Guide
Internett knytter sammen hele verden. (Bilde: 17016084, Istockphoto)

Slik virker Internett

Det er imponerende at det i det hele tatt fungerer.

Det meste av verdens informasjonsflyt i dag går over Internett, og således driver nettet også dagens samfunn. Dette er egentlig ganske imponerende, med tanke på at allmenheten først tok det i bruk på midten av 90-tallet. Men det som ligger bak dagens Internett er faktisk bygget på en teknikk og et system med røtter fra flere tiår tilbake.

Ettersom alt om Internett dreier seg om nettverk, er det umulig å komme utenom TCP/IP. Nå er jo datateknologien full av mer eller mindre forståelige bokstavsforkortelser, men få av dem kan sies å ha hatt like stor innvirkning på verden som akkurat disse fem bokstavene.

TCP og IP står for Transmisson Control Protocol og Internet Protocol. Det høres kanskje ikke spesielt sexy ut, men til sitt forsvar skal det nevnes at det ikke er noen markedsføringsavdeling som har kommet opp med disse navnene.

Disse to er de viktigste kommunikasjonsprotokollene (forklaring kommer) i det som i dag kalles Internet Protocol Suite, eller for å si det på en annen måte: uten TCP/IP er det ikke sikkert vi hadde hatt Internett som vi kjenner det i dag.

Forrige helg bød på trøbbel for Interett-gigantene
Ett lite sekund tok knekken på flere store aktører »

Bombesikker start

Dagens Internett har røtter tilbake til det sene 60-tall, da det amerikanske forsvaret (rettere sagt United States Department of Defense eller US DoD) prøvde å pønske ut et nettverk som skulle kunne overleve en atomkrig (ja det var sånt man tenkte på den gangen) der brorparten av nettverksstrukturen gikk tapt.

I den anledning kom man fram til to prinsipper som fremdeles kjennetegner dagens Internett. Det første er at det er desentralisert, altså at det ikke eksisterer et sentralt punkt som hele nettverket er avhengig av. Det andre er redundans - at enhetene på nettverket er knyttet sammen via flere linjer, og at de ikke er avhengige av å kommunisere over en bestemt linje.

Bildet over er et utsnitt av et "kart" over Internett. Merk at det verken begynner eller slutter - se en mye større versjon her.

Pakker bringer informasjonen

Et annet krav fra US DoD var at signalene skulle kunne bytte rute uten at overføringen ble brutt. For å få til det var det klart at data ikke kunne sendes som en kontinuerlig strøm direkte mellom to datamaskiner, noe som var vanlig på den tiden. Løsningen var å dele opp datastrømmen i små deler, der hver enkelt del ble adressert til mottakermaskinen. Nøyaktig hvordan pakken kom fram var av mindre betydning.

Vi kan i stor grad sammeligne dette med å sende pakker i posten. La oss si du skal sende ti liter melk til din mor, og av vektrestriksjoner bestemmer deg for å dele dette opp i ti pakker med en liter i hver. Av en eller annen grunn går de ut med forskjellige postbiler, og på grunn av et trafikkuhell må noen kjøre omveier, men siden pakkene er adressert ender til slutt likevel alle 10 liter opp hos den rettmessige mottakeren.

TCP/IP for protokoll

Et slikt nettverk der data sendes som pakker krever naturligvis regler for adressering, sending og mottak for at det ikke skal bli kaos, på samme måte som at mottakerens navn skal skrives øverst og ikke nederst i adressefeltet. For et nettverk kalles et slikt regelverk for en nettverks- eller kommunikasjonsprotokoll, og to datamaskiner som ønsker å kommunisere over dette nettverket må bruke samme protokoll (eller se på det som å snakke samme språk).

I forbindelse med det nevnte amerikanske forsvarsnettverket ble en ny protokoll utviklet på begynnelsen av 70-tallet: TCP. Noen år senere ble den paret med en IP-protokollen, og gikk gjennom noen revisjoner fram til TCP/IP versjon 4 på begynnelsen av 80-tallet. Det er denne versjonen av TCP/IP som hovedsaklig brukes i dag, men man har gradvis begynt steget over på versjon seks.

Når det gjelder forskjellen på de to protokollene kan vi grovt sett si at IP konsentrerer seg om hvordan datapakkene kommer seg fra senderen og gjennom nettverket til mottakeren, mens TCP har fokus på den faktiske kommunikasjonen mellom de to datamaskinene.

Gå videre til neste side, så forteller vi hvordan dette får hele Internett til å fungere »

Kommentarer (29)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen