Internett knytter sammen hele verden.
Internett knytter sammen hele verden. (Bilde: Facebook)

Slik har Internett revolusjonert vår hverdag

Teknologien har endret livet vårt de siste 15 årene.

Uavhengig på alle måter

TCP/IP (med dens tilhørende ekstraprotokoller) er lagvis bygd opp for å være uavhengig av maskinvare og operativsystem, og muliggjør derfor kommunikasjon mellom forskjellige typer datamaskiner. Den viste seg fort å være en enkel, men robust og effektiv protokoll som snart ble sett på som en industristandard, ikke minst etter at DoD satt det som en militær standard i 1982.

I tillegg var protokollene frigitt og satt som en åpen standard, slik at alle kan bruke dem og utvikle på dem uten restriksjoner eller kostnader, og her ligger også grunnen til at ingen "eier" Internett.

De magiske IP-adressene

TCP/IP sørger altså for å at to datamaskiner kan kommunisere over Internett ved å sende data som "pakker", men da trenger vi altså en adresse å sende til. For dette har vi IP-adresser, som med IPv4 betegnes som et 32-bit nummer (les mer om bits her), eller rettere sagt 4 x 8 bit - for eksempel 91.198.174.2. Åtte bit gir oss 256 tilstander, noe som forklarer hvorfor ikke du finner noe nummer høyere enn 255 i en IP-adresse.

Siden en 32-bit adresse "kun" gir noe over fire milliarder kombinasjoner betyr det at ikke IP-adresser kan deles ut i vilden sky, og IP versjon 6 (IPv6) med 128-bit adresser er i dag tatt i bruk. Internett som vi kjenner det i dag bruker i stor grad IPv4, men det er i IPv6 at fremtiden ligger.

All datatrafikk som går over Internett er merket med IP-adressen til datamaskinen den skal til, og for at denne vet hvor den skal sende svaret er også IP-adressen til avsenderen inkludert. I tillegg kommer en del annen ekstrainformasjon som blant annet gjør at mottakeren vet hvor mange datapakker den skal motta og hvor en pakke passer inn, men det skal vi ikke gå nærmere innpå her.

Slik finner du din egen IP-adresse:
Her får du en dose grunnleggende kunnskap for deg med hjemmenettverk »

Nettadresse = IP-adresse

Siden det er litt tungvint å gå rundt og huske IP-adresser finnes det et system for at vi mennesker lettere skal kunne finne fram til rett. Rundt på Internett er det spesialiserte servere kalt DNS - Domain Name Server. Disse fungerer som en gigantisk adressebok.

Når du skriver inn en ukjent nettadresse (også kjent som URL) som www.tek.no, vil først datamaskinen din spørre en DNS om hvilken IP-adresse det er snakk om. DNS gjør et kjapt oppslag og svarer 87.238.40.92, som deretter klistres på datapakkene som sendes av gårde fra datamaskinen din. Har du god husk og vil imponere nerdevennene dine kan du godt skrive inn IP-adressen direkte neste gang.

Om du lurer på dette med IP-adresser og flere datamaskiner i hjemmet er det vanligvis sånn at internettilbyderen din kun gir deg en IP-adresse, som i praksis gis til bredbåndsruteren din. Denne eksterne adressen brukes utad av alle datamaskinene på nettverket, det er ruteren din som sørger for å bytte ut de interne IP-adressene dine (som regel 192.168.X.X) med denne for trafikk som går mot Internett. Når den får innkommende trafikk holder den også orden på hvilke av datamaskinene på nettverket ditt som skal motta hvilke datapakker.

Rutingens magi

Som tidligere nevnt har ikke Internett en sentral server som alt må gjennom, og den desentraliserte strukturen gjør at en datapakke kan nå fram til mottakeren via flere ruter. Dette er også navnet på andre, spesialiserte datamaskiner på nettet - rutere. Det finnes forskjellige typer avhengig av hvor i nettverket de er plassert, men de fungerer stort sett på samme måte (og ja, de er kraftigere enn ruteren du har hjemme).

En ruter er koblet mot andre rutere og/eller datamaskiner, og akkurat hvilke maskiner og nett den kan nå er også noe den har kontroll på. Når ruteren mottar en datapakke sjekker den IP-adressen den skal til og videresender denne til en annen ruter som ligger nærmere mottakeren (IP-adressene er strukturert slik at den vet omtrent hvor i nettverket det er snakk om). Denne ruteren videresender igjen og så videre - og slik fortsetter det automagisk helt til ruteren som er knyttet direkte til mottakeren leverer den dit.

Hvis vi igjen sammenligner med vanlig postgang kan vi se på en ruter som et postkontor eller -terminal. Skal brevet til en obskur småby i USA trenger ikke ditt lokale postkontor å vite akkurat hvor dette huset ligger - brevet sendes først til postterminalen her hjemme, over havet, til mottaksterminalen, til riktig stat, regional terminal og så videre. Til slutt ender det opp på det lokale postkontoret og hos postmannen som kan levere det.

Denne rutingen av trafikk er dynamisk og tilpasses kontinuerlig til øvrig aktivitet på Internett. Om en ruter skulle gå ned eller være tungt belastet, vil trafikken da kunne gå via helt andre rutere og likevel komme frem til målet. Er du interessert i å vite ruten finnes det verktøy for dette. I Windows kan du for eksempel bruke tracert (kort for traceroute) fra et kommandovindu.

Forenklet

I denne gjennomgangen av TCP/IP, ruting og Internett har vi gjort det veldig enkelt. For den spesielt interesserte er det fullt mulig å begrave seg langt ned i det tekniske, men det skal vi ikke gjøre her. Poenget med denne artikkelen er kun å gi en grov skisse av hvordan nettet virker.

Når tok du for første gang i bruk Internett? Del gjerne din historie i kommentarfeltet under.

Bli med inn i et toppmoderne norsk datasenter:
Se den imponerende infrastrukturen som ligger bak »

(Kilder: Wikipedia, Wikipedia, The Telegraph)

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen