Slik tok Intel-standarden rotta på Apple
(Bilde: Varg Aamo, Hardware.no)

Slik tok Intel-standarden rotta på Apple

Etter 20 år finnes det over seks milliarder USB-enheter på kloden.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.

Lyst til å lese mer? Få fri tilgang, ny og bedre forside og annonsefritt nettsted for kun 49,- i måneden.
Prøv én måned gratis Les mer om Tek Ekstra

Det er mandag morgen, og du våkner opp klokken 07.30. Du har én siste arbeidsdag før ferien, og idet du ramler søvndrukken ut av senga fisker du Sony-laderen ut av mobiltelefonen din. I går kveld gjorde du unna noe arbeid slik at siste dag på jobben kunne bli litt lettere – så du slår på datamaskinen for å overføre filene til en Zip-diskett du tar med i lomma. Nettbrettet mates også med noen filmer, så du har noe å gjøre på flyet – og kameraets minnekort tømmes.

Klokken er nå 08:02, og du har allerede rotet rundt med fire forskjellige kabler, med fire vidt forskjellige plugger i enden. Det eneste de har til felles er en stor og klumpete serieport-kontakt på baksiden, så du er nødt til å kravle inn bak kabinettet for å få skiftet dem ut mellom hver operasjon – med mindre du har punget ut for å kjøpe inn FireWire-enheter. Samtidig må du være forsiktig, for hvis du ødelegger PS2-kontakten til tastaturet må du skaffe et nytt hovedkort.

Dette kunne vært en helt ordinær beskrivelse av en dag i 2014, hvis det ikke hadde vært for den nydelige lille pluggen vi alle kjenner som USB.

Et fryktelig kabelvas

I dag er gjerne alle disse byttet ut med en drøss identiske USB-kontakter – heldigvis.
I dag er gjerne alle disse byttet ut med en drøss identiske USB-kontakter – heldigvis.Foto: Shutterstock/ Jiggo Thekop

På begynnelsen av 1990-tallet var det en hel skog av forskjellige kabelstandarder å velge blant. Kontakter i alle slags størrelser, former og fasonger florerte, og selv ekstrautstyr med lave båndbreddekrav måtte kobles til via parallellporter på størrelse med en barnehånd. Med utstikkende små pinner i både plugger og kontakter kunne man lett komme i skade for å skade tilkoblingene, og med mindre man da var stø med loddebolten kunne utstyr til flere tusen kroner være gjort helt ubrukelig.

Dette begynte for alvor å endre seg i 1994. USB-standarden, hjertebarnet til Intel-arkitekten Ajay Bhatt, kom nemlig ut i første standardversjon – nummer 0.7 – på senhøsten dette året. Etter halvannet år, og samarbeid med et halvt dusin andre selskaper, så versjon 1.0 dagens lys som den første allment tilgjengelige USB-standarden.

Dermed fikk folk tilgang til utstyr og datamaskiner med en billig, liten kontakt som var lett å plugge inn og ut. Den kunne også overføre strøm, samtidig som den bød på overføringshastigheter inntil 12 Mbit/s ved full hastighet – rundt ti ganger høyere enn den maksimale teoretiske hastigheten man kan få med den serielle RS232-standarden under optimale forhold.

USB-kontaktene var dessuten få, og lette å forstå. Selv i dag har vi bare tre typer, om vi ser bort fra merkelige spesialløsninger som Apples sære telefonplugger; nemlig USB, Mini-USB og Micro-USB. Det står i sterk kontrast til navn som DA15, DB13W3, DC37 og DD78 – noen av de mange forskjellige seriepluggene av D-sub-typen, hver med forskjellige former og antall pinner på innsiden.

Fra skog til én felles standard

Selv om Zip-disketten var suverent overlegen floppydisken, var det enda mye lettere å bare ha med en minnepinne – selvfølgelig basert på USB-standarden.
Selv om Zip-disketten var suverent overlegen floppydisken, var det enda mye lettere å bare ha med en minnepinne – selvfølgelig basert på USB-standarden.Foto: Vegar Jansen, Hardware.no

Da USB kom ut var håpet at den skulle bli et gigantisk skritt fremover for folk flest. Aldri mer ville de behøve å svare på kryptiske spørsmål i den lokale PC-sjappa, som hvorvidt de trengte parallell eller seriell kabel til printeren sin. I stedet ville det holde å si «jeg trenger ny printerkabel», og så kunne de gå ut døra med en flunkende ny USB-kabel i hånden.

At dette skulle bli virkelig var dog ikke gitt på forhånd – USB bød nemlig ikke på så mye nytt fra et rent teknologisk standpunkt. Apple hadde nemlig utviklet sin FireWire-standard mange år tidligere, og denne hadde entret markedet som IEEE 1394. Sammenliknet med USB 1.0 tilbød denne både høyere hastigheter og kraftigere strømoverføring, i tillegg til en lettfattelig, standardisert plugg.

USB sin fordel var mer forretningsmessig. Intel og deres samarbeidspartnere valgte nemlig å gjøre USB til en åpen standard til fri bruk, mens Apple-løsningen omfattet hundrevis av patenter tilhørende en rekke store selskaper. For produsentene var da spørsmålet enkelt: Vil du forhandle frem en lisensavtale, og betale en kvart dollar i avgift for hver eneste enhet du selger? For de fleste ble svaret et klart «nei».

Billigere – og snart like rask

Noen få typer plugger, lav pris for produsentene, og ikke minst gode hastigheter, bidro til USB-standardens heidundrende suksess.
Noen få typer plugger, lav pris for produsentene, og ikke minst gode hastigheter, bidro til USB-standardens heidundrende suksess.Foto: Shutterstock 55662274

Med lavere pris, og mulighet til å påvirke standarden gjennom samarbeid, fikk USB-skuta raskt vind i seilene hos utstyrsprodusenter, og etter et par år kom USB 1.1 på markedet. Denne hadde kvittet seg med de fleste barnesykdommene fra første revisjon, og var moden nok til at standarden virkelig begynte å spre seg til forbrukerutstyr.

Skrivere, skannere og ikke minst hendige lagringsenheter som USB-pinnen begynte plutselig å rase inn i husene til folk, og at alt sammen delte den samme lettvinte pluggen gjorde overgangen svært forlokkende.

Atter to år senere kom USB 2.0 ut, og skrudde den teoretiske toppfarten i grensesnittet opp til 480 Mbit/s, før USB 3.0 i 2008 på ny satte opp farten man får utnyttet til hele 4 Gbit/s. Dette ble spikeren i kista på IEEE 1394, som i sin raskeste implementasjon kunne tilby 3,2 Gbit/s; og samme år erklærte Steve Jobs FireWire-standarden for død.

Fortsetter inn i fremtiden

Utviklingen av USB har dog ikke stoppet bare fordi hovedkonkurrenten forsvant – senest i fjor høst kom versjon 3.1, med atter en dobling av hastigheten, og snart skal det komme en plugg som fungerer uansett hvilken vei du plugger den inn. Med over seks milliarder USB-enheter på markedet i dag kan det bli litt trøblete når designen endres for første gang på nesten 20 år, men med litt flaks vil denne såkalte USB C-type-pluggen holde minst like lenge som opphavet.

I mellomtiden har RS232-standarden rukket å forsvinne nesten fullstendig fra forbrukerutstyr; og den dag i dag er det nesten umulig å oppdrive hovedkort til mannen i gata som er prydet med gammeldagse serieporter. De enda større og mer klumpete paralellportene har slått følge med dem i graven; og begge deler brukes i dag nesten utelukkende på profesjonelle komponenter – hvor stabiliteten som er sikret gjennom flere tiårs erfaring teller mer enn ren hastighet og enkelthet.

De har altså fortsatt en plass, men de fleste er glade for å bli kvitt dem:
Du savner neppe kabelkaoset som forløperne til USB lagde »

Norges beste mobilabonnement

April 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Youteam 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Til toppen