Slik lever vi i 2035

Det er If Skadeforsikring som legger fram sine beregninger for framtiden, og de har fått eksperter på ulike områder til å komme med sine spådommer for framtiden.

If bruker disse tallene for å spå om hvordan forsikringsmarkedet kommer til å bli i framtiden, hvilke trusler vil vi ønske å forsikre oss mot, men det er interessant lesning for resten av oss.

Hvordan skal vi bo?



De siste årene flytter stadig flere nordmenn inn til storbyene, og denne trenden vil bare fortsette framover.

- Man trodde at Internett ville frigjøre oss fra storbyen. At vi i større grad ville jobbe fra distriktene. Men vi ser at menneskene søker det sosiale liv, opplevelsene og kreativiteten som ligger i den tette by, sier Niels Bøttger Rasmussen ved Copenhagen Institute for Future Studies til Ifs årsrapport.

Han mener framtiden vil bringe flere høyhus, flere grøntområder, hus som er selvforsynte med energi, fleksible boliger, intelligente hus og flere bygg i tre.

Såkalte passivhus, hus som selv produserer den energien de forbruker, kommer til å bli standard om 30 år, og fjernstyring av temperatur, kjøkkenutstyr og varme blir vanlig. I tillegg vil endrede familieforhold tvinge fram fleksible boliger som lar oss justere rominndelingen etter antall barn, sesonger og eventuell skilsmisse.

Klimaendringer gjør at vi må lage flere grøntområder i byene, også for å hindre flom og oversvømmelse, mens nye byggeteknikker gjør at også høyhus kan bygges i tre. Det er mer miljøvennlig enn bygg i sement og betong.

Hvordan skal vi jobbe?



Åpne grenser, ny teknologi og en stadig eldre befolkning endrer arbeidsmarkedet framover, og arbeidsgivere som ønsker å være attraktive i 2035 bør fokusere på fleksibilitet, mener Daniel Salzer, analytiker i Kairos Future i Sverige. I tillegg kommer høyteknologisk utstyr til å erstatte menneskelig arbeidskraft, minske reiser og installasjonstid.

Ifs eksperter har identifisert fem nye yrker som vil være vanlige i 2035: Personlighetskoordinator, migrasjonsrådgiver, aldersrådgiver, IT-spesialist for bil og erfaringsstrateg.

Sistnevnte skal hjelpe geografisk spredte medarbeidere å finne løsninger i felles databaser, drive support og utarbeide strategiforslag. En migrasjonsrådgiver kommer til å hjelpe den aldrende arbeider med skreddersydde språkkurs, boliger og kulturutdanning, mens aldersrådgiveren skal hjelpe 80-åringer og 20-åringer å jobbe sammen. Personlighetskoordinatoren jobber med å ivareta hver enkelt medarbeiders unike personlighet i organisasjoner, mens IT-spesialisten på bil blir nødvendig med stadig mer avanserte kjøretøy hvor oljeskiftet er erstattet med programvareoppgradering.

Hvordan blir transporten?



I dag sitter vi i bilkø til og fra jobb, eller bruker kollektive transportmidler som ofte ikke er i rute, eller som bare går på bestemte tidspunkt. I 2035 tror transporteksperter på sammenkoblede biler i biltog, mye gågater i sentrumsområder, underjordisk trafikk, førerløse transportsystemer, nye flytyper og flere bompengestasjoner.

Biltog reduserer bilkøer og er drivstofføkonomisk fordi sammenkoblede biler skaper mindre luftmotstand, mener Henrik Gudmundsson i Danmarks Transportforskningsinstitutt. Han tror ikke personbilene forsvinner, men at bruken blir begrenset til kjøring utenfor byene og gjerne som del av en bilpool – ikke som privat eiendom.

Dosent Petri Tapio, spesialist på trafikkspørsmål ved det finske instituttet for framtidsforskning, tror kjøretøyene blir mindre og at vi får ulike hybrider mellom sykler, mopeder og biler, for eksempel sykler med frontrute for bedre beskyttelse av syklisten og mopedbiler for transport i byområder.

Hvordan vil teknologien påvirke oss?



Økt digitalisering og større overvåkningsmuligheter er noen av utfordringene i 2035. Det vi i dag kaller privatliv kommer til å gå gjennom en radikal og gjennomgripende endring, mener Jon Bing, professor i rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo.

Han identifiserer tre ulike former for overvåkning: Hard overvåkning er når stat og politi bruker overvåkningskamera, ansiktsgjenkjenning og avlyttingssystemer i kampen mot forbrytere og terrorister. Myk overvåkning er når IT blir brukt for å effektiviserte og forbedre stellet av gamle og syke, mens den tredje formen er et mellomsjikt hvor kommersielle interesser kartlegger hvordan og hva vi handler for å gjøre reklamen rettet direkte mot enkeltpersoners preferanser.

Anna Kiefer fra Kairos Future i Sverige tror det ikke blir staten som overvåker oss. – I framtiden kontrollerer alle hverandre, sier hun. Denne trenden ser vi allerede i dag, hvor vi på sosiale nettverkstjenester som Facebook legger ut bilder, informasjon og personlige opplysninger om oss selv tilgjengelig for alle.

Også kriminaliteten kommer til å endre seg i takt med at samfunnet blir stadig mer digitalt. Identitetstyveri, forfalskning av biometriske systemer som fingeravtrykk og hornhinne-scanning, kyberterrorisme og webkapringer er allerede i dag reelle trusler, og blir bare mer framtredende de neste 20 år.

Men det er ikke bare utfordringer og trusler vi kan vente oss i framtiden. I 2035 tror ekspertene at sensorer i kroppen kan overvåke helsetilstanden vår og analysere det minste lille host for å finne ut om noe er galt. Hjemmehjelptjenesten blir individuelt skreddersydd ved hjelp av sensorer som sjekker om bestemor har kommet seg ut av sengen denne morgenen, og om dietten mangler viktige mineraler.

Hva trodde fortiden om framtiden?



På Ifs pressekonferanse var også Thomas Hylland-Eriksen, professor i antropologi ved Universitetet i Oslo, til stede og foredro om risiko, fortiden og framtiden. Han fortalte om en ny akademisk gren - paleofuturologi, eller studiet av hvordan man i tidligere tider trodde framtiden ville bli. På 1800-tallet hadde man en forestilling om at mennesket kom til å bygge storbyer under vann og ha rullende fortau slik at man slapp å gå fra butikk til butikk i byen. På 50- og 60-tallet var forestillingen om at hele hus kom til å bygges i plast, og hytta ville ligge på månen bare et par tiår unna.

Så får vi se hva framtidens paleofutorologer har å si om hvordan vi trodde framtiden ville bli i 2008. Det er helt sikkert at vi nok har bommet på noen viktige spådommer.

Norges beste mobilabonnement

Mai 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Chili Large 10 GB


Jeg er superbruker:

Chili X-Large 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen