Guide

Slik finner du billigst student-TV

Med sommerferien ebbende ut er det tid for mange ivrige studenter å starte en ny sesong, der hardt arbeid og beståtte eksamener skal resultere i en jobb. Studietiden er for mange en tid med begrensede midler, og den de store innkjøpene kan ofte være en utfordring finansmessig.

Tiltross manglende kapital, ønsker alle de fleste studenter en TV – aller helst en flatskjerm, som kan dekke behovene, være seg ren TV-titting, PC-bruk eller konsollspilling. Her er en guide som gir deg noen tips om hvilken TV du bør velge, forslag til gode kjøp, og hvordan du sammen med flere medstudenter kan gjøre studenttiden billigere.

Når du skal kjøpe seg en ny TV er det mange ting du på forhånd kan ta stilling til, slik at du får færre skjermer å velge mellom, dagen du skal ut å gjøre innkjøpet.

Hvor stor TV bør du ha?
Først og fremst vil prisen være avgjørende for hvilken TV du kan kjøpe deg, og prisene på flatskjerm har falt nokså mye, slik at du kan få deg en nokså stor flatskjerm i dag, men det er viktig at størrelsen ikke blir for stor.

En gylden regel er å regne en meter avstand per ti tommer størrelse på flatskjermen, gitt at du har en signalkilde som er analogt. Det vil da si at om du kjøper en 40-tommers TV, bør sitteavstanden til denne skjermen være rundt fire meter. Så kan du da selvfølgelig minske denne avstanden, i tråd med signalkildens kvalitet og oppløsning.

En 50-tommers flatskjerm på en bitteliten hybel uten digital-TV er med andre ord ingen god ide.

Plasma eller LCD?
En evig diskusjon er plasma eller LCD? Vel, det vil alltid være hver enkelts preferanse, men begge teknologiene har forskjellige styrker og svakheter, som kan hjelpe deg å finne den teknologien som passer ditt bruk.

Plasma har lang fartstid i Norge, og har vært å finne i butikker siden det seine 90-tallet. Teknologien er kjent for å ha veldig godt kontrast- og sortnivå, noe som gjøre den til en god følgesvenn for filmelskere, hvor plasma først og fremst har sin styrke. Disse skjermene er ikke fult så godt egnet som LCD hva PC eller konsollbruk gjelder, men de kan brukes til det også. Bare husk at plasma-teknologien kan fastbrenne seg, om for eksempel et pausebilde blir stående på i for lang tid. Med fastbrenning menes det at du kan skimte pausebilde når skjermen for eksempel viser et helt hvitt bilde. Plasmaskjermene er også en del tyngre enn LCD-skjermene, slik at du må påse at du fester eventuelle veggfester i reisverk når den monteres på vegg. Plasmaskjermene på markedet i dag starter som regel på 42 tommer og beveger seg over 60 tommer i størrelse.

Mange mener at LCD er den beste allrounderen, der du kan benytte skjermen til det meste med hell. Riktignok vil ikke de billigere skjermene kunne hamle opp med plasma på sortnivå eller kontrast, men er til gjengjeld lyssterk, og takler opplyste rom og direkte sollys bedre enn plasmaen gjør. LCD egner seg også godt som PC-skjerm, eller til konsollspilling. Skal du klare å matche sortnivået til enn plasma bør du ta en nærmere titt på de nye LED-LCD-skjermene som nå har kommet på markedet. Med en ny type bakgrunnsbelysning klarer disse skjermene å knappe innpå forspranget plasmaskjermene har hatt siden flatskjermen så dagens lys. Skal du henge skjermen på veggen er også LCD-skjermene generelt lettere enn plasmaene, og spesielt lette er de nye LED-LCD-apparatene.



Forskjellige funksjoner på TV-er.

Hz
Om du skal gå til anskaffelse av en flatskjerm vil du komme over uttrykkene 100- og 200Hz. Hz er en måleenhet for frekvens, og sier noe om antall svingninger (hendelser) per sekund. Tradisjonelle TV-sendinger viser deg 50 bilder per sekund i interlace, hvilket betyr at du får 50 halve bilder. Grunnen til at vi bruker 50Hz bildefrekvens stammer tilbake til de eldre bilderørs-TV-ene, som brukte strømnettet (som også er 50 Hz) til å justere bildet, slik at det ikke rullet. Noen husker nok sikkert tilbake i tid da man måtte skru bak på TV-en for å få bildet til å slutte å rulle. Skjermen tegner da det resterende halve bildet, slik at du får 50 hele bilder (50 Hz).

Kjøper du en 100Hz flatskjerm, vil skjermen legge til fiktive bilder. Det betyr at skjermen regner ut og legger inn bilder mellom de reelle bildene, slik at du får dobbelt så mange bilder per sekund. Du vil da få et raskere og mer ”flyttende” bilde. Skjermene viser da i 100Hz, gitt at signalet den får er 50Hz. Du kan nemlig også få skjermer til å vise i 96Hz ved bruk av en 24p-film, og 120Hz ved bruk av en NTSC-kilde.

Det finnes også skjermer på markedet med 200Hz-teknologi. Disse skjermene jobber på samme måte som de nevnte 100Hz-skjermene ovenfor, men legger da altså til tre fiktive bilder mellom et reelt bilde, i stedet for ett, som 100Hz-teknologien gjør.
Fordelen med skjermer med 100- eller 200Hz er at de egner seg bra til å se på bilder med raske bevegelser, som for eksempel idrett og konsollspill. For filmelskere er det nødvendigvis ikke noe pluss at skjermen har 100- eller 200Hz, men på flere TV-er kan denne funksjonen slås av, slik at 24 bilders filmen kan nytes til det fulle.

Oppløsning
Med de nye flatskjermene har oppløsningen, eller antall punkter i bildet økt. Både HD-ready og Full HD er betegnelser du kanskje har hørt om, men kanskje ikke vet forskjellen på.

Forkortelsen HD står for High Definition, en digital-TV-standard som er på full fart inn i de norske hjem via HD-dekodere. HD kommer i tre forskjellige oppløsninger, i form av 720p, 1080i og 1080p. Oppløsningen 1080p betegnes også med uttrykket Full HD.

720p oppløsningen gir et bilde med 1280x720 punkter, mens 1080i og 1080p begge har 1920 x 1080 punkter. Bokstavene bak tallene forteller deg om de horisontale linjene som er i et bilde oppdateres enten i sin helhet per gang (progressivt) eller annen hver linje per gang (interlaced), altså om det vises i hele eller halve bilder.

Om du har planer eller allerede har en Blu-ray-spiller, eventuelt en konsoll eller PC som sender bilder i 1920 x 1080 punkter, kan det være fordel om du kjøper deg en skjerm med Full HD (1080P) for å få full uttelling av grafikken fra maskinen du kobler til. Hvor stor forskjell du ser på grafikken avhenger av størrelsen på skjermen, slik at du enklere ser forskjell på kvaliteten på en 50 tommer kontra en 32 tommer.

Billigst mulig
Etter å ha fått et bedre innblikk i hva du eventuelt trenger og har behov for, er neste steg å gå til innkjøp av en skjerm. Det lønner seg da å ta en kikk både i butikker og på nett, selv om nettet normalt sett er billigere, forekommer det også gode tilbud i butikker, og kanskje kommer du over en demo modell eller en b-vare, som selges til en gunstig pris.

Fordelen med internett er at du enkelt kan benytte prissøketjenester for å finne prisene hos de forskjellige aktørene, på modellen du har sett deg ut. Husk bare at det kommer eventuelle frakt- og ekspedisjonskostnader i tillegg.



Priseksempler på flatskjermer

Vi har tatt et søk på nett og funnet noen modeller som kan være et tips til ny skjerm på studentrommet. Her kommer tre forskjellige flatskjermer, med forskjellige størrelser, teknologi og utstyrsnivå.

Er du ute etter en billig, men til prisen en god utstyrt 32toms flatskjerm, kan du ta en nærmere kikk på Samsungs LE32B355. Skjermen er HD-ready, og har støtte for MPEG 4 og innehar for eksempel 2 HDMI-kontakter. Denne skjermen får du ned i 3500 kroner på nett.

Flatskjermer blir stadig større, og ønsker du deg en rimelig 40-toms stor flatskjerm, kan Samsungs LE40B535 være et godt alternativ. Skjermen håndterer Full HD, samt har høy kontrast, MPEG 4-støtte og godt med tilkoblinger. Denne modellen kan du få kjøpt på nett til under 6000 kroner.

Er budsjettet litt stramt, men allikevel kan du tenke deg en større skjerm, som i tillegg bør kunne vise Full HD og ha bra med tilkoblingsmuligheter? Da kan LGs 50 tommer store 50PS3000 være et godt alternativ. Skjermen håndterer 1920 x 1080 punkter, har 100 Hz-panel og tre HDMI-kontakter. Denne skjermen kan bli din for under 8500 kroner på nett.

NB! Husk å benytte et galvanisk skille ved bruk av flatskjerm. Dette skillet forhindrer mulig brannfare i skjermen, og settes inn mellom antennekabelen og vegguttaket.



Del på utgiftene

I flere tilfeller er det vanlig å dele rom sammen med andre medstudenter, og en mulig plassmangel kan sette begrensning for hvor mange skjermer man kan ha i et felles oppholdsrom.

Dette kan være en gylden mulighet til å fordele utgiftene på flere. Har du en god kamerat eller bekjente du deler hybelen sammen med, kan det være en god mulighet til å spleise på en skjerm, og dele på abonnementskostnader.

Tilbehør
Med flatskjermen vell på plass, kan det melde seg behov for tilbehør og ekstrakomponenter, som for eksempel en Blu-ray- eller DVD-spiller, spillekonsoll, PC eller manglende kabler.

Har du en Full HD skjerm, og ønsker å få se filmene i samme oppløsning, er en Blu-ray-spiller en god løsning. Det har etter hvert kommet mange eldre titler i den høye oppløsning, samt at brorparten av dagens nye filmer også er å finne i formatet. I tillegg til å gi syl skarpe bilder på Blu-ray, blir også de gamle DVD-filmene dine oppskalert, slik at også de får bedre bilde enn tidligere.

Er du ute etter en spillekonsoll, og kanskje samtidig ønsker Blu-ray-funksjon, gir Playstation 3 deg i både pose og sekk. Riktignok er ikke Blu-ray-spilleren like god som de beste enkeltstående spillerne på markedet, men holder allikevel høy standard. De nye Xbox-modellene kommer også nå med HDMI-tilkobling, slik at du også her kan spille spill i Full HD (fungerer også godt med komponent, bare husk at denne kabelen ikke sender lyd). For et mer aktivt konsollspill anbefaler vi Nintendo Wii, som engasjerer deg til ett mer fysisk spillemønster.

Laptopen blir for den viktigste kompanjongen i kampen for gode karakterer, og her finnes det utallige modeller på markedet. På samme måte som flatskjermer, lønner det seg å kartlegge behovet på forhånd, før man går ut på jakt etter det beste tilbudet.

Uansett hvilke komponenter du ender opp med å benytte på den nye flatskjermen din, er kabler helt essensielt for å oppnå bilde eller lyd. Av kabler finnes det jo utallige prisvarianter, men vi anbefaler å gå opp et hakk i prisklasse fra det aller billigste.

Priseksempler på tilbehør:
Blu-ray-spillere har utviklet seg mye siden teknologien først ble lansert, og per i dag er det profil 2.0 som er gjeldene, og for å kunne utnytte fremtidige tilleggstjenester er det obligatorisk å ha en spiller med denne profilen, og som i tillegg har tilkoblingsmulighet til internett. Et eksempel på en modell som har disse funksjonene og har en lav pris er Samsung BD-P1580. Prisen på denne spilleren ligger i underkant av 1700 kroner på nett.

Spillekonsoller er også et must for flere studenter, og i våre prissøk kommer en ny Playstation 3 på rundt 3000 kr på nett, men også her kan det være verdt forsøket å søke litt på bruktmarkeder som finn.no, zett.no eller qxl.no for kanskje å spare noen hundrelapper på konsollen, og i tillegg kanskje få med noe ekstra utstyr eller eventuelle spill på kjøpet.

Xbox finnes jo i forskjellige prisvarianter, der du får den enkleste modellen for rundt tusenlappen, og den høyest spesifiserte modellen til rundt 2 500 kroner. Også her kan et søk på bruktmarkeder være besparende, men husk uansett hvilken konsoll du kjøper brukt å påse at du får med kjøpskvitteringen. Den kan bli god å ha dersom en eventuell produksjonsfeil skulle oppstå med produktet og det må sendes inn for reparasjon. Nintendo Wii kan du få kjøpt for litt over to tusen kroner på nett.

Når det kommer til laptop, er det nokså forskjellig hva slags preferanser eller bruksområder man trenger den til. Men på markedet i dag er det fult mulig å få en godt spesifisert maskin med rikelig med RAM og harddiskplass til under fem tusen kroner, som er moderne og kraftig nok til å bistå deg gjennom noen år med studier. Om du ønsker mindre maskiner, er det også en god det mini-laptoper på markedet, som dog ikke klarer å håndtere spesielt mye grafikk, men som gjør en solid jobb som skrive og surfemaskin.

Kabelpriser varierer mye, men som tidligere nevnt anbefaler vi å gå opp en knepp på stigen hva pris gjelder, for å få en god kvalitet. HDMI-kabeler anbefales fremfor alt der apparatene du benytter har det. Denne overføringen er helt digital og sender både lyd og bilde, også i HD-kvalitet.
Kanaler og leverandører

Som oftest blir flatskjermen brukt til en ren TV-titting og i den forbindelse kan du ha behov for en leverandør, som gir deg de fotballkampene eller filmene du ønsker.
I Norge er det meste blitt digitalisert av TV-overføringer, slik at du stort sett får god kvalitet på bildene på flatskjermen. Det finnes flere muligheter for å ta inn signaler, og de mest vanlige er via en ute- eller bordantenne (RiksTV), kabel, parabol eller internett.

Flere steder vil det nok ikke være mulighet for å kunne henge en parabolskål på veggen, eller kanskje er det kabeltilkobling i huset du skal leie i. Her gjelder det å finne ut hvor mye penger du ønsker eller kan bruke på TV-kanaler og hvilke programmer du setter mest pris på. Bruk internett til å se hvilke tilbud som finnes, og vi minner om at du med alle TV-eksemplene ovenfor kan ta inn signaler fra både RiksTV og kabel digital uten dekoder.

Tilslutt vil vi ønske lykke til med studiene og jakten på TV med dertil egnet tilleggsutstyr.




Norges beste mobilabonnement

Mai 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Chili Large 10 GB


Jeg er superbruker:

Chili X-Large 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen