Internett knytter sammen hele verden. (Bilde: Facebook)

Slik har Internett revolusjonert vår hverdag

Teknologien har endret livet vårt de siste 15 årene.

Denne saken er basert på to saker vi har publisert tidligere.

Hardware.no feirer denne uken 15 år på Internett. Året var 1998, og folk flest begynte for alvor å i det minste få muligheten til å komme seg på nett i Norge. Men fra året da Japan arrangerte vinter-OL og Microsoft slapp Windows 98, har Internett revolusjonert hverdagen til mennesket.

For å se hvordan Intenret ble til, må vi faktisk enda lenger tilbake i tid – til året da mennesket for første gang satt en fot på månen. En sen oktoberkveld i 1969 sitter Leonard Kleinrock, en ledende professor i datavitenskap, og en håndfull studenter på universitetet i California. De sitter spent samlet foran en datamaskin, og trykker ned bokstaven «L» på tastaturet – starten på ordet «login» – og venter. På telefon snakker de med en lignende gruppe 600 kilometer unna, ved universitetet i Stanford, midt i hjertet av Silicon Valley:

– Vi trykket på L, og spurte på telefonen, ser dere L-en? Ja, vi ser L-en, var svaret. Vi trykket på O, og spurte om de så O-en. Ja vi ser O-en. Så trykket vi på G, og hele systemet trynet, sier Kleindock.

Historien er hentet fra boken «Roads and Crossroads of Internet History», skrevet av Gregory Gromov og gjengitt av The Telegraph. Ingen andre enn professoren og studentene selv visste at det de gjorde den sene høstkvelden, skulle starte en revolusjon over hele verden.

Dette var nemlig dagen man gjerne sier at Internett ble unnfanget. Svangerskapet varte i 13 år, og den 1. januar 1983 ble det vi i dag kjenner som Internett født. Få mennesker skjønte den gangen at standardene man på den tiden vedtok, skulle skape en industri verd titalls billioner kroner og endre alt fra musikk- til bankindustrien. Men kanskje mest av alt endre levemåten til en hel verden.

Infrastrukturen ble født

En prototype på en nettverkskabel, fra 1983.
En prototype på en nettverkskabel, fra 1983.Foto: Jørgen Elton Nilsen/Hardware.no
På 60-tallet brukte man telefoner for å sende data mellom maskiner.
På 60-tallet brukte man telefoner for å sende data mellom maskiner.Foto: Jørgen Elton Nilsen/Hardware.no

I løpet av de 13 årene vokste nettverket fra to maskiner til 213, kjent som ARPANET. Nettverket var i stor grad amerikansk, men frem mot starten av 80-tallet inkluderte det et par sentrale steder i Europa, blant annet en forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller utenfor Oslo. Men 1. januar, 1983 ble én viktig avgjørelse tatt, som la grunnlaget for at Internett kunne bli hva det er i dag.

Det var nemlig da det amerikanske forsvarets forskningsorgan DARPA vedtok at alle maskinene i nettverket skulle bruke den samme protokollen for å snakke sammen. Det er her Vint Cerf kommer inn i bildet, mannen som er ansett om Internettets far. Det var i stor grad han som ledet arbeidet med å utvikle og designe protokollen, som vi nå kjenner som TCP/IP, selve infrastrukturen til Internett.

Med TCP/IP på plass åpnet man opp for at hvem som helst, veldig enkelt, kunne koble seg til nettverket hvor som helst i verden. Protokollen er i korte trekk et regelsett som holder styr på alle datapakkene som sendes rundt i nettverket, både for hvor den skal, hva den inneholder og i hvilken rekkefølge dataene egentlig har blitt sendt.

Det amerikanske forsvaret var tungt med i utviklingen av nettverket, som opprinnelig ble bygget for å takle en atomkrig. Valget som ble gjort i 1983 markerte punktet der alle kunne koble seg til sikkert, og at problemer i én del av Internett, ikke direkte påvirket andre deler. Resultatet er at det er flere enheter koblet til Internett i dag enn det eksisterer mennesker, selv om bare 2,5 milliarder av Jordas mennesker har nettilkobling.

«WWW» inviterte alle

Sir Tim Berns Lee.
Sir Tim Berners Lee.Foto: Creative Commons Attribution 2.0

«Internett», eller «The Internet» på engelsk, er altså maskinvaren og kablene som utgjør det verdensomspennende nettverket som knytter alt sammen – det som sender og behandler signalene verden rundt. Men det vi gjerne kaller Internett i dag, er egentlig noe litt annet.

På engelsk kaller man det «The Web», og vi sikter da til alle nettsidene og koblingene i mellom dem, symbolisert ved «WWW»(World Wide Web) i starten av hver nettadresse. Egentlig er det et visuelt lag som ligger på toppen av det virkelige Internett. Mannen som skapte dette i 1990, heter Sir Tim Berners Lee.

Lee skapte en kobling mellom hvert enkelt nettsted, hyperlenker, som lot brukeren klikke på lenker og hoppe fra et nettsted til et annet. Løsningen han laget var ikke proprietær, helt åpen og kostnadsfri, noe som gjorde det mulig for Internett å vokse til det mylderet av nettsider det består av i dag.

Google navigerte deg rundt

Googles første server til høyre, og en av dagens mange serverparker.
Googles første server til venstre, og en av dagens mange serverparker til høyre.Foto: Jørgen Elton Nilsen/Hardware.no/Google

Med en noe treg start, vokste snart Internett i en voldsom fart, og i 1996 slo en av dagens største nettgiganter rot – søkemotoren Google. Før søkemotorene kom måtte man manuelt finne lenker til nettsteder, og om man ikke kunne den lange nettadressen fra før, var man helt avhengig av at en eller annen nettside linket til deg til en ny plass.

Det fantes andre store søkemotorer før Google, men Google kom på banen med algoritmer og metoder som var lagt bedre enn før. De skrapet nettet for informasjon, fant koblingene, og listet de opp i en søkbar liste. Desto flere lenker som peker til én nettside, desto høyere kommer nettsiden i Googles søk. Kombinert med interessetilpassede annonser har Google i dag vokst til et selskap som omsetter for flere hundre milliarder kroner.

I dag er Internett et underverk vi tar for gitt på denne siden av kloden, og få vet hvordan det hele egentlig fungerer. Bli med over til neste side, så forteller vi deg hvordan Internett virker »

Norges beste mobilabonnement

Mai 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Chili Large 10 GB


Jeg er superbruker:

Chili X-Large 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen