SNIKTITT: Call of Duty: Modern Warfare 3
Sniktitt

Call of Duty: Modern Warfare 3

LONDON (Gamer.no): Vi har vært i London for å se det som utvilsomt blir en av høstens massive storselgere.

Uhyggelige konnotasjoner

Call of Duty: Modern Warfare 3 plukker opp tråden direkte etter forgjengerens dramatiske konklusjon. Amerika er fullt og helt i krig med Russland, og de fartsfylte kampene fortsetter daglig på amerikansk jord, også i urbane strøk. Task Force 141, eller det som er igjen av Task Force 141, er splittet i alle himmelretninger og medlemmene er hele tiden på flukt.

Under vår presentasjon fikk vi først se et av spillets oppdrag fra kampanjedelen "Black Tuesday" der vi følger Delta Force gjennom et krigspreget og brennende New York. Brettet starter dramatisk med at helikopteret du befinner deg i blir skutt ned. Forslått og forfjamset kravler du ut av helikopteret akkurat tidsnok til å være vitne til at to missiler braser inn i en høy skyskraper over deg. Rundt deg er mye av byen allerede ødelagt, og det kryr av fiendtlige soldater rundt et hvert hjørne.

Det er noe uhyggelig over scenarioet, og tankene går nesten automatisk til bildene vi så på fjernsynsskjermene for snart ti år siden. Den gang ble skyskrapere også målskiver for krigshandlinger, men den gang var det virkelig. Utviklerene har gjort en kjempejobb med å gjenskape følelsen av New York som by, og gjenkjennelige detaljer og bygninger sørger for å skape en følelse av autensistet. Byen brenner, gatene er proppet fulle av sandsekker, forlatte biler og dødende soldater, og Delta Force må bane seg en vei gjennom den russiske fienden.

Det viser seg at teamet skal til aksjemarkedet på Wall Street, hvor russerne har tatt over bygningen fullstendig. Teamet kjemper seg gjennom en uhorvelig mengde av fiender, blant annet med hjelp av en ny type spesialgranat som etter kasting deler seg i flere titals deler, og som ved sprengning ser ut som tjue små flashbang-granater.

Børskrakk

Etter å ha kjempet seg oppover gaten må teamet komme seg gjennom New York Stock Exchange-bygningen, og opp på taket. Nok en gang har Infinity Ward jobbet godt med detaljene, og nok en gang er det en uhyggelig følelse å se det ellers travle aksjebygget være tømt for annet enn skarp, dødelig skuddveksling. De ikoniske runde takskjermene skytes i tusen biter, og aksjepapirer flyr rundt deg som løvblader i vinden.

New York står i brann.
New York står i brann.

Når teamet så endelig har kjempet seg opp til taket blir de beskutt fra alle kanter. Mens kulene hagler over hodene på deg og dine medsoldater får du beskjed om å bruke en flyvende fjernstyrt Reaper-drone for å eliminere motstanden, hurtig og effektivt, med missiler. Du åpner laptopen, og kameraet skifter synsvinkel fra deg til missilen som du så finjusterer mot målet. Missilen slår ned med dødelig presisjon på en gruppe fiender ? alle blir slengt til hver sin kant og dør øyeblikkelig.

Etter å så ha sprengt i stykker målet ?en radiosender på taket ? er det på tide å forlate bygningen via et helikopter. Dette går selvfølgelig ikke etter planen, og du ender opp med å havne i en hesblesende helikopterkamp mellom skyskraperne med dødelige maskingeværkuler som truer med å felle alle involverte på få sekunder.

Etter en lang sekvens med skuddveksling og jaging, får du endelig inn et par velplasserte runder, og fartøyet styrter ned i en halvferdig bygning før det eksploderer i en sky av flammer og sement. En del av den ødelagte bygningen treffer ditt teams helikopter, og plutselig ser det ut som om alt kan gå galt. Du blir hengende ut av helikopteret etter én hånd, klamrende fast til døren, mens helikopteret truer med å riste deg av. Endelig blir du dradd inn i helikopteret, og Delta Force forlater området helskinnet, såvidt det er.

Den største elefanten i rommet på dette tidspunktet er kanskje mangelen på en skademodell i samme stil som det vi har sett i blant annet Battlefield: Bad Company 2 og Battlefield 3. Det ser litt merkelig ut når man fra helikopteret tømmer magasin etter magasin inn i tynne betongpillarer uten at skadene påvirker den skjøre halvferdige konstruksjonen. Alt av ødeleggelse ser veldig kalkulert og gjennomvurdert ut, uten noen form for dynamikk eller tilfeldigheter. Det positive med dette er at sekvensene kanskje oppleves mer dramatiske og visuelt spektakulære.

Togtrøbbel

Det andre oppdraget vi fikk se "Mind the Gap" var også fra kampanjedelen, men utspilte seg ved Londons havneområder. Her er man en del av en gruppe på et hemmelig oppdrag, skjult av natten og regnet. Det eneste vi vet om målet er at vi skal fange «the bad guy». Nøkkelordet er sniking ? man må jobbe seg sakte gjennom brettet, og plaffe ned fienden uten å bli sett.

Selv har jeg stort sett alltid likt de mer rolige snikesekvensene fra de tidligere Modern Warfare-spillene, og det er fint å se at de fortsetter med slike oppdrag. Overgangen fra sniking til jakting er plutselig, og den påfølgende sekvensen får blodet til å pumpe raskere. Dette lover bra for alle som liker slik overdådighet.

Bildene lover sekvenser under vann.
Bildene lover sekvenser under vann.

Når man så etter å ha sneket seg fra bygning til bygning kommer frem til målet, bakpartiet på en stor varebil, viser det seg at «the bad guy» er forsvunnet og bagasjerommet er tomt. Med ett flyver det kuler rundt deg fra alle kanter. Fienden har lurt teamet trill rundt, og det kan virke som om alt er tapt. Men så får du plutselig hjelp fra luften: et helikopter med flomlys dukker opp og meier ned alle fiendene, slik at du kan løpe etter oppdragsmålet.

Til slutt kommer du og resten av teamet til et tog der oppdragsmålet befinner seg, men det er for sent; toget kjører avgårde. Du hopper inn i en bil sammen med dine kollegaer, og kjører like greit på skinnene etter toget, mens dere febrilsk prøver å ta det igjen.

Det hele blir til en spektakulær sekvens. Skuddvekslingene er vanskelige siden bilens sjåfør ikke har helt kontroll. Han prøver å legge seg på siden av toget, men må svinge krapt til høyre i siste liten når et motgående ekspresstog truer med å kræsje inn i bilen front-til-front. Toget og bilen suser forbi en av undergrunnsstasjonene, og forskremte sivile kjemper for å holde seg på bena.

Lyddesignet her virker detaljert, med kuler som suser fra alle retninger, ekspresstog som endrer lyd basert på tunellens lengde, og en eggende dramatisk musikk som alene er nok til å mane frem visjoner om tidspress, stress og hastighetsfokus. Infity Ward har blitt mestre på å gi slike påvirkningskraftige sansbare tilbakemeldinger som dette gjennom lyd, og det er vanskelig å se for seg at resten av spillet skal by på noe dårligere.

Spektakkel, spektakkel og mer spektakkel

Ved siden av deg kommer enda en bil kjørende opp mot toget for å prøve å nøytralisere fiendene, men ender opp med å tippe over og kræsje inn i toget og undergrunnsveggen. Sjåføren i din bil ser sin sjangse, og prøver også å komme nært innpå toget. Han ender opp med å miste kontroll på bilen fullstendig, og bilen tipper over og ruller bortover skinnene før alt blir svart.

Det er ingen tvil om at Infinity Ward og Sledgehammer Games forsøker å overgå forgjengerens spektakkelscener. Realisme er tydeligvis avleggs, her er det store eksplosjoner, jetfly mellom skyskraperne og togjaktsekvenser som i all sin overdådighet overgår virkeligheten. Alt er så adrenalinfylt, eksplosivt og massivt at jeg ble sittende med hjertet i halsen nesten hele tiden. Det hele føltes utmattende, både på godt og vondt.

Samtidig begynner det å bli tydelig at spillmotoren ikke er flunkende ny lenger, selv om de har finpusset en del på noen av effektene. Joda, eksplosjonene er massive, og ødeleggelsene er spektakulære, men rent detaljmessig klarer det ikke å nå helt opp til det vi har sett fra blant andre Battlefield 3 i det siste, og utviklerens stadige ambisjoner om å låse bilderatioen til 60 bilder i sekundet gjør nok at man må ofre litt på akkurat disse områdene.

De mer rolige snikoppdragene er også representert.
De mer rolige snikoppdragene er også representert.

På den andre siden kan man anta at de bygger videre på den utmerkede kontrollfølelsen som Call of Duty-spillene har finslipt år etter år, en spillfølelse som er oppstått blant annet på grunn av låsingen av bilderatioen til 60 bilder i sekundet. Og er det noe Call of Duty-serien ikke har råd til å ofre er det nok akkurat denne innarbeidede stabile kontrollfølelsen som så mange, inkludert undtertegnede, har lært å elske.

Konklusjon

Etter å ha sett to av brettene fra kampanjedelen sitter jeg igjen med en følelse av at Infinity Ward og Sledgehammer Games har prøvd å overgå seg selv med større eksplosjoner, flere adrenalinfylte og spektakulære sekvenser, og en videreføring av de intense oppdragene. På nåværende tidspunkt virker det som om kampanjedelen byr på et større, bedre, raskere og sterkere Call of Duty.

Likevel kan det bli en tung høst. Konkurenten DICE står klar til å gå direkte i strupen på Call of Duty: Modern Warfare 3, og vil utvilsomt peke ut enhver feil og sin egen grafiske overlegenhet så ofte de kan.

Det er også viktig å huske at vi ikke har sett noe av flerspillerdelen enda. Vi har fått bekreftet at min personlige favorittmodus fra forgjengeren "Spec Ops" kommer tilbake, men har ikke fått vite en eneste detalj om hva som er forandret og ikke forandret.

Og det er akkurat på flerspillerdelen, som ingen enda vet noe om, at Call of Duty: Modern Warfare 3 kan overraske stort. Kampanjedelen har egentlig aldri kunne gjort noe annet en å stadig overgå seg selv, igjen og igjen, og det kommer den utvilsomt til å fortsette å gjøre. Det er nok bare å forberede seg på adrenalinfylt spektakkel som vil true med å sprenge hjertet når spillet kommer den 8. november i høst.

Spillet ble sett under et arrangement holdt av Activision i London. Turen og oppholdet ble dekket av Activision.

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen