Konseptdirektør og tidligere teknisk sjef i Altibox, Tore Kristoffersen, viser frem noen av fiberkoblingene i ett av Altibox' datasentre.
Konseptdirektør og tidligere teknisk sjef i Altibox, Tore Kristoffersen, viser frem noen av fiberkoblingene i ett av Altibox' datasentre. (Bilde: Niklas Plikk, Hardware.no)

Slik skal Altibox bygge Norges nye supernett

Lover at alle kundene skal få en hel gigabit i sekundet.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.

Lyst til å lese mer? Få fri tilgang, ny og bedre forside og annonsefritt nettsted for kun 49,- i måneden.
Prøv én måned gratis Les mer om Tek Ekstra
Annonsør­innhold
Les hele saken »

Hardware.no/Stavanger: Altibox har satt seg noen djerve bredbåndsmål, og de har gjort det høylytt. Innen utgangen av 2016 skal samtlige av selskapets kunder få et tilbud om å kjøpe en bredbåndslinje på 1000 megabit i sekundet, både opp og ned. De har 330 000 kunder i dag, og om alt går etter planen så skal det være rundt 100 000 til innen fristen.

– Målbildet er å gi 1000/1000 til alle våre kunder. Vi har allerede kommet mye lenger enn vi hadde trodd. Ti prosent av kundene våre kan få det i dag, og innen utgangen av 2016 skal absolutt alle kundene våre kunne få det, sier Øyvind Lundbakk, produktdirektør i Altibox.  

Det er et hårete mål, mange mil over hva regjeringen vil at alle skal ha, og faktisk en god del over hva konkurrentene tilbyr. Så hvorfor skal de gjøre det, og ikke minst hvordan? For få et innblikk i hvordan selskapet har tenkt å levere på denne påstanden, dro vi til Altibox' hovedkontor i Stavanger – hjertet av operasjonen – for å høre hvordan det skal gjøres. 

Svaret viser seg å innebære alt fra små digitale enheter og tordenvær, til en mangeårig operasjon for å skaffe til veie et landsdekkende nettverk av mørk fiber og nettverksoppsett.

Det blir som en luftgeværklubb som plutselig fikk Pingvin-raketter til disposisjon.

Produktdirektør Øyvind Lundbakk i Altibox.
Produktdirektør Øyvind Lundbakk i Altibox.Foto: Varog Kervarec

Det første spørsmålet som gjerne dukker opp når man begynner å snakke om en ned- og opplastingshastighet på såpass mye som 1000 megabit i sekundet, er om det egentlig finnes noe som helst behov for slikt blant vanlige forbrukere.

Da Altibox tilbake i påsken 2012 stilte opp med en nettlinje på solide 200 Gbit/s til datasamlingen The Gathering i Vikingskipet, fikk de et lite hint. Selskapet ba de drøyt 5000 datafrelste som satt i salen om å åpne alle pipene de hadde, for å gi nettverket en skikkelig prøvelse. Altibox-gjengen fulgte spent med på belastningen i sanntid via et peakometer – men de ble neppe spesielt svette. På det meste klarte deltagerne bare å skvise 69 gigabit per sekund ut av nettlinja, som med litt halvnøyaktig snittregning betyr 0,014 gigabit hvert sekund per bruker. Eller 14 megabit i sekundet, om du vil.

På en samling som The Gathering finner du gjerne ekstrembrukerne, så hvor ligger da behovet for en hel gigabit per sekund blant helt gjennomsnittlige nordmenn? Svaret er at veldig mye har skjedd på de to årene, og at selv om belastningen ikke var spesielt stor på The Gathering, mener selskapet at de i mange år har sett et hint av den solide nettbruken som vil komme.

– Kundene våre bikker faktisk 100 megabit per sekund i dag, og da er det slik at det neste naturlige steget for oss er 1000 megabit per sekund. Da kan vi også leve litt romslig i tiden fremover, forteller Tore Kristoffersen. I mange år har han vært selskapets tekniske direktør, men går i disse dager over til jobben som konseptdirektør i selskapet.

Trafikken økte brått med 50 prosent

Altibox' administrerende direktør, Nils Arne Bakke.

Nordmenns nettbruk har nemlig tatt av de siste årene. Altibox' interne tall viser at trafikken i nettet deres har økt med 40 prosent hvert år de siste årene, men etter årsskiftet tok det helt av:

– På en tre måneders-periode økte trafikken i kjernenettet vårt med 50 prosent, forteller Altibox' administrerende direktør, Nils Arne Bakke.

Det er to årsaker til denne krappe økningen. Den første er strømming av video fra Netflix, YouTube, NRK, TV 2 og en rekke andre. I den samme perioden som trafikken økte brått var det også OL i Sotsji, noe som satt både den ene og de andre trafikkrekorden – ikke bare hos Altibox. Men en kanskje vel så viktig grunn som videostrømming, er hvor mange digitale duppeditter vi har begynt å eie. Ifølge Kristoffersen har mange husstander opptil 14 enheter med skjerm.

Kjernenettet har en kapasitet på åtte terabit i sekundet.

– Kundene har blitt utstyrt med utstyr som kan suge båndbredde ut av nettet. iPad mini kan alene trekke opptil 90 Mbit/s, sier Kristoffersen.

– Det blir som en luftgeværklubb som plutselig fikk Pingvin-raketter til disposisjon. Men det handler ikke bare om at én applikasjon suger båndbredde. Det er summen av dem, sier han.

Og selv om du ikke skulle klare å bruke en hel gigabit kontinuerlig, finnes det situasjoner der du kanskje ønsker deg å få ned én fil veldig raskt, for så å være ferdig med det. 

Kjernenett på tvers av landet

Med dette som bakteppe kan du kanskje forstå at Altibox ønsker være en tilbyder av gigabitlinjer, men for at det i det hele tatt skal være mulig må en solid infrastruktur være på plass over hele landet. En infrastruktur Altibox faktisk begynte å bygge for fire – fem år siden. 

I sentrum av det hele ligger et landsdekkende kjernenett, et stamnett om du vil, som kort og godt er hovedtransportårene til Internett i Norge. Sender du en forespørsel til NTNU i Trondheim fra PC-en din i Kristiansand, er det i dette kjernenettet at selve hovedetappen finner sted. Det finnes tre slike kjernenett i Norge. De er alle bygget med fiber og de fungerer uavhengig av hverandre. Broadnet – tidligere Banetele, Ventelo og InFiber – har det første, Telenor har det andre, og Altibox har det tredje.

Fra ett av de to hoveddatasentrene til Altibox.
Fra ett av de to hoveddatasentrene til Altibox.Foto: Niklas Plikk, Hardware.no

– Norge er et krevende land å bygge infrastruktur i. Det var et duopol på transporttjenester i mange, mange år, sier Kristoffersen.

Altibox dro derfor rundt på Vest- og Sørlandet for å leie mørk fiber på veldig lange kontrakter. Mørk fiber er ganske enkelt fiberkabler som ikke har lys i seg – altså en helt død kabel som ikke er i bruk, eller deles med noen andre. Den bare ligger gravd ned i bakken, og venter på en eier. Selv om Altibox kanskje ikke har gravd ned hver eneste fiberkabel selv, eller eier hver meter, er nettet under deres fulle kontroll – både kabelen og nettverksutstyret som er koblet på den.

De fikk med seg 13 lokale leverandører, og da fikk de klart en fiberring på Sørvest-landet, som via en rekke nye partnerskap ble forlenget med flere ringer som strekker seg opp til Trondheim, og som dessuten inkluderer hele Sør- og Østlandet

– Vi har tatt i bruk 50 Ghz spacing, med bølgelengdemultipleksing. Det gir oss en kapasitet på åtte terabit i sekundet. Vi peaker ikke i nærheten av det, men dette nettet skal leve i 50 år, forteller Kristoffersen. 

I mars i år kjøpte Lyse, som eier Altibox, Nord-Norges største fiberselskap Signal. Med det oppkjøpet fulgte også en fiberinfrastruktur som ga Altibox et landsdekkende kjernenett helt opp til Alta i Finnmark. Kapasiteten nord for Trondheim er dog noe lavere enn hva den er sørover.

Fordelen med et eget kjernenett er mange. Ikke bare gir det full kontroll over hver minste tekniske brikke i verdikjeden, men det gir eieren kontroll på kostnadene, forteller produktdirektøren:

– Dette nettet skalerer veldig godt, og vi kan øke kapasiteten til en veldig lav kostnad, sier Lundbakk.

– Før hadde vi en vekst i kostnader som hang sammen med kundemassen, men slik er det ikke nå lenger, sier Kristoffersen.

Egen gigabitlinje til hvert hus

Med stjerneformasjonen legger Altibox én dedikert fiberkabel til hvert hus.
Med stjerneformasjonen legger Altibox én dedikert fiberkabel til hvert hus.Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no

Kjernenettet er selve ryggraden som gjør det fysisk mulig å levere gigabitlinjer hjem til folk, men på regionalt nivå – der kundene faktisk bor – må det også spesiell skyts til. For å ta trafikken inn og ut av kjernenettet slik at de kan levere tjenester – både TV, bredbånd, alarmløsninger og mye mer – hadde de tidligere plassert ut 2500 rutere rundt omkring i landet. Antallet er nå redusert til bare 15 nasjonale tjenesterutere. De kaller den nye nettverksdesignen for «Vespa». 

 –  Det Vespa gjør er å løse den regionale utfordringen. Du har et kjernenett med en formidabel kapasitet, og så skal det ut til kundene. Nå trekker vi all tjenesteproduksjon inn i 15 nasjonale tjenesterutere, ved å bruke det optiske kjernenettet til å transportere disse dataene inn. Det gjør at vi bruker mer båndbredde i kjernen, men mindre i regionene, forteller Kristoffersen.

Når selskapet går inn i et nytt boligområde har de som regel ingenting der fra før, hverken nettverksutstyr eller kabler. Som bredbåndsutbygger har de to valg: Enten legger de ut én lang kabel som husene så kobler seg på, en PON som det heter på fagspråket. Alternativt de kan legge kabelen i en stjerneformasjon – altså én kabel fra sentralen ut til hvert eneste hus. Det er sistnevnte Altibox gjør, noe som lar dem servere full kapasitet til hvert hus, uten at du må dele med naboen.

En slik stjerneformasjon er relativt vanlig rundt om i verden, men PON er likefullt aktivt brukt av andre teleoperatører i Norge når de ruller ut fiberteknologi. Selve utrullingen av PON er billigere der og da, og tradisjonelt sett har det egentlig ikke vært et problem at kundene deler linje med naboen.

– Vi opplever at kostnadene ved å legge det ut i stjerne fremfor PON er relativt like. Med stjerne kan vi oppgradere én og én kunde til gigabit, ikke alle, også gjør det feilsøkingen veldig enkel, forteller Kristoffersen om valget selskapet har gjort.

Hele nettet passes på kontinuerlig fra hovedkontoret

Med PON må du i motsetning til stjerneformasjonen altså dele kapasitet med naboen, fordi dere er koblet på den samme linja ut fra sentralen – eller noden i nettverket, som det egentlig heter. Men selv om du ikke deler samme kabel som naboen i Altibox' stjerne-nett, er dere koblet på den samme noden – som så har en felles overføringslinje inn til kjernenettet. Denne koblingen er dimensjonert for minimal overbooking, for i disse nodene setter Altibox inn bokser som kan ta inn 44 gigabit-kunder. Ut fra denne boksen går det fire linjer på 10 gigabit per sekund hver, og det er altså en overbooking på 10 prosent. I denne sammenhengen er det minimalt. Overbooking benyttes nemlig i alle telenett, men Altibox er opptatt av at det aldri må merkes av kundene.

– Vi kan ikke gjøre betydelig overbooking i det lokale nettet. Folk bruker nettet samtidig; kommer det en tordensky hos deg, så regner det også hos naboen. Da går alle inn, og alle bruker nettet samtidig, sier Kristoffersen, og påpeker at de naturlig nok har overbooking i kjernenettet – så om alle kundene på tvers av landet i 2016 faktisk finner på å bruke en hel gigabit per sekund hver, vil det bli trafikkork.

Overvåkes døgnet rundt

Hele nettet, fra kjerneruterne til nodene ute i de lokale boligfeltene, overvåkes kontinuerlig fra en sentral ved hovedkontoret i Stavanger. Skulle noe falle sammen, en av ruterne deres slutte å virke eller en kabel bli kuttet, er det her de finner ut av det først. På midten av den store veggskjermen lyser et Norgeskart opp med en rekke piler, hvor de to teknikerne på jobb følger med på båndbreddefordelingen i det norske nettet. Desto tjukkere pil, jo mer trafikk på hver IP-link. Skulle trafikken nå en viss grense, eller «threshold», vil det settes i gang oppdateringer for å tilpasse seg etter det økte båndbreddebehovet.

I kjelleren til hovedkontoret står også ett av Altibox' to datasentre, som er kjernepunktene i det nasjonale nettet. Det andre datasenteret står i dag på motsatt side av Stavanger, men skal snart flyttes til en gammel ubåthangar på Rennesøy.

Med datasentrene, kontrollsentralen og et fibernett som kommuniserer ren ethernet-trafikk, har de god kontroll på selv det minste som rører seg – helt ut til ruteren eller dekoderboksen din. Og for Altibox er det kanskje akkurat denne kontrollen på de veldig høye hastighetene det handler mye om. Det er ikke den rene hastigheten de jager etter, men opplevelsen som hastigheten gir.

– Før, da vi begynte med det her, het en kunde et anleggsnummer. Vi gravde infrastruktur til hus, og det var det vi drev med. Nå har kundene tjenestene våre i hånda. Det som er på innsiden av huset er ikke lenger «kundens utfordring», produktet vi leverer er på innsiden av huset. 

– Vi prøver å levere en opplevelse, og å gjøre den opplevelsen så god som vi kan, avslutter Kristoffersen.

For en tid tilbake besøkte vi kontroll- og datasenteret til Altibox:
Her styrer de Norges nye fibernett » 

Vi gjør oppmerksom på at Altibox dekket reisen til Stavanger.

Norges beste mobilabonnement

April 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Youteam 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Til toppen