(Bilde: Microsoft)

Slik får du bildet trådløst fra PC, mobil og nettbrett

Det er mange standarder på markedet, og de passer gjerne til forskjellig bruk.

Denne artikkelen ble første gang publisert som en Tek Ekstra-sak, men er nå åpnet opp til glede for alle lesere. 

Det er flere gode grunner til å velge kablet tilkobling. Men dersom du ikke allerede har kablene liggende i veggen, er det ikke alltid spesielt vakkert eller praktisk.

Da er det greit å vite at det finnes trådløse alternativer, og det å kunne slippe kabler er noe vi virkelig liker. Det tyder i det minste verdens mange trådløse nettverk på.

Men én kabel som har vist seg vanskelig å få fjernet er skjerm- eller TV-kabelen. Det å få sendt et bilde ut fra datamaskinen er ingen enkel sak, noe de fleste som har vært i et møterom med en aldrende projektor kan bekrefte.

Flere muligheter

For all del – trådløse standarder for overføring av bilde har eksistert i årevis. Men som typisk er har ikke industrien klart å samle seg bak én standard, og det har naturlig nok forsinket prosessen noe. Faktisk er det først gjennom de siste års muligheter for «casting» – der musikk- eller videoavspillingen kan flyttes fra en enhet til en annen – at folk flest begynner å se fordelene med å også slippe skjermkabelen.

I denne artikkelen skal vi se på tre forskjellige muligheter for å kutte kabelen, som alle har sine klare fordeler og ulemper.

Trådløs HDMI

HDMI-standarden for overføring av digitale lyd- og bildesignaler har forlengst overtatt stua med TV-en, spillkonsollen og dekoderen. Ja selv gutterommet slipper ikke unna – mange moderne monitorer har HDMI-inngang, og tilsvarende utganger finner vi på mange nye skjermkort og bærbare datamaskiner.

Selv nettbrett og mobiltelefoner kan være utstyrt med HDMI-utgang i form av en Mini- eller Micro-HDMI-kontakt.

I tillegg til den sedvanlige kabelen har det også kommet til live et trådløst alternativ – eller faktisk er det to: WirelessHD og WHDI (Wireless Home Digital Interface). Det disse to har til felles er at spesifikasjonene åpner for ukomprimert digital overføring av lyd og bilde.

Zyxel AeroBeam WHD6215 består av to bokser som knyttes sammen med WirelessHD-standarden.
Zyxel AeroBeam WHD6215 består av to bokser som knyttes sammen med WirelessHD-standarden.Foto: Zyxel

Men de kjører på forskjellig frekvens – WirelessHD holder seg til det uregulerte 60 GHz-båndet, mens WHDI har satset på 5 GHz-båndet. Høyere frekvensbånd åpner for høyere hastigheter, men begrenser samtidig rekkevidde og gjennomslagskraft. Det betyr at WirelessHD duger best med relativt fri sikt i samme rom, mens WHDI fungerer bedre gjennom vegger og møbler.

Ingen av disse standardene har egentlig tatt noe særlig av. Markedet har ikke vært modent for dette, og ingen av de store produsentene har valgt å satse hardt ved å integrere en standard i alle sine produkter – selv om det jo har dukket opp noen TV-er, samt et og annet skjermort.

Men problemene med standarder og kompatibilitet med forskjellige enheter har «løst seg» med eksterne «kabelsett» med sender og mottaker. Disse er som regel i stand til å øverføre lyd og bilde i opp til Full HD-oppløsning på 60 Hz. Dersom produsentene har fulgt spesifikasjonene, skal også bildeforsinkelsen («input lag») være minimal – kun på et millisekund eller to.

En annen fordel med slike bokser er at man slipper å konfigurere noe eller tenke på kompatibilitet mot forskjellig maskinvare eller operativsystemer. Alt du trenger er å koble i de riktige ledningene.

Ja, for du kommer jo ikke unna ledningen som går fra selve boksen til TV-en eller monitoren, og tilsvarende fra avspillerenheten til sendeboksen. I tillegg må disse ha strøm, så totalt ender du opp med mer ledningsstyr – det eneste er at dette enklere kan skjules. For et fast oppsett hjemme er dette helt greit, men på reise er det fremdeles langt raskere og enklere å dra med seg en HDMI-kabel.

Vi må nesten også nevne et tredje alternativ kalt WiGig, som er en konkurrent til WirelessHD på 60 GHz. Men da vi ennå ikke har sett WiGig blitt tatt i bruk i et faktisk produkt, legger vi ikke vekt på denne standarden her. Det er dog mye snakk om en fremtidig bruk av WiGig som «trådløs dokkingstasjon».

Bildespeiling over Wi-Fi

Trådløs HDMI er altså greit nok for fastmonterte løsninger, men det finnes da andre og mer fleksible løsninger. Ringrevene Apple og Google står for to av dem, og der utnyttes det faktum at svært mange møblerte hjem også har et trådløst nettverk.

Apples TV-boks.
Apples TV-boks.Foto: Apple

Også disse to løsningene krever for øvrig ekstra maskinvare i form av eksterne «bokser», men ligger også strengt tatt i en annen prisklasse enn en trådløs HDMI-løsning som fort koster et par tusenlapper. For det er kun skjermen som krever en slik mottakerenhet, mens sendemulighetene gjerne ligger integrert i flere av enhetene du har fra før.

Apple AirPlay

Eplegjengens lille medieboks Apple TV kan kobles rett i TV-en – selvfølgelig med HDMI – og kan ta imot signaler sendt med Apples egen AirPlay-protokoll. Dette har lenge blitt brukt til å «sende over» video og musikk som ser eller høres litt smått ut på en iPhone, iPad, iPod touch eller Mac.

Men AirPlay kan også benyttes til å speile skjermbildet på enheten, noe som åpner for flere muligheter. Det betyr at du kan kjøre presentasjoner rett fra iPaden og Macen, eller eksempelvis spille på mobiltelefonen men få det hele i fullskjerm på TV-en.

Chromecast

Googles strømmepinne Chromecast er ikke like kjekk og grei som Apple TV, men er det mest populære alternativet for den som ikke har et Apple-produkt. Med tiden har den også fått stadige oppdateringer, og at den koster under halvparten av en Apple TV hjelper også.

Google Chromecast er en rimelig og populær løsning.
Google Chromecast er en rimelig og populær løsning.Foto: Google

Chromecast fungerer for øvrig også med Apple-produkter, da støtten kan legges til på applikasjonsnivå. Du finner det for eksempel innbakt i YouTube- og Netflix-appen. Sånn sett kan vi si at Chromecast er universiell, mens AirPlay er for Apples enheter og spesielt lisensierte dingser.

I likhet med Apple TV har Chromecast i hovedsak blitt brukt til strømming av musikk og film, men i sommer ble det også åpnet for skjermspeiling fra et knippe mobiler og nettbrett med Googles operativsystem Android. I tillegg kan du speile skrivebordet på datamaskinen din gjennom Googles nettleser Chrome fra en PC eller Mac.

Nettverksavhengig

Hvis du fra før har kompatibelt utstyr, står AirPlay og Chromecast for rimeligere og mer portabel skjermdeling enn de trådløse HDMI-løsningene. Men de har også en stor ulempe, og det er at de er avhengige av et eksisterende trådløst nettverk for å kunne brukes.

Eller slik var det i hvert fall tidligere. Det er nå blitt mulig å koble seg til en Apple TV direkte med AirPlay, men det krever iOS 8 og en tredjegenerasjons Apple TV av litt nyere dato, nærmere bestemt Model A1469 eller nyere.

Det er for øvrig også snakk om at Chromecast skal få en lignende funksjon etter hvert.

Men så lenge AirPlay og Chromecast bruker det lokale nettverket, er også bildekvalitet og overføringshastighet er knyttet opp mot hastigheten på dette. Dette gir seg utslag i slikt som komprimering, bildeforsinkelse, etterslep og forstyrrelser eller feil i grafikken.

De trådløse HDMI-løsningene lager på sin side en direkte forbindelse mellom sender og mottaker, noe som i de aller fleste tilfeller betyr langt bedre og jevnere kvalitet.

Hva med DLNA?

DLNA-standarden (Digital Living Network Alliance) bruker UPnP (Universal Plug and Play) for å sende, kontrollere og spille av filer i form av bilder, musikk og video. Det kan dog ikke regnes som en egen standard for trådløs overføring av skjermbilder.

Det stemmer riktignok at du med DLNA kan strømme lokale mediefiler trådløst over Wi-Fi, eksempelvis for å spille av videofil på en TV med DLNA-støtte. Men det er ikke mulig å bruke den til å se filmer fra Netflix, strømme musikk fra nettet eller for den saks skyld speile skjermbildet – og sånn sett hører ikke DLNA hjemme i selskap med AirPlay og Chromecast.

Direkte speiling med Miracast eller WiDi

Den tredje muligheten virker som en slags blanding av de to foregående. Nå snakker vi om Miracast og WiDi, og heller ikke disse standardene er det smågutter som står bak.

Akkurat som med trådløs HDMI er det her snakk om å sende skjermbildet direkte, men til forskjell fra AirPlay eller Chromecast er du ikke avhengig av å sende signalet gjennom et eksisterende nettverk. Miracast og WiDi baserer seg snarere på Wi-Fi Direct, som betyr at det opprettes en direkte link mellom avsender og mottaker – litt på samme måte som med Bluetooth.

En slik Wi-Fi-link vil i teorien ha bedre mulighet for å holde en høy og jevn overføringshastighet, og på den måten gi bedre kvalitet enn AirPlay eller Chromecast.

Miracast

Microsofts Wireless Display Adapter støtter Miracast og klarer seg på støm fra USB.
Microsofts Wireless Display Adapter støtter Miracast og klarer seg på støm fra USB.Foto: Microsoft

Den litt obskure standarden Miracast ble snekret sammen av Wi-Fi Alliance – den samme gjengen som står bak dagens trådløse nettstandard – ja du gjettet det – Wi-Fi.

Ett av målene med Miracast var at det skulle kunne brukes med forskjellige typer enheter, så lenge de har støtte for Wi-Fi Direct. Uheldigvis har ikke dette vist seg å fungere like godt i praksis som i teorien – og Miracast-kompatible enheter er i tillegg ikke spesielt godt merket.

Likevel har standarden nå begynt å få et lite fotfeste. Mange nyere mobiltelefoner med operativsystemet Android har Miracast-støtte, og det er heller ikke uvanlig å ha dette integrert i dagens smarte TV-apparater.

Miracast er også støttet i Windows Phone 8.1 og Windows 8.1.

WiDi (Wireless Display)

Bak WiDi står brikkegiganten Intel, som i flere år har puttet denne standarden inn i sine bærbare og stasjonære plattformer. Det hele krever en kompatibel Intel-prosessor med integrert grafikk, et kompatibelt trådløst nettverkskort og Windows 7 eller aller helst Windows 8.

Intel WiDi kan for øvrig brukes for å koble til enheter som støtter Miracast, noe som har vært mulig siden WiDi versjon 3.5.

Netgears Push2TV PTV3000 er en liten WiDi-mottaker.
Netgears Push2TV PTV3000 er en liten WiDi-mottaker.Foto: Netgear

En fullstendig liste over systemkrav finner du på Intels hjemmesider.

Uheldigvis har heller ikke Intel eller deres partnere vært spesielt gode til å merke WiDi-enheter. Og da hjelper det heller ikke at standarden har kommet i forskjellige versjoner.

Ganske uoversiktlig

Uheldigvis for både oss, Wi-Fi Alliance, Intel og alle som på en eller annen måte har integrert disse teknologiene i sine produkter, er det ingen enkel og grei måte å finne ut om akkurat din dings takler Miracast eller WiDi. Du kan søke opp Miracast-støtte på hjemmesidene til Wi-Fi Alliance og du kan finne noen WiDi-kompatible enheter hos Intel, men du må altså lete en del.

Det hjelper heller ikke at forskjellige produsenter har valgt å gi sitt eget navn til hva som i bunn og grunn er Miracast-implementasjoner – eksempelvis LGs «SmartShare» og Samsungs «AllShare Cast».

Og selv da er det ikke gitt at ting vil snakke sammen – selv om de i terorien skal det – noe som naturligvis er skikkelig leit.

For når en slik kobling over Wi-Fi Direct først virker, gir det som nevnt typisk bedre kvalitet enn med ChromeCast eller vanlig AirPlay. I tillegg er det ikke slik at MiraCast eller WiDi trenger å være innebygd i begge ender – det er flere eksterne bokser eller «dongler» som er å få kjøpt i egenskap av løse mottakere.

Eksempler på dette er Microsoft Wireless Display Adapter og Actiontec ScreenBeam Mini2. Sistnevnte har vi hatt gode erfaringer med på kontoret.

Hver for sitt bruk

Som vi har sett finnes det flere måter å få skjermbildene over uten å bruke kablet tilkobling. Akkurat hvilken metode som er «best», kommer helt an på bruken og kravene til kvalitet.

Foto: Microsoft

Trådløs HDMI holder den beste kvaliteten, og egner seg både for film og spill. Men de to mest brukte standardene, som er WHDI og WirelessHD, er noe du sjelden finner integrert i husets dingser. Det betyr at du gjerne må kjøpe et komplett sett med egen sendeboks og mottakerboks, noe som gjør løsningen kostbar og lite mobil.

Bildespeiling over Wi-Fi med Apple AirPlay eller Googles Chromecast-standard holder prisen nede ved at du bruker det eksisterende trådløse nettverket. Det betyr at du kan sende fra de fleste enheter, mens mottakerboksene Apple TV og Chromecast er vidt utbredt og har en relativt grei pris.

Løsningen egner seg bedre på farten, men ytelsen og kvaliteten er avhengig av nettverket. Bildeforsinkelse er ikke uvanlig, noe som betyr at den ikke egner seg for spill der reaksjonstid er en faktor.

Direkte speiling med Wi-Fi Direct er teknologien Miracast og WiDi utnytter seg av, og dette er standarder som setter større krav til avsenderenhetene. Mottakerboksene er dog fremdeles anstendig priset, og dette er dessuten standarder som blir integrert i stadig flere enheter.

Miracast og WiDi er ikke avhengig av et eksisterende Wi-Fi-nettverk, men vil ikke ha høyere hastighet enn den trådløse nettverksstandarden enhetene støtter. Det vil som regel bety bedre kvalitet enn AirPlay og Chromecast over et nettverk, men ikke så god som WHDI eller WirelessHD.

At bildeforsinkelsen også gjerne er merkbar, betyr at heller ikke disse standardene er spesielt egnet for deg som liker å spille.

Har du en iDings men mangler den sorte boksen?
Slik bruker du AirPlay uten Apple TV >>>

Kilder: Wikipedia, WirelessHD.org, WHDI.org, Wi-Fi.org, Intel.com

Apple TV (3rd Generation)

Google Chromecast

Apple TV (3rd Generation)   Les mer »

Google Chromecast   Les mer »

Kommentarer (9)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen