Chrome OS er Google sitt eget lettvekter-operativsystem.
Chrome OS er Google sitt eget lettvekter-operativsystem. (Bilde: Andrea Bruer/Tek.no)

Slik var det å bruke Chrome OS for første gang

Den aller første Chromebooken kom i 2011, med Chrome OS som et billigere og mer funksjonsfattig alternativ til Windows og Mac OS.  

Chrome-nettleseren danner grunnlaget for brukergrensesnittet. Både applikasjoner og data er i skyen – og maskinen kjører derfor bare web-applikasjoner. 

Undertegnede hadde aldri prøvd dette operativsystemet før vi fikk inn Acer Chromebook CB3 til test – og har gjort seg noen tanker og refleksjoner om hvordan det var å miste Chrome OS-jomfrudommen.

I gang på et par sekunder

Det er nesten en surrealistisk opplevelse å fyre opp Chrome OS for første gang for noen som er oppvokst med PC-er og har en ganske klar idé om hvordan et operativsystem skal oppføre seg og se ut, være det seg i Linux-, Windows- eller Mac OS-drakt.

Det er nesten litt som å starte opp en overdimensjonert mobiltelefon: Du har et bakgrunnsbilde, en hjem-skjerm med apper og noen få faste applikasjonsikoner. I et hjørne finner du status for blant annet internett og batteri.

Du trenger ikke å opprette noen ny bruker eller styre med oppsett og instillinger når du starter Chrome OS for første gang – forutsatt at du allerede har en Google-konto. På innloggingsskjermen logger du enkelt og greit inn med din Google-adresse og passordet. 

Få sekunder senere har Google synkronisert all informasjonen de har om deg, og alt fra bokmerker til brukerkontoen din og søkehistorikk ligger klart i Chrome OS. På samme måte som i andre operativsystemer, kan du også velge å ha faste ikoner i docken/startmenyen. Her kan du feste forskjellige apper, for eksempel Gmail, Google Docs – eller en snarvei til å navigere i Google Drive sitt filsystem. 

Ved å trykke på sirkelen nederst til venstre kan du også åpne Google-menyen, som åpner seg midt på skjermen. Her kan du bla deg gjennom alle appene du har installert. For noen krever denne måten å navigere på kanskje et par minutter med omstilling – men det er fort gjort å venne seg til. Det hjelper særlig at brukergrensesnittet stort sett er veldig brukervennlig og ukomplisert, og ikke minst selvforklarende. 

Før du vet ordet av det suser du (vel, i hvert fall jeg) rundt og blar gjennom nedlastede filer i filer-mappen, redigerer bilder i bildeviseren, installerer apper og spill og surfer bekymringsløst rundt på verdensveven og ser på søte kattepuser. Alt som vanlig, med andre ord.  

(artikkelen fortsetter under bildet) 

Nedlastede filer blir liggende i midlertidige mapper. Ellers navigerer du i og åpner alle filer i Google Drive.
Nedlastede filer blir liggende i midlertidige mapper. Ellers navigerer du i og åpner alle filer i Google Drive. Foto: Stein Jarle Olsen/Tek.no

Innstillinger til bry

Det er begrenset hva du kan justere av innstillinger i Chrome, som føles ganske klaustrofobisk. Interaksjonsdesignen er vi heller ikke videre begeistret for.
Det er begrenset hva du kan justere av innstillinger i Chrome, som føles ganske klaustrofobisk. Interaksjonsdesignen er vi heller ikke videre begeistret for. Foto: Stein Jarle Olsen/Tek.no

Men ikke alt er bare fryd og gammen. Noe som for eksempel kan være litt knotete, er å navigere i og justere på innstillinger. 

Innstillingene får du opp på lignende måte som både i Chrome og på en mobiltelefon med Android – du trykker på statusfeltet for batteri og tidspunkt og så videre og klikker deg videre på et tannhjul. Alt vel så langt.

Men når innstillingene først åpner seg, er det en ganske annen opplevelse enn i resten av operativsystemet: Der vi finner fargespreke og tydelige ikoner og enkel navigasjon ellers, er innstillingene utelukkende tekstbasert – svart på hvitt (og tidvis på grå knapper).

Dette er en stor kontrast til for eksempel Windows 10, hvor innstillingene er godt organisert både med tanke på  informasjonsarkitektur og med tydelige, store ikoner.

Søkefunksjonen er heller ikke så veldig god. For eksempel søkte vi etter batteri- og skjerminnstillinger, og for noen som er over gjennomsnittet vant med å løse dataproblemer var det overraskende vrient og frustrerende å finne frem.

En del av forklaringen på innstillings-frustrasjonen kan kanskje være at du rett og slett har ganske begrensede muligheter til å justere på ting i Chrome OS. Du kan for eksempel ikke velge hvor lenge du kan være inaktiv før skjermen skal skru seg av.

Ei heller finnes det noen strømsparingsfunksjon eller forskjellige innstillinger for batteriet. For å få slike funksjoner må du laste ned utvidelser eller apper. Dette tar opp lagringsplass og minne, som gjerne er dyrebare verdier på en Chromebook. 

(artikkelen fortsetter under bildet) 

Chrome OS tar seg godt ut på Chromebooks. Her Acer Chromebook CB3.
Chrome OS tar seg godt ut på Chromebooks. Her Acer Chromebook CB3. Foto: Andrea Bruer/Tek.no

Disse begrensningene i innstillinger ble opplevd som godt over middels klaustrofobisk for noen som gjerne vil ha kontroll over alt og mer til. Særlig hardbarka Linux-brukere vil nok slite litt, for å si det mildt. 

De mest nerdete av leserne vet kanskje allerede at man også laste ned en åpen kildekode-versjon, Chromium OS.

Og om du ikke helt klarer å venne deg til tanken på å gjøre alt mellom himmel og jord i en Google-eid sky, kan du alltids installere Linux på maskinen.

Mest streaming – men også nedlasting

For deg som stort sett strømmer multimedieinnhold duger Chrome OS helt fint.
For deg som stort sett strømmer multimedieinnhold duger Chrome OS helt fint. Foto: Stein Jarle Olsen/Tek.no

En av fordelene Chrome OS-fans liker å trekke frem, er blant annet at man ikke trenger å bekymre seg så mye for virus.

Dette er fordi Chrome OS ikke kan laste ned eller kjøre eksekuterbare filer og programmer. En laptop med Chrome OS kan dermed kanskje være optimalt for dem av dine slektninger som ringer deg annenhver uke for å be deg renske maskinen deres for onde ånder.   

Men frykt ikke: Du kan nemlig laste ned alskens apper, som noen av våre favoritter Dropbox, VLC, Spotify og Word Online. Noen av appene, som for eksempel Dropbox, innebærer at du legger til og "mounter" et eget filsystem i tillegg til Google-filsystemet. 

(artikkelen fortsetter under bildet) 

Du kan laste ned Spotify som en egen app – eler streame direkte i nettleseren i Spotify Web Player, som her.
Du kan laste ned Spotify som en egen app – eler streame direkte i nettleseren i Spotify Web Player, som her. Foto: Andrea Bruer/Tek.no

Ellers er det altså en app for så å si alt ditt hjerte måtte ønske seg: Apper for å gjøre API-utvikling enklere, prosjektstyringsapper, musikkproduksjonsapper, bilderedigeringsapper. I tillegg kan du laste ned flere forskjellige spill – som du gjerne spiller direkte i nettleseren.

Direkte i nettleseren kan du også så klart streame film og tv-serier i for eksempel Netflix og HBO, og musikk i for eksempel Spotify Web Player. Om du er gammeldags og/eller musikknerd med et musikkbibliotek med flertallige tusen filer, kan du laste disse opp i Google Play og spille dem av derfra.

Ellers kan du laste ned og spille av filer direkte fra Google Drive-filsystemet. Filer som lagres lokalt lagres bare midlertidig – ellers er du pent nødt til å lagre dem i Google Drive. 

Brukergrensesnittet er stort sett rent, pent og oversiktelig. Her et eksempel på hvordan det ser ut å være innlogget som gjest.
Brukergrensesnittet er stort sett rent, pent og oversiktelig. Her et eksempel på hvordan det ser ut å være innlogget som gjest. Foto: Stein Jarle Olsen/Tek.no

100 GB med gratis skylagring i Google Drive føler med når du kjøper en Chromebook. Etter to år er det imidlertid slutt på gratisluksusen, og du kan velge mellom forskjellige alternativer for lagringsplass, med varierende pris (for å fortsette med 100 GB må du for eksempel betale 17 kroner i måneden).  

En nesten perfekt illusjon

I løpet av perioden med Chrome OS var det pent lite det skortet på av programmer og funksjonaliteter. 

Både å skrive artikler, surfe på de sedvanlige sider, se tv-serier og film, lytte til musikk og enkel redigering av bilder gikk knirkefritt i Chrome OS. 

Gaming ble det derimot lite av, og dette er kanskje noe av det som holder mange av våre lesere fra å kjøpe en maskin med Chrome OS fremfor en laptop som man både kan spille og surfe på. 

Et spesifikt savn for undertegnede var også mer avanserte muligheter til å spille inn musikk. Det finnes apper man kan laste ned for dette også, men det ble rett og slett ikke helt det samme. Så snart de surrealistiske og klaustrofobiske følelsene hadde gitt seg, var det straks glemt i nesten pinlig stor grad at at operativsystemet het noe annet enn Sierra, Xubuntu eller Windows.

De eneste gangene jeg ble revet ut av illusjonen og dyttet inn i frustrasjonen var når jeg skulle høyreklikke – som altså ikke er mulig på en touchpad, for i Chrome OS går det kun i to-finger-klikk – og hvis jeg ville justere noen innstillinger. Om du er av dem som har for vane å tofingerklikke for høyreklikk er dette sannsynligvis ikke like irriterende. 

For dem av dere som ikke er like store Chrome-entusiaster vil det kanskje oppleves litt mer fremmed og klaustrofobisk. Men hvis du er som meg og bruker Chrome til 95 prosent av dine digitale gjøremål, vil det nok gå veldig greit. Til hverdagsbruk opplevdes i hvert fall Chrome OS som en større positiv overraskelse enn forventet for undertegnede.

Chrome OS kan du for øvrig få i mange forskjellige innpakninger og utforminger – og de finnes å kjøpe til så lite som 2000 kr og helt opp til 10 000 kroner.

Du kan også få en Chromebook helt opp i prisnivåene til Googles nye Pixelbook, som sannsynligvis er den mest luksuriøse av maskinene med Chrome OS, selv om Pixelbook har bedre støtte for Android-apper. Varianten med de beste konfigurasjonene koster intet mindre enn 13 000 kroner – og dét før avgifter. Den ligger imidlertid foreløpig ikke an til å komme til Norge.

Prisguiden.no er en kommersiell partner av Tek.no. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon. Du kan lese mer om Prisguiden her »

Norges beste mobilabonnement

Januar 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen