«Birkebeinerne» fra 1869, malt av  Knud Bergslien,  viser birkebeinerne Torstein Skevla og Skjervald Skrukka frakte kongssønnen Håkon Håkonsson, nå bedre kjent som «bestefar» i hjemmet mitt, til Nidaros.
Feature
«Birkebeinerne» fra 1869, malt av Knud Bergslien, viser birkebeinerne Torstein Skevla og Skjervald Skrukka frakte kongssønnen Håkon Håkonsson, nå bedre kjent som «bestefar» i hjemmet mitt, til Nidaros. (Bilde: Knud Bergslien)

– Kong Håkon IV er min tipp-tipp-tipp-tipp... oldefar!

Sjekk om du også har kongelige aner.

Bok? Sånn papirting mener du?

Nå har jeg fått bekreftet hvor oldefaren min kom fra, og funnet ut at det er min egen hjembygd. Den informasjonen er ikke bare kul, den er også heldig. Den betyr nemlig at jeg kan ta slektsgranskingen min fra nettet, og til en teknologi jeg husker godt fra da jeg var barn – boken. De aller fleste bygder har nemlig sine egne bygdebøker, skrevet av lokalhistorikere og andre ildsjeler. Disse bøkene tar for seg de individuelle gårdene i bygda, og forteller hvem som bodde der og når. De er laget ved hjelp av akkurat samme data som jeg har brukt til nå, bare at her er det stedene som står i fokus og ikke individuelle slekter. Noen bygdebøker er digitaliserte, men ikke alle. Det er også stor forskjell i alder og kvalitet.

Bergstøl er i min lokale bygdebok. Sammen med massevis av forfedre.
Bergstøl er i min lokale bygdebok. Sammen med massevis av forfedre. Foto: Joachim Froholt

Jeg har allerede bygdeboken for min hjembygd. Den kjøpte jeg for noen år siden. Ikke fordi jeg tenkte på slektsgransking, men fordi jeg har en viss interesse for lokalhistorie. Jeg bor på et sted hvor jeg knapt kan gå et par kilometer i en tilfeldig retning før jeg finner en eller annen ruin eller andre rester etter folk i skogen, og disse har alltid fascinert meg. Hadde jeg ikke hatt boken selv, ville det lokale biblioteket kunne hjelpe. Ikke bare det, men biblioteket har bygdebøkene til flere av nabobygdene også – noe som utvilsomt kommer godt med om jeg fortsetter med dette.

Andre kilder kan også være viktige. Dette er avskrift fra en gammel familiebibel.
Andre kilder kan også være viktige. Dette er avskrift fra en gammel familiebibel. Foto: Privat

Ved å slå opp på Bergstøl finner jeg Torjus Asbjørnsen. Han var gårdbruker og «cirkelsagmester», står det, og ved folketellingen i 1875 hadde de 4 kyr og 2 ungdyr på bruket. Minner om skogsturer i det området gir meg en idé om hvor sagen kan ha stått.

Bygdeboken er massiv. Den er på to bind, med totalt 1300 sider. Og den er full av forfedrene mine. Jeg bruker flere dager på å grave meg bakover, og finner forfedre som har bodd nesten overalt i bygda. De aller fleste var bønder og skogbrukere. Jeg finner noen småinteressante historier her og der, men flesteparten så ut til å ha levd helt ordinære bondeliv. Andre lokalhistoriske kilder kan kanskje gi meg mer informasjon om hva de har opplevd, men akkurat nå er jeg grepet av «hvor langt tilbake kan jeg komme»-basillen.

Ved hjelp av bygdebøker og andre kilder fyller jeg gradvis ut familietreet i slektsprogrammet Legacy.
Ved hjelp av bygdebøker og andre kilder fyller jeg gradvis ut familietreet i slektsprogrammet Legacy. Foto: Joachim Froholt

Der er samtidig ikke fritt for at jeg håper å finne noen kjente eller historisk interessante navn i slekten. Og det gjør jeg til slutt – praktisk talt. En av de aller tidligste forfedrene jeg finner i boka heter Sissel Nilsdatter Faaborg, død cirka 1713. Om henne står det «datter av presten Nils Olsen Faaborg». Endelig noen som ikke er bonde! Ikke bare det, men Faaborg er et «ordentlig» etternavn, ikke navnet på noen gård. For å finne Nils må jeg til nabobygda, og Søgneboka som jeg låner på biblioteket. Nils Olsen Faaborg nevnes svært tidlig i denne boka, og han er gift med ei som heter Susanne Christensdatter Schjelderup.

Plutselig har jeg fått et helt annet forhold til denne kirka.
Plutselig har jeg fått et helt annet forhold til denne kirka. Foto: David Froholt

Det siste etternavnet lyder kjent, men det er Nils jeg fokuserer på først. Han var prest i Søgne på 1600-tallet, da de bygde det som i dag heter Søgne Gamle Kirke. Den kirken har faktisk litt nasjonalromantisk sus over seg. Her var nemlig Peder Bjørnson prest på attenhundretallet, og hans sønn Bjørnstjerne bodde sammen med ham på prestegården. Et kort dikt av Bjørnstjerne Bjørnson er foreviget på gravsteinen til søsteren Mathilde, på kirkegården.

Nils Olsen Faaborg ble etter alt å dømme født rundt 1590 i Fyn i Danmark. For øyeblikket stanser sporet av hans slekt der, i alle fall i papirkildene mine. Men konen hans, Susanne? Hennes slekt finner jeg mer om. Hun var datteren til Christen Jensen Schjelderup og Adelus Lauritsdatter Lystrup. Christen var sogneprest i Søgne før svigersønnen Nils tok over, og tilsynelatende sønn av biskop i Bergen fra 1557 til 1582, Jens Peterssøn Schjelderup. Etter å ha lett meg gjennom generasjon etter generasjon med bønder var det ganske spennende å finne noen som var høyt på strå i samfunnet.

Har jeg kongelig blod?

Her slutter imidlertid bygdebøkene å hjelpe meg, så jeg tar nok en gang turen ut på internett. Nettet kan være en god kilde på informasjon. Det kan selvsagt også være en god kilde på feilinformasjon. Så når jeg finner Nils og Susanne i slektsdatabasen på nettstedet Geni, tar jeg ikke alt for god fisk.

Det jeg finner er imidlertid veldig, veldig kult. Det går nemlig ikke mange slektsleddene før det dukker opp folk med mildt sagt uvanlige etternavn. Månestjerne, for eksempel. Man kaller seg ikke Månestjerne hvis man er bonde. I alle fall ikke bonde med vettet i behold. At stadig flere navn akkompagneres av våpenskjold er også et godt tegn. Og, oi, her var det visst en baron.

Her begynner det å bli interessant, med våpenskjold og navn som Månestjerne. Dette lukter det adel av.
Her begynner det å bli interessant, med våpenskjold og navn som Månestjerne. Dette lukter det adel av. Foto: Geni

Og så er hun der plutselig. Agnes Håkonsdatter, prinsesse av Norge. Min «nittende tippoldemor», ifølge Geni, som finner en helt annen vei fra henne til meg enn den jeg fant.

Hvis hun er min nittende tippoldemor, må jo faren hennes, Håkon V Magnusson være min tjuende tippoldefar. Nå snakker vi interessante navn her! Han var den siste kongen i Sverre-ætten, og er blant annet kjent for å ha gjort Oslo til Norges rikshovedstad i 1314. 

Oisann! Her er det jo en konge. Og ikke en hvilken som helst konge heller!
Det blir bare bedre og bedre! Foto: Geni

Derfra går det slag i slag. Håkons far var Magnus Lagabøte, en annen kjent konge. Og faren hans var Håkon IV Håkonson, den kanskje mest kjente av de gamle kongene. Under hans herredømme var Norge større og mektigere enn det har vært noen gang siden.

Men dette er bare begynnelsen. Ved hjelp av Geni søker jeg opp den ene historiske personen etter den andre, og siden kongehusene i Europa sendte sønner og døtre hit og dit i arrangerte, politiske giftemål er kongefamilien som en portal til Europa og verden forøvrig. Fra romerske keisere til bibelske personer – navn man vanligvis forbinder med History Channel – alle koblet til Håkon V og dermed også meg.

Man skal ikke stole for mye på dette. Men jeg gjør det likevel!
Man skal ikke stole for mye på dette. Men jeg gjør det likevel! Foto: Geni

Hvis databasen på Geni stemmer, da. Det vet jeg jo ikke. Med så mange bidragsytere som den databasen har, er sjansene store for at det er feilinformasjon der. Det Geni har gitt meg er veldig kult, men jeg skal ikke skryte på meg kongelig blod før jeg eventuelt har gjort dette skikkelig.

Når sant skal sies har nok de aller fleste av oss har litt kongelig blod i årene sine. Går man 20 generasjoner tilbake har hver og en av oss i teorien over én million forfedre på det leddet alene, så sjansene er små for at det ikke er noe spennende der.

Men nå tror jeg at jeg vil tilbake til nyere tid. Bestefaren min på morssiden kom fra Brasøy på Helgelandskysten. Jeg har flotte barndomsminner fra sommerbesøk hos oldeforeldrene mine, som bodde på øya da jeg var barn. Mon tro hva jeg kan finne ut om mine nordnorske aner?

Til digitalarkivet!

Les mer om hvordan du kan finne dine forfedre på nettet i vår store guide!

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili Fri Data


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen