Du blir konstant overvåket på Internett, enten du liker det eller ei. Det er imidlertid mulig å bli skikkelig anonym på nettet.
Guide
Du blir konstant overvåket på Internett, enten du liker det eller ei. Det er imidlertid mulig å bli skikkelig anonym på nettet. (Bilde: istock 12036375/Google/Hardware.no)

Slik blir du helt anonym på nettet

Dette er triksene storebror ikke vil at du skal kunne.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Det er mange situasjoner hvor du har gode, legitime grunner til å ønske deg anonymitet på Internett, og da holder det ikke å slå på «privatsurfing» i nettleseren. For å bli virkelig anonym må du også skjule det elektroniske fingeravtrykket ditt.

Hver gang du besøker en nettside eller bruker en tjeneste på nettet, sendes det nemlig ut et vell av informasjon om deg til eieren. Vi kan for eksempel akkurat nå se i hvilken by du sitter, hvilke bokstavtyper du har installert, er og hvilken IP-adresse du har.

Skulle vi samlet alle de hundrevis opplysningene som du sender til oss, bare ved å besøke våre nettsider, ville vi sitte igjen med et helt unikt fingeravtrykk av deg. Dette ville gjort det enkelt for oss å gjenkjenne deg i fremtiden.

Grundig kartlegging

IP-adressen kan blant annet avsløre hvor du befinner deg.
Din IP-adresse kan avsløre mye om deg.

Skulle du ønske å fjerne sporene av nettaktiveten din i etterkant, hjelper det verken å slette nettleserhistorikken eller formatere datamaskinen din. Internettleverandøren din har nemlig lagret alle bevegelsene dine, IP-adresse for IP-adresse.

Snart vil leverandørene også bli pålagt å lagre både disse opplysningene, og flere andre, i hele seks måneder. I det hele og det store blir du overvåket på Internett, i mye større grad enn du kanskje liker å tro.

Heldigvis finnes det flere typer teknologi som kan hjelpe deg med å være anonym. Noen er svært enkle for alle å ta i bruk, mens andre verktøy er forbeholdt de virkelig teknisk kyndige.

Edle hensikter

Å gjøre seg anonym på nettet, med disse hjelpemidlene, er selvsagt helt lovlig. Det er også mange eksempler på når slikt kan være nødvendig. Kanskje du sitter i en betrodd stilling, og vil tipse om at firmaet du jobber i gjør noe ulovlig. Kanskje du er bekymret for nabogutten, og vil sende en bekymringsmelding om det.

I slike situasjoner kan du risikere å miste jobben eller nabofreden hvis det blir oppdaget hva du har gjort. Da er det greit å sikre at du ikke kan spores opp, og i denne artikkelen skal vi hjelpe deg finne, og ta i bruk, den teknologien som passer dine behov best.

Verktøyene vi snakker om, brukes også av aktivister og journalister i land med undertrykkende regimer. Selv om myndighetene gjerne prøver å sperre for det, kan frihetskjempere kommunisere med hverandre, og med folk i friere land, uten at regimet kan stanse det.

Mye  å velge i

Som en generell regel kan vi si at jo tryggere du vil være, og jo bedre du vil sikre din anonymitet, jo mer er du nødt til å jobbe for det. For de aller fleste formål er det ikke så alt for mye som skal til, men om du vil synke fullstendig i den digitale jorden må du være innstilt på å lære deg noen nye teknikker.

Det letteste:
Slik surfer du privat i nettleseren »

Høy fart og god sikkerhet:
Hva er VPN, og hvordan få det til å fungere »

Ofte tregere, men kan gjøres tryggere:
Hvordan sette opp tilkobling til en proxy-server »

Skal du synke i jorden:
Hvordan skaffe seg knallhard sikkerhet med Tor »

Det mest ekstreme alternativet:
Slik forsvinner du fullstendig fra Internett »

Privatsurfing

Den enkleste, raskeste måten for å bli litt mer anonym, er via en funksjon for privat nettsurfing. De fleste nettlesere har en eller annen innstilling for slik privat surfing.

Dette går i grove trekk ut på at datamaskinen din ikke lagrer netthistorikken din, cookies og søk etter at du lukker «privatmodusen».

Slik gjør du det

Aktiveringen av privatsurfing er temmelig like i alle nettlesere.

Firefox

I Firefox klikker du her for å starte privat surfing.
I Firefox klikker du her for å starte privat surfing.

Når du aktiverer privatmodusen i Firefox, lukkes alle andre vinduer, og meny-knappen øverst i venstre hjørne skifter farge fra oransje til lilla.

Her finner du privatsurfe-innstillingen i Chrome.
Her finner du privatsurfe-innstillingen i Chrome.

Slik vet du at modusen er aktiv, og du kan være trygg på at ingen kan gå inn på masklinen din i etterkant og se at du har surfet etter en forlovelsesring til kjæresten.

I Internet Explorer 10 er innstillingen litt mer bortgjemt, men her er den.
I Internet Explorer 10 er innstillingen litt mer bortgjemt, men her er den.

Chrome
I Chrome får du et spion-ikon øverst i venstre hjørne, på vinduer som er i privatmodus. Chrome kaller dette for «inkognito-moddus», men andre Chrome-vinduer forblir åpne, så pass på at du befinner deg i riktig vindu når du driver med noe samboeren ikke skal se.

Internet Explorer

I Opera kan du velge mellom en privat fane eller et privat vindu.
I Opera kan du velge mellom en privat fane eller et privat vindu.

For Internet Explorer 10 sin del heter privatmodusen «InPrivate», og indikeres av en blå boks ved siden av adresselinja der det står nettopp «InPrivate». Også i Explorer åpnes dette i et eget vindu, mens andre vinduer forblir åpne.

Opera
Opera lar deg velge om du vil åpne et eget privat vindu, eller bare en privat fane i det vinduet du allerede sitter i. Den eneste indikasjonen du får på at du har privatmodus aktiv på i denne nettleseren, er et lite ikon som likner på et «ikke forstyrr»-skilt av typen du henger på hotellrom-døra.

Ikke så privat

Uten cookies blir det bittelitt vanskeligere for annonsører å spore dine bevegelser. Utover dette blir du imidlertid ikke på noen måte anonymisert av å åpne privatmodus i din nettleser. Det eneste du gjør, er å sørge for at det du driver med ikke blir lagret på din egen datamaskin – din private IP-adresse er fortsatt helt åpen.

For å demonstrere akkurat hvor lite anonym du blir, kan du besøke den danske nettsiden Browserspy.dk. Her får du se hvor nøyaktig – eventuelt unøyaktig, hvis du skjuler deg bak noen av verktøyene vi går gjennom senere i guiden – informasjon du leverer om deg selv bare ved å surfe på forskjellige nettsider.

På lenken overfor får du blant annet opp et kart over hvor nettstedet tror du befinner deg i verden, samt litt annen teknisk informasjon. Det er også en rekke andre tester du kan kjøre, for å se hva som eventuelt utleveres av tekniske opplysninger.

Nettleseren alene avslører deg

Alternativt kan du besøke rettighetsforkjemperne i EFF sitt forskningsprosjekt Panopticlick, hvor du trykker på en knapp som viser deg hvor unikt, og dermed sporbart, akkurat ditt nettleser-oppsett er.

På sistnevnte samles det bare inn anonyme opplysninger, men du får fortsatt opp en rekke opplysninger. Du får også vite hvor vanlige dine innstillinger er. Vi får eksempelvis vite at én av 1,33 nettlesere bruker same cookie-innstillinger som oss, altså er disse svært vanlige.

På den annen side er vårt plugin-oppsett noe som kun finnes i én av de tre millioner nettlesere som EFF har sjekket – altså er dette svært spesielt, og dermed identifiserende. Dette viser at for å virkelig være anonym, bør du ha en egen nettleser med bare standardinnstillinger, som du utelukkende bruker til det du vil holde hemmelig.

På neste side går vi videre, og ser på hvordan vi faktisk blir usynlige »

Lukket nett på Internett

Bruker du privat surfing, blir ikke historikken din lagret på din egen maskin. Du er dog fortsatt fullt  synlig for alle andre på nettet. Neste steg for å bli skikkelig anonym er derfor å skjule IP-adressen din, og her kommer en teknologi som heter «VPN» inn i bildet.

Dette er et effektivt, lettfattelig, verktøy for å gjøre seg anonym. De tre bokstavene står for «Virtuelt privat nettverk», og er akkurat det navnet sier. Det er privat, på samme måte som nettverket mellom PC-er i huset ditt er privat, og er virtuelt i den forstand at enhetene i virkeligheten kobles sammen over Internett.

Bedrifter kan dermed bruke et VPN for å trygt la ansatte koble seg til kontoret, enten de sitter hjemme, i utlandet, eller i eksterne møter. I tillegg brukes teknologien av aktivister og journalister i land med undertrykkende regimer, for å omgå myndighetenes sperringer og kommunisere med folk i friere land.

Gjennom en VPN-tjeneste kan en rekke personer skjule seg bak samme, anonymiserende IP-adresse.
Gjennom en VPN-tjeneste kan en rekke personer skjule seg bak én anonymiserende IP-adresse.Foto: iStock, 16528237

Siden de lar deg kommunisere fritt med omverdenen uten at du blir sporet opp, er det imidlertid heller ingen hemmelighet at de også brukes til forskjellige lovbrudd – men det skal vi komme tilbake til litt senere.

Privat tunnel til verden

Som oftest brukes et VPN til å koble sammen enheter som hører sammen, men fysisk befinner seg på helt forskjellige steder. Det kan dog også brukes som en privat «tunnel» for å få tilgang til det store Internett.

For å bruke et eksempel, kan vi si du vil ha anonym tilgang til en nettside i Danmark. Du kobler deg til din VPN-tilbyder i Sverige, med din datamaskin, nettbrett eller smarttelefon. Dine enheter sier fra om hvilken nettside den vil ha fra din svenske VPN-tilbyder, som i sin tur henter nettsiden fra Danmark og videresender til deg.

I mellomtiden får den danske nettsiden vite at noen besøker den fra Sverige, og det er ingen måte noen kan se at det er du som sitter i Norge og surfer med norsk IP-adresse. Alt dette skjer i bakgrunnen, uten at du merker noe til det – annet enn at ting kanskje tar bittelitt lengre tid.

Enkelte internettjenester, som nett-TV og strømmetjenester, har også begrensninger i hvor brukerne deres kan få tilgang. Det betyr at hvis du bruker en VPN som får det til å se ut som du er i USA, vil du kunne miste tilgangen til NRK Nett-TV, men få tilgang til et mye større utvalg av filmer på Netflix.

Mullvad er en VPN-tilbyder som gir deg et enkelt program å installere. Etter installasjonen kan du bli spurt om du vil installere en ny enhet; i så fall må du akseptere dette.
Mullvad er bare en av mange VPN-tilbydere som gir deg et lettvint program å installere. Etter installasjonen kan du bli spurt om du vil installere en ny enhet; i så fall må du akseptere dette.

På toppen av det hele er det flere tilbydere av VPN-tjenester som krypterer dine data. Det vil si at ingen, heller ikke tilbyderen selv, i utgangspunktet vil kunne snappe opp det du overfører, og åpne dette selv.

Ingen loggføring

Når Mullvad er installert, går all internett-trafikken din gjennom en VPN-server. I innstillingene kan du velge hvilket land denne skal være i.
Når Mullvad er installert, går all internett-trafikken din gjennom en VPN-server. I innstillingene til programmet kan du velge hvilket land du vil at din trafikk skal sneie innom.

For at du faktisk skal være anonym, er du imidlertid avhengig av at din VPN-tilbyder ikke loggfører hva du gjør via deres tjenester. Dersom slik informasjon logges, kan den nemlig også bli utlevert, og hackere kan ta seg inn hos tilbyderen og stjele alle loggene.

Hvis dette skulle skje, vil det som regel være en smal sak å følge IP-sporet tilbake til deg. Derfor er det viktig at du kan stole på VPN-tilbyderen, og kjenner til hvilket regelverk de er nødt til å forholde seg til.

Det blir tross alt flere og flere land som krever at alle som formidler datatrafikk loggfører denne, i tilfelle myndighetene skulle få bruk for den. Sikkerhet er imidlertid et evig problem, og man vet aldri hvilke logger som beskyttes godt nok.

Vi har derfor samlet en liste over enkelte VPN-tilbydere, hvor vi ser på hvor godt de faktisk tar var på din anonymitet.

Vi har også sett på hvor lett det er å installere programmene deres, prisnivået, og hvilke betalingsmuligheter som tilbys.

Les hele gjennomgangen her:
Disse VPN-tilbyderne sier de tar anonymitet på alvor »

Mange alternativer

Å faktisk sette opp et VPN på dine datamaskiner og mobile enheter er som regel såre enkelt. De fleste tilbydere har egne små programmer du laster ned, installerer, og deretter tar din Internett-trafikk automatisk en omvei via deres servere.

Når da nettleverandørene loggfører hvilke IP-adresser du kommuniserer med, vil selv disse bare se datatrafikk mellom deg og VNP-tilbyderen. Dermed vil det bli umulig å vite hvilke nettsider du har besøkt, også ved hjelp av disse loggene.

Det finnes også gratis alternativer, og andre måter å skjule seg på, som likner på VPN. Enkelte vil mene disse er enda tryggere enn kommersielle tilbydere, og som regel baserer de seg på åpen kildekode.

Noen ganger er imidlertid selv et VPN litt mer enn det du trenger. Derfor venter vi litt med å gå gjennom slike mer drastiske verktøy – og fortsetter heller med en lettere form for anonymisering. En proxyserver er nemlig vel så enkelt å sette opp som en VPN-tjeneste, og med litt ekstra arbeid har den potensiale til å bli enda sikrere.

Bla om til neste side for å se hvordan man setter opp proxy-tilgang »

Proxy-servere

Mens en VPN-tilbyder som regel har lynraske fiberlinjer, og dermed lar deg være anonym med høy hastighet, vil en proxy-server gjerne være litt tregere. På den annen side vil du kunne få større frihet i hvordan den skal være satt opp, og med en del teknisk innsikt kan du kjøre trafikken din gjennom en rekke proxyer for å få ekstra anonymitet.

I prinsippet er nemlig en proxy-server ganske lik hvordan et VPN fungerer: Datatrafikken din beveger seg fra deg, til serveren, og så til Internett, før den kommer tilbake samme vei. Dermed vil din IP-adresse skjules for omverdenen, og den eneste som vet at det er du som gjør hva enn det er du driver med, er proxy-serveren.

Har svake punkter

Du kan dog risikere at det er noen som har uærlige hensikter som står bak, dersom du benytter en proxy som ligger åpen til fri benyttelse. Disse kan i tillegg være svartelistet av enkelte nettsider, som ikke ønsker å motta besøk fra noen de ikke kan spore.

Ved å sende dine data rundt omkring i verden på vei til å fra deg selv, forblir du mer anonym.
Ved å sende dine data rundt omkring i verden på vei til og fra deg selv, forblir du mye mer anonym på nettet enn ellers.Foto: iStock, 7298729

Skal du gjøre noe veldig hemmelig bør du med andre ord være svært forsiktig med å bruke en åpen proxy, men for folk flest gir også disse et temmelig godt nivå av anonymitet.

Kan krypteres

Det er dessuten temmelig lettvint å sette opp kryptering mot en proxy-server, ved hjelp av det som kalles SSH – som er installert på de aller fleste servere. Da sender du på et vis dine data gjennom en kryptert «tunnel» over den usikre proxy-serveren.

Proxytrafikk er imidlertid ikke kryptert i seg selv, som kan være en sårbarhet hvis du vil være helt trygg på din anonymitet.

Setter du opp din egen proxy-server ett sted kan dette dog være noe av det sikreste som finnes, på et teknisk nivå – men da vil det som regel være veldig lett å finne ut hvem som er eieren av denne serveren. Klarer du å skjule dette vil en proxy også kunne være sikrere enn en VPN, siden du ikke trenger å stole på en ekstern tilbyder.

Hvis du er den eneste som bruker den, eller er ansvarlig for andres bruk, vil dermed alt som beveger seg gjennom den, relativt enkelt kunne spores tilbake til deg.

Slik gjør du det

Det finnes et utall måter å benytte proxy-servere på, som avhenger av hvilken tjeneste du benytter. Flere proxy-tilbydere lar deg surfe gjennom deres egne nettsider, men dette er en lite optimal løsning.

For å finne en god proxy-tilbyder er egentlig den beste løsningen vi kan foreslå å spørre noen som har erfaringer med slike. Forumet vårt er i så måte et godt sted å starte.

Aller helst bør du finne en tilbyder, eller sette opp en tjeneste hos noen, som du vet du kan stole på. Når du har gjort dette, er imidlertid resten temmelig enkelt. Du åpner bare tilkoblingsinnstillingene for nettleseren din, klikker på knappen for proxy-innstillinger, og fyller ut detaljene du har fått.

I Firefox skal du til dette vinduet for å sette opp proxy.
I Firefox skal du til dette vinduet for å stille inn proxy.

Firefox
Disse innstillingene finner du i Firefox ved å klikke på fanen for «Avansert» inne i innstillingsvinduet, og velge underfanen «Nettverk».

Klikk på knappen for innstillinger under «Tilkobling» her, og fyll ut feltene for manuelle proxydetaljer.

Internet Explorer og Chrome

Du må grave litt mer for å finne frem i Internet Explorer.
Du må grave litt mer for å finne frem i Internet Explorer. Dette er de samme innstillingene som Chrome benytter seg av.

I Internet Explorer må du inn på Internett-alternativer, og deretter inn på «Tilkoblinger».

Her skal du trykke på knappen for LAN-innstillinger, og huke av for at du skal bruke en proxy-server. Dereter er du nødt til å trykke på «Avansert» for å kunne legge inn alt av detaljer.

Det er lett å finne frem til innstillingene i Opera.
Det er lett å finne frem til innstillingene i Opera.

Chrome benytter seg av de samme innstillingene som Internet Explorer, og du kan åpne disse fra inni Chrome ved å åpne innstillingene – og deretter klikke på lenken for «Vis avanserte innstillinger» nederst i vinduet.

Opera

Opera-brukere har det lettest, da de kun trenger å gå inn på nettleserens innstillinger, velge «Avansert», og klikke på «Nettverk» i listen på venstre side. Da kommer det opp en egen knapp for å stille inn proxy-servere.

Avanserte alternativer

Proxy-servere har altså en del fallgruver sammenliknet med en VPN, og gjør du et dårlig valg på tilbydersiden vil proxy være et mindre sikkert alternativ. Får du satt opp din egen server, og gjør trafikken din kryptert, vil det imidlertid være kjempetrygt – uten at det nødvendigvis går alt for tregt.

Akkurat som med VPN, vil dessuten internettleverandøren dine sine logger bare vise trafikk mellom deg og proxy-serveren – og ikke mellom deg og nettsidene du faktisk besøker. Å kartlegge dine surfevaner med slike logger, vil dermed være umulig så lenge du kjører alt gjennom en proxy.

For enkelte vil imidlertid hverken proxy-servere eller VPN-tjenster være sikre nok. Da er det greit å vite at det finnes andre, enda mer avanserte alternativer også.

Bla om til neste side, og les om Tor »

Tor Project

Dersom du ikke har lyst, råd eller tiltro til å bruke de kommersielle VPN-aktørene, og selv en privat proxy-server blir for lite sikkert, finnes det likevel måter du kan kommunisere anonymt med omverdenen på.

Et av de største slike alternativene heter Tor Project, eller bare Tor. Dette blir utviklet på frivillig basis, og skiller seg på flere måter fra en vanlig VPN – selv om det ved første øyekast kan se ganske likt ut.

Minner om VPN

Å få i gang Tor er i utgangspunktet ganske enkelt, og altså ganske likt et VPN. Du laster ned og installerer et program, du kaster deg ut på Internett, og vips – så er IP-adressen din maskert. Under huden er det imidlertid ganske mye som er helt forskjellig.

For det første kobler du deg ikke til en sentral server noe sted. Tilkoblingen din skifter istedet gjennom en rekke «noder», altså datamaskiner som er satt opp for å videreformidle Tor-trafikk. Om noen overvåker deg, vet de ikke om data overføres til din maskin, eller bare går gjennom deg og sendes videre til noen andre – så sant oppsettet ditt er riktig.

Vanskelig å overvåke

Velkomstbildet i Tor-nettleseren, med beskjed om hva resten av verden vil tro din IP-adresse er.
Velkomstbildet i Tor-nettleseren, med beskjed om hva resten av verden vil tro din IP-adresse er.

De nevnte funksjonene kan også øke sikkerheten din på en annen måte. Når trafikk kjøres gjennom sentrale servere, har nemlig disse en kjent adresse, og befinner seg på et kjent sted i den fysiske verden.

En Tor-node kan til kontrast dukke opp og legges ned litt hipp som happ. Dermed vil noen som ønsker å overvåke all trafikk inn og ut, ikke vite hvor vedkommende skal slå til.

På den annen side kan dette også åpne for sårbarheter, ettersom hvem som helst kan sette opp en Tor-node. Noen som er teknisk kyndige nok vil potensielt kunne åpne en node, og deretter analysere trafikken til samtlige brukere som kobler seg til denne.

En annen utfordring ved Tor, er at nodene får ting til å gå fryktelig tregt sammenliknet med en kommersiell VPN-tjeneste. Istedet for å koble til én server, som har høyhastighets fiberkabler stukket inn i seg, kjører du trafikken din gjennom en rekke tregere systemer.

Slik setter du det opp

Slik ser det ut når du starter Tor.
Slik ser det ut når du starter Tor.

Det er egentlig veldig enkelt å installere Tor for ordinær nettbruk. Ved å gå inn på prosjektets nettsider kan du laste ned noe som kalles «Tor Browser Bundle», som inkluderer alt du trenger.

Programvaren kobler deg til det skjulte nettverket, og er klar til bruk selv uten installasjon. Alt du trenger å gjøre er å kjøre filen du laster ned, for å pakke den ut et sted.

Deretter startes Tor opp som et hvilket som helst annet program. Når det har koblet seg til, spretter en spesiallaget versjon av Firefox opp, og lar deg surfe med anonymiteten godt i behold.

Sikkerhetstips

I tillegg får du en rekke tips og advarsler om hvordan du opprettholder din anonymitet fra nettsidene til prosjektet. Dette inkluderer ting som at du ikke bør åpne filer du har lastet ned anonymt mens du er tilkoblet Internett, i tilfelle disse prøver å «ringe hjem» for å avsløre din ekte IP-adresse.

Det finnes også en rekke tilpassede varianter av Tor-pakken, som lar deg sette opp en «node», eller en intern «bro» mellom enheter i Tor-nettverket – så vel som ekspert-tilpassede pakker som gir deg nærmest all valgfrihet i verden.

Slik går du videre

Når du har lastet ned og startet Tor-pakken du har lyst til å bruke, vil første skritt være å sjekke at det faktisk fungerer. Startsiden i standardpakken er satt til å fortelle deg hva IP-adressen din ser ut til å være, men det skader ikke å gå inn på noen ekstra slike sider, som de vi lenket til i introduksjonen, for å dobbeltsjekke hvor det ser ut som du sitter.

Når du slik har bekreftet at IP-adressen som vises når du surfer på nettet, ikke er din egen, må du kontrollere at du ikke er sårbar på andre måter. Pass på at utvidelser som Java, Flash, Quicktime og Adobes PDF-plugin ikke er slått på i nettleseren.

Dette er enklest å sørge for ved å utelukkende bruke den spesialtilpassede Firefox-nettleseren som kommer med Tor-pakken.

Med denne funksjonen i den medfølgende nettleseren, nekter du alle kodesnutter som kan avsløre deg å kjøre – overalt.
Med denne funksjonen i den medfølgende nettleseren, nekter du alle kodesnutter som kan avsløre deg å kjøre – overalt.

Ekstra beskyttelse

Denne nettleseren har en rekke ekstrafunksjoner du bør sette deg inn i. Blant annet har du en egen knapp til høyre for adresselinjen, som gjør slik at du automatisk bruker den sikre HTTPS-modusen istedet for den usikre HTTP-modusen på en rekke nettsider.

Til venstre for adresselinjen er en annen fin knapp, som lar deg velge å nekte kodesnutter å kjøre. NoScript, som dette verktøyet heter, kan finjusteres etter hjertens lyst, men i sin enkleste form forhindrer det nettsider du besøker å gjøre ting som potensiel kan føre til at du spores.

Dette vil også gjøre at enkelte nettsider ikke fungerer som de skal, fordi blant annet JavaScript vil bli forhindret i å fungere. Dette gjør at de fleste lar NoScript være avslått – og siden du vil være i mindretall ved å slå den på, er det mulig at dette kan gjøre deg mindre anonym, rett og slett fordi du skiller deg ut.

Tor-knappen

Når denne knappen er grønn, vet du at Tor fungerer. Her har du også en rekke innstillinger du kan justere.
Når denne knappen er grønn, vet du at Tor fungerer. Her har du også en rekke innstillinger du kan justere.

Den lille løken ved siden av adresselinjen kalles «Tor button», og inneholder enda noen flere funksjoner.

Når denne løken er grønn, betyr det at du er tilkoblet Tor-nettverket. Hvis du trykker på den, får du muligheten til å skifte identitet – altså at du med et enkelt klikk endrer IP-adressen det ser ut som du har, til noe annet.

I tillegg kan du gå inn og velge hvilke cookies du stoler på, og vil beskytte fra sletting – før du sletter samtlige ubeskyttede cookies. Dette hjelper også til med å beskytte deg litt mot sporing.

Under preferanser kan du dessuten sette opp nettleseren slik at du faktisk kobler til gjennom en proxy også. Dette er imidlertid ikke noe Tor Project anbefaler, med mindre du vet fryktelig godt hva du driver med – og hvorfor du trenger det.

Bli enda mer sikker

Slik setter du deg selv opp som en intern Tor-node.
Slik setter du deg selv opp som en intern Tor-node.

For å faktisk gjøre det umulig for en observatør å vite om trafikken din faktisk tilhører deg, eller bare er på gjennomreise, må du til slutt sette deg selv opp til å være en Tor-node. Dette er egentlig veldig enkelt.

Alt du trenger å gjøre er å finne frem kontrollpanelet som spretter opp med en gang du starter Tor, og som er aktivt så lenge du er tilkoblet nettverket.

Dette heter Vidalia Control Panel, og ved å trykke på knappen merket «Settings» skal du få opp et bilde som det vi har overfor her. Hvis du klikker på «Sharing», kan du velge å bli en såkalt «non-exit relay». Dette medfører at andre Tor-brukere kan sende trafikk gjennom deg, på veien til såkalte «exit relays».

Hjelper andre og deg selv

«Exit relays» er det siste leddet mellom Tor-nettverket og det åpne Internett. Disse er som regel på nettverkspunkter med svært høye hastigheter, men det er ikke alle internettleverandører som tillater sine kunder å fungere som en slik.

Med mindre du har lyst til å effektivt være en VPN-leverandør for andre, med all risikoen det medfører for din egen del, bør du altså ikke vurdere dette engang.

Å være en «non-exit relay», er til kontrast noe som kan øke din sikkerhet, og som dessuten gjør at du hjelper Tor-nettverket ved å øke dets kapasitet. Jo flere interne noder nettverket har, jo verre blir det nemlig å spore trafikken som går gjennom det.

Et siste alternativ vi skal gå gjennom i dag, går enda lengre enn Tor når det kommer til å passe på din anonymitet. Det vil slett ikke passe for alle, men dersom du virkelig vil være inkognito, er det lite som kan overgå Freenet.

Bli med over på neste side, for å se hvordan du blir ekstremt anonym »

Freenet: Helt privat

Freenet er enda mer forskjellig fra en VPN enn Tor, men baserer seg på litt av de samme prinsippene. Her er imidlertid hver eneste PC en node, og alle maskiner i nettverket videresender trafikk til og fra alle de andre.

Fordelen ved dette er det samme som Tor kan by på. Det blir nemlig tilnærmet umulig å finne ut hva akkurat din maskin sender ut, og hva akkurat din maskin mottar – for alt en observatør vet, kan alt av datatrafikk bare være videreformidling.

Har sine svakheter

Freenet er imidlertid heller ikke usårlig. Dersom din maskin kobler til 10 – 15 forskjellige maskiner for å få tilgang til nettet, og alle disse tilhører samme person, vil denne enkelt kunne følge med på hvilke data du tar inn, og hvilke du sender ut igjen.

Den eneste måten å sikre seg mot dette på er å opprette et eget «mini-Freenet», altså et såkalt «mørkt nett». Dette innebærer at du kun kobler deg til maskiner du vet hvem som eier, og at de kun kobler seg til din – som et slags mini-VPN som kan gå fra Kina til USA, men som bruker en type datatrafikk som det er nesten umulig å oppdage.

Dette er imidlertid noe du kun trenger bekymre deg for dersom du driver med noe som faktisk er ulovlig. Å «ringe inn» en bruker på denne måten er nemlig noe som vil være relevant å gjøre i en etterforskning, og rett og slett for upraktisk bare for å følge med på hva lovlydige brukere driver med.

Freenet vil ta opp ganske mye plass, selv om selve programmet er temmelig lite.
Freenet vil ta opp ganske mye plass, selv om selve programmet er temmelig lite.

Er ikke på Internett

En større ulempe ved Freenet er at det er kjempetregt. Dette kommer at at det stort sett ikke finnes andre linjer som betjener nettverket enn brukernes egne Internettlinjer – og at all data skal gjennom en rekke anonyme ledd, før det kommer frem dit det skal.

Et digert, kryptert datalager vil også ta opp plass på maskinen din hvis du installerer det, og vil fungere som et «hurtigminne» for hele nettverket.

Det krever sitt å sette opp Freenet. Her ser du førstegangs-oppsett for lav sikkerhet, og sikkerhetsinnstillinger i «enkel modus».
Det krever sitt å sette opp Freenet. Her ser du førstegangs-oppsett for lav sikkerhet, og sikkerhetsinnstillinger i «enkel modus».

I tillegg kan du strengt tatt ikke bruke Freenet til å komme deg inn på vanlige Internettsider. Du får utelukkende tilgang til de dataene som ligger i «hurtigminnet» på alle de andre brukernes harddisker.

Freenet er dermed som et eget, distribuert Internett inni Internett, hvor loggføring normalt er så godt som umulig.

Slik setter du det opp

Å installere Freenet er en smule mer komplisert enn å bare laste ned Tor eller sette opp en VPN. Først og fremst anbefales det at du bruker en egen dedikert nettleser som utelukkende kjører på Freenet. I tillegg anbefales du å alltid ha denne i privatmodus. Det følger altså ikke med noen ferdigoppsatt nettleser, som det gjør med Tor.

Når du har installert Freenet, kommer det en rekke valg du må gjøre hva angår sikkerhetsnivåer. Så følger det et vell av innstillinger du kan gjøre når selve Freenet har startet opp, og de mer avanserte innstillingene er definitivt noe som forbeholdes de mer teknisk kyndige blant oss.

Teknologien er imidlertid ekstremt sikker, selv ved å bare klikke deg fremover gjennom standardinnstillingene som dukker opp i førstegangsoppsettet vi har vist overfor.

For spesielt interesserte

Lovligheten til Freenet, da det baserer seg på bruker-til-bruker-overføring av data, er for øvrig uklar i enkelte land. Prosjektet sine nettsider har vært blokkert i Kina i mange år, og enkelte mener at den franske åndsverkloven kan bety at selve teknologien er ulovlig å benytte der.

Så sant du konfigurerer Freenet riktig, vil det like fullt være omtrent umulig å oppdage. Det er dog litt for mange muligheter til at vi vil gå gjennom disse i detalj – og skulle du ha behov for Freenet i ekstrem-modus, er det rimelig å anta at du vil være motivert til å lese deg opp på prosjektets egen dokumentasjon. Vi antar også at du da bor i et land som er fryktelig mye mer restriktivt i sin lovgivning enn Norge.

Ble med over på siste side, så går vi gjennom alternativene vi har sett på »

Oppsummering

Som vi har sett, har du en rekke alternativer hvis du ønsker å kommunisere nærmest helt anonymt over Internett. Noen av løsningene som finnes er mer tekniske enn andre, men det er fullt mulig for de aller fleste å skjule sin identitet fra omverdenen.

Kommersielle VPN-aktører er nok noen av de sikreste alternativene som finnes, og definitivt de som er enklest og raskest å ta i bruk. Disse tilbyr også langt høyere hastigheter enn det meste du kan få til gratis, og flere av tilbyderne har servere med fibertilkobling i en rekke land rundt om i verden.

Proxy-servere kan være enda tryggere, men ulempen er at de gjerne er litt tregere. I tillegg kreves det en del forarbeid, og ganske god innsikt i temaet, hvis du har tenkt å sette opp en privat – og dermed sikker – tjeneste. Til slutt har du tjenester som Tor og Freenet, som er svært avanserte, svært sikre, men også har sine fallgruver.

For de aller fleste er det like fullt både trygt, og dessuten helt lovlig, å benytte seg av alternativene som finnes. VPN-teknologien er vel i grunn den vi ville anbefalt for de aller fleste, og prisnivået hos de fleste tilbyderne er i dag ikke særlig høyere enn hva en strømmetjeneste for film eller musikk tar.

Ikke fritt frem

VPN-teknologi kan imidlertid brukes til kriminell aktivitet, på lik linje med all teknologi som kan brukes til anonymisering – fra proxy-servere til finlandshetter. Har du slikt i tankene bør du imidlertid ikke føle deg for trygg, ettersom alle som driver med ulovligheter kan bli «avkledd» med de riktige verktøyene.

Utsendelse av søppelpost, piratkopiering og det som verre er, er aktiviteter som tilbydere ofte slår hardt ned på dersom de oppdager det. Kan de ikke spore deg opp, vil de ofte bare sperre for muligheten til å drive med slike aktiviteter, for alle sine brukere.

Dette er også aktiviteter som fører til at man blir aktivt sporet opp av politiets sporhunder på nettet. Hardbarkede kriminelle benytter derfor mye mer avanserte oppsett enn de vi dekker her.

Raskt, trygt og rimelig

En annen bonus med løsninger som både proxy og VPN, er at hvis du får det til å se ut som du sitter i et annet land vil du få lovlig tilgang til filmer og serier som ikke har kommet til Norge. Hvis du planlegger å bruke teknologien til dette, kan det imidlertid være greit å sjekke vilkårene til tjenesten du bruker – for å se om de har eksplisitt forbudt slik aktivitet.

Det eneste aberet med de gode VPN-tilbyderne er, hva din anonymitet angår, at du i siste instans bare har deres ord for at de faktisk ikke fører logger. Du er altså avhengig av at disse er til å stole på, og det kan dermed være lurt å gjøre litt graving selv før du eventuelt velger en leverandør.

Nå for tiden skal mer og mer informasjon om hva du gjør på Internett loggføres, både av myndighetene og av private aktører i Norge. Da vil denne typen teknologi kunne bli mer og mer relevant for de som har lyst til å skjule seg, selv om de har rent mel i posen.

I Danmark har de brukt flere hundre millioner på datalagring.
Flere mener tiltaket er fullstendig ubrukelig »

Les også oversikten over hva disse VPN-tjenestene sier om loggføring:
Disse VPN-tilbyderne sier de tar anonymitet på alvor »

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen