Test

Sony Alpha A230

Med sine siste speilreflekskameraer virker det som om Sony forsøker å samle både sitt gamle publikum av motebevisste og tech-friks, og den mer tradisjonelle fotografen. Inni finner vi tre relativt streite begynnerkameraer, men med innpakningen klarer Sony igjen å skille seg ut, og det er en strategi som nok vil hjelpe på salget, like mye som kameraenes fotografiske egenskaper.

Sony har altså sluppet tre nye kameraer: A230, A330 og A380. Disse tar over for A200, A300 og A350. Vi har nylig testet A380, og tar nå for oss den minste og rimeligste i rekken. A330 er i prinsippet en A230 i en A380-kropp, og de to testene vil derfor gi et innblikk i ytelsen også til det tredje kameraet.


Fysisk


Det er grepet som har gjennomgått den største forandringen for A230 og dens to søsken. Fra tradisjonelt, rundt og omfangsrikt på tidligere versjoner, til kort og nærmest pyramideformet. Det er kortere og rundes ned lavere enn hos andre kameraer, slik at det muliggjør mer bevegelighet vertikalt i forhold til brysthøyde. Med sin manøvrerbare skjerm fungerer designet bra for A330 og A380, men for A230 mister det noe av sin funksjon. Med tung optikk vil nok mange likevel finne kameraet litt ubalansert. Heldigvis har Sony bedret blitshøyden betraktelig på sin nye kamerarekke.

Kommer du fra kompaktkamera vil nok Sonys overgang til SD-kort være kjærkomment. De som skal oppgradere fra for eksempel A200 eller bytter fra et annet merke, er nok ikke like glade for å måtte skifte ut alle CF-kortene sine. Sony ønsker tydeligvis å rendyrke A230, A330 og A380 som begynnerkameraer. Batteriene har blitt lettere, men yter også dårligere. Og det er dumt: På batteri har Sony nemmelig ligget langt foran konkurrentene.


I bruk


Den største utviklingen siden A200 har foregått i det ytre. Av innstillinger er mye ved det samme, og sammenlignet med konkurrerende begynnerkameraer er A230 bra utstyrt, med det meste vi får hos A330 og A380, inkludert kreative innstillinger for bildestiler som du kan definere selv. Vi merker oss forøvrig den samme nedstrippingen av hvitballansejustering i Kelvintemperaturer og WB-bracketing. Innebygget bildestabilisator er fremdeles et pluss.

Autofokus er omtrent så rask som tidligere, helt ok, men dette avhenger også av optikken. A230 er sammenlagt ca like rask som forgjengeren, omtrent på gjennomsnittet i seriefotografering, unntatt i RAW, der det ligger litt over gjennomsnittet. Å zoome inn på bilder under tilbakespilling er blitt tungvint for A230 som for A380. At fokuspunkt nå må velges fra den såkalte Fn-menyen gjør bruken av kameraet mindre effektiv, og er et skritt tilbake fra tidligere modeller som hadde dedikerte knapper til dette. Egen knapp for hvitbalanse hadde også vært greit. Ellers er menyene blitt mer brukervennlige med korte instruksjoner om de forskjellige innstillingene som følger deg gjennom menyene - på norsk hvis du vil.


Bildekvalitet


Mens Alpha A350 i stor grad befestet Sony i speilrefleksmarkedet også i begynnersjiktet, nådde den aller rimeligste modellen A200 ikke helt opp. Med A230 ser det ut som ting har bedret seg omtrent til nivå av A380, selvsagt minus oppløsningen, som i visse tilfeller gir storesøster et fortrinn. Selv om bildekvaliteten er litt bedret, sliter nemlig Sony fremdeles med betydelig støy ved høy ISO, og der bevarer A380 litt mer detaljer. Skutt i JPG ligger resultatene nær opptil råfila, selv om du vil ha større spillerom for oppskarping fra sistnevnte. Den gledelige nyheten er at hvitbalansen virker mer presis, og at testbildene viser en betydelig bedring i dynamisk omfang. Men igjen: Fra ISO 400 ser vi dessverre Sonys karakteristiske, klumpete ansamling av korn.


Oppsummering


 
  Lettere kamerahus
  Dårligere batterikapasitet
 
  Bra bilder ved lav ISO og bedre dynamisk omfang
  Fremdeles støyproblemer ved høy ISO
 
   Blits er endelig høy nok
  Ny design gjør kameraet lettere å glippe
 
  Kreative innstillinger gir god kontroll i JPG
  Hvitballansejustering i Kelvin er fjernet


Konklusjon

Der Sony A380 gjør noen viktige men mer moderate forbedringer i det bildemessige sammenlignet med Sony A350, er forbedringene mer merkbare hvis vi ser på bilder tatt med A200 og A230. Dette gjelder dynamisk omfang og hvitbalanse, og en litt bedre prosessering av støy ved høyere ISO-tall. Bildekvaliteten minner om det vi ser hos A380, men som sagt minus oppløsningen. Økningen av blitshøyden er også her en velkommen oppgradering. Det nye designet fungerer best for A330 og A380 som i større grad nyttegjør det spesielle grepet for fotografering med skjermvisning (live view). Sett under ett virker de tre foregående modellene likevel en tanke mer sympatiske med en generelt sett bedre ergonomi, bedre batterikapasitet og et litt mer avansert spekter i hvitballansejustering, og egne knapper for valg av fokuspunkt. De var ikke bare rimelige, men tilbød også noe for de litt mer seriøse brukerne. For Sony vil spissingen de har foretatt sikkert hjelpe dem å posisjonere seg i speilrefleksmarkedet, og nok besnære nye kjøpere. Og bildekvaliteten kan fint konkurrere med de fleste. Men et litt mer seriøst spesifisert kamera, ville nok gi enda mer trofaste kunder på lengre sikt.

Les hele testen her.


Bildegalleri

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.


Sony Alpha DSLR-A230   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen