1 x 2,4 CM
Vekt: 25 gram
Batteri: Oppladbart, ikke-utskiftbart. Opptil 28 timer spilletid.
Skjerm: 1-linjers svart/hvitt
Musikkformater: MP3 , ATRAC3 og WMA (varierende DRM-støtte).
Overføringsmetode: USB2 via innebygd port, samt programmet SonicStage.
Radio og diktafon : Nei.
Pris: ca. 500 / 900
Annet: Nei

Sony viste nylig hvordan en virkelig god mp3-spiller skal være, med den glimrende modellen NW- A806. Men samme selskap har en del skjeletter i skapet. E002F har vært på markedet en stund. Med den er vi tilbake i steinalderen, og blir minnet om Sony-spillere vi helst vil glemme.

Billig stil
Man kan kanskje se på E002F som et forsøk på å bringe litt stil og klasse til den "kjedelige" biten av mp3-markedet. De billigste mp3-spillerne var lenge bare avanserte minnepinner med et par knapper som gjorde at de kunne spille av musikk.

E002F er langt fra noen Rolls Royce, men er i det minste penere enn de fleste av konkurrentene i denne prisklassen. Den har runde, behagelige linjer, speilaktig plastoverflate, og metall-fargede knapper. Skjermen ligger usynlig under overflaten, og kommer først til syne når du bruker spilleren. Dette er imidlertid et triks vi har sett før, og det hever ikke lenger noen øyenbryn.

Sterkt skall, svakt innhold
E002F virker som den tåler en omgang juling. Den er meget vanskelig å lage riper i, knappene gir god respons, og det er ingenting som sitter løst. En ganske solid plasthette dekker den innebygde USB-porten.

Når man ser på spesifikasjoner i forhold til størrelse er det imidlertid åpenbart at E002F begynner å bli gammel. Den er lett, men ganske fyldig i forhold til andre spillere med like stor kapasitet. Knappene er ganske små, og vil være vanskelige å bruke for gamle, eller personer med litt store fingre.

Den er ingen ventetid i menyer eller under oppstart. Dette skulle bare mangle når menysystemet er så enkelt. Det som overrasker, og trekker ned, er at det er litt ventetid fra du trykker på Play til sangen faktisk starter. Vi har etterhvert blitt vant til at slikt skjer umiddelbart.

E002F tåler en del.
E002F tåler en del.

Gode bruksanvisninger
Med i boksen ligger det helt nødvendigste: Et par øreplugger, bruksanvisninger på en rekke språk, og CDen med programvare. Bruksanvisningene er meget gode. De har illustrasjoner og oversiktlig tekst. Dette står i sterk kontrast til en del andre produsenter, som bare kverner ut noen lefser på chinglish, og lar det bli med det.

Ingen kabler er nødvendig for E002F, ettersom den kan plugges direkte inn i USB-porten på datamaskiner.

Fortidsmenyer
Skjermen er en av ulempene med E002F. Den er ørliten, dekker bar en brøkdel av fremsiden av spilleren, og har bare en tekstlinje. Dette sparer helt sikkert batteri, men gjør bruk av spilleren tungvint.

Menyen er ikoner hjulpet av tekst.
Menyen er ikoner hjulpet av tekst.

Det er ikke noe galt med menyene som sådan. De har relativt forståelige ikoner, som er supplert med tekst på de rette punktene. Innstillingene ligger i et logisk hierarki. Hver gang du har bladd gjennom meny-listen og kommer tilbake til det første punktet, kommer det et lite pip fra spilleren.

Musikkbiblioteket er også ordnet på en forbilledlig enkel måte. Du kan velge om du vil bla gjennom etter artist, album eller sang. Det er også enkelt å bytte mellom disse kategoriene underveis. Skal man først ha en spiller med kun en linje på skjermen, er dette en bra måte å gjøre ting på.

Likevel, det hjelper ikke når dette er ting konkurrentene har lagt bak seg for flere generasjoner siden. Vi har blitt så vant med farger og store skjermer selv på små spillere nå, at E002F rett og slett ikke når opp, samme hvor godt den fungerer.

USB-gimmick

Sony har hatt en tendens til å bruke sine egne kabler i stedet for standard USB-kabler, og dermed gjort filoverføring vanskelig. Stor var derfor gleden over den innebygde USB-porten, som gjør det enkelt å koble til spilleren hvor som helst. Gleden var kortvarig.

For å overføre musikk er du avhengig av at Sonys program SonicStage er installert på den aktuelle PCen. Dette programmet er tregt og uoversiktelig (og har vært det i snart to år, tross stadig nye versjoner). Det er ikke så mange andre enn Sony-eiere som har det installert på sin PC. Det er vanskelig å finne den nyeste versjonen på nettet.

I det hele tatt kunne Sony ha spart seg USB-porten. Så ubrukelig som den er nå blir den bare en gimmick.

USB-porten blir bare en gimmick.

 

Funksjoner og praktisk bruk
Knapper er noe Sony stort sett har vært flinke på. De har ikke falt for den tvangstanken enkelte produsenter ser ut til å ha om at man MÅ bruke trykkfølsomme plater. På flash-spillerne sine har de imidlertid dratt dette for langt tidligere, og gjør det også denne gangen.

Knappene på E002F ligger strødd på tre sider av spilleren, noe som gjør det unødvendig komplisert å bruke spilleren. Spesielt volumknappene på baksiden er vanskelige å nå. En vanlig, femveis-navigasjonstast hadde løst hele problemet, og gjort at hele spilleren kunne styres med tommelen.

Radioen på E002F var skuffende. Den hadde vondt for å finne kanaler på autosøk, og skurret en del. Lyden under musikkavspilling var imidlertid god, slik tilfellet nærmest alltid er med Sony.

På 512 MB-versjonen vår gikk det greit å bla i musikkbiblioteket selv på den lille skjermen. Ved å veksle mellom å bla i artist/album/sang, finner du fort det du ønsker. Vi tror imidlertid dette kan være litt slitsomt på 2 GB-versjonen, med fire ganger så mange sanger.

 

Sony NW-E002F   Les mer »

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Januar 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen