Du blir konstant overvåket på Internett, enten du liker det eller ei. Det er imidlertid mulig å bli skikkelig anonym på nettet.
Guide
Du blir konstant overvåket på Internett, enten du liker det eller ei. Det er imidlertid mulig å bli skikkelig anonym på nettet. (Bilde: istock 12036375/Google/Hardware.no)

Slik blir du helt  anonym på nettet

Dette er triksene storebror ikke vil at du skal kunne.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Tor Project

Dersom du ikke har lyst, råd eller tiltro til å bruke de kommersielle VPN-aktørene, og selv en privat proxy-server blir for lite sikkert, finnes det likevel måter du kan kommunisere anonymt med omverdenen på.

Et av de største slike alternativene heter Tor Project, eller bare Tor. Dette blir utviklet på frivillig basis, og skiller seg på flere måter fra en vanlig VPN – selv om det ved første øyekast kan se ganske likt ut.

Minner om VPN

Å få i gang Tor er i utgangspunktet ganske enkelt, og altså ganske likt et VPN. Du laster ned og installerer et program, du kaster deg ut på Internett, og vips – så er IP-adressen din maskert. Under huden er det imidlertid ganske mye som er helt forskjellig.

For det første kobler du deg ikke til en sentral server noe sted. Tilkoblingen din skifter istedet gjennom en rekke «noder», altså datamaskiner som er satt opp for å videreformidle Tor-trafikk. Om noen overvåker deg, vet de ikke om data overføres til din maskin, eller bare går gjennom deg og sendes videre til noen andre – så sant oppsettet ditt er riktig.

Vanskelig å overvåke

Velkomstbildet i Tor-nettleseren, med beskjed om hva resten av verden vil tro din IP-adresse er.
Velkomstbildet i Tor-nettleseren, med beskjed om hva resten av verden vil tro din IP-adresse er.

De nevnte funksjonene kan også øke sikkerheten din på en annen måte. Når trafikk kjøres gjennom sentrale servere, har nemlig disse en kjent adresse, og befinner seg på et kjent sted i den fysiske verden.

En Tor-node kan til kontrast dukke opp og legges ned litt hipp som happ. Dermed vil noen som ønsker å overvåke all trafikk inn og ut, ikke vite hvor vedkommende skal slå til.

På den annen side kan dette også åpne for sårbarheter, ettersom hvem som helst kan sette opp en Tor-node. Noen som er teknisk kyndige nok vil potensielt kunne åpne en node, og deretter analysere trafikken til samtlige brukere som kobler seg til denne.

En annen utfordring ved Tor, er at nodene får ting til å gå fryktelig tregt sammenliknet med en kommersiell VPN-tjeneste. Istedet for å koble til én server, som har høyhastighets fiberkabler stukket inn i seg, kjører du trafikken din gjennom en rekke tregere systemer.

Slik setter du det opp

Slik ser det ut når du starter Tor.
Slik ser det ut når du starter Tor.

Det er egentlig veldig enkelt å installere Tor for ordinær nettbruk. Ved å gå inn på prosjektets nettsider kan du laste ned noe som kalles «Tor Browser Bundle», som inkluderer alt du trenger.

Programvaren kobler deg til det skjulte nettverket, og er klar til bruk selv uten installasjon. Alt du trenger å gjøre er å kjøre filen du laster ned, for å pakke den ut et sted.

Deretter startes Tor opp som et hvilket som helst annet program. Når det har koblet seg til, spretter en spesiallaget versjon av Firefox opp, og lar deg surfe med anonymiteten godt i behold.

Sikkerhetstips

I tillegg får du en rekke tips og advarsler om hvordan du opprettholder din anonymitet fra nettsidene til prosjektet. Dette inkluderer ting som at du ikke bør åpne filer du har lastet ned anonymt mens du er tilkoblet Internett, i tilfelle disse prøver å «ringe hjem» for å avsløre din ekte IP-adresse.

Det finnes også en rekke tilpassede varianter av Tor-pakken, som lar deg sette opp en «node», eller en intern «bro» mellom enheter i Tor-nettverket – så vel som ekspert-tilpassede pakker som gir deg nærmest all valgfrihet i verden.

Slik går du videre

Når du har lastet ned og startet Tor-pakken du har lyst til å bruke, vil første skritt være å sjekke at det faktisk fungerer. Startsiden i standardpakken er satt til å fortelle deg hva IP-adressen din ser ut til å være, men det skader ikke å gå inn på noen ekstra slike sider, som de vi lenket til i introduksjonen, for å dobbeltsjekke hvor det ser ut som du sitter.

Når du slik har bekreftet at IP-adressen som vises når du surfer på nettet, ikke er din egen, må du kontrollere at du ikke er sårbar på andre måter. Pass på at utvidelser som Java, Flash, Quicktime og Adobes PDF-plugin ikke er slått på i nettleseren.

Dette er enklest å sørge for ved å utelukkende bruke den spesialtilpassede Firefox-nettleseren som kommer med Tor-pakken.

Med denne funksjonen i den medfølgende nettleseren, nekter du alle kodesnutter som kan avsløre deg å kjøre – overalt.
Med denne funksjonen i den medfølgende nettleseren, nekter du alle kodesnutter som kan avsløre deg å kjøre – overalt.

Ekstra beskyttelse

Denne nettleseren har en rekke ekstrafunksjoner du bør sette deg inn i. Blant annet har du en egen knapp til høyre for adresselinjen, som gjør slik at du automatisk bruker den sikre HTTPS-modusen istedet for den usikre HTTP-modusen på en rekke nettsider.

Til venstre for adresselinjen er en annen fin knapp, som lar deg velge å nekte kodesnutter å kjøre. NoScript, som dette verktøyet heter, kan finjusteres etter hjertens lyst, men i sin enkleste form forhindrer det nettsider du besøker å gjøre ting som potensiel kan føre til at du spores.

Dette vil også gjøre at enkelte nettsider ikke fungerer som de skal, fordi blant annet JavaScript vil bli forhindret i å fungere. Dette gjør at de fleste lar NoScript være avslått – og siden du vil være i mindretall ved å slå den på, er det mulig at dette kan gjøre deg mindre anonym, rett og slett fordi du skiller deg ut.

Tor-knappen

Når denne knappen er grønn, vet du at Tor fungerer. Her har du også en rekke innstillinger du kan justere.
Når denne knappen er grønn, vet du at Tor fungerer. Her har du også en rekke innstillinger du kan justere.

Den lille løken ved siden av adresselinjen kalles «Tor button», og inneholder enda noen flere funksjoner.

Når denne løken er grønn, betyr det at du er tilkoblet Tor-nettverket. Hvis du trykker på den, får du muligheten til å skifte identitet – altså at du med et enkelt klikk endrer IP-adressen det ser ut som du har, til noe annet.

I tillegg kan du gå inn og velge hvilke cookies du stoler på, og vil beskytte fra sletting – før du sletter samtlige ubeskyttede cookies. Dette hjelper også til med å beskytte deg litt mot sporing.

Under preferanser kan du dessuten sette opp nettleseren slik at du faktisk kobler til gjennom en proxy også. Dette er imidlertid ikke noe Tor Project anbefaler, med mindre du vet fryktelig godt hva du driver med – og hvorfor du trenger det.

Bli enda mer sikker

Slik setter du deg selv opp som en intern Tor-node.
Slik setter du deg selv opp som en intern Tor-node.

For å faktisk gjøre det umulig for en observatør å vite om trafikken din faktisk tilhører deg, eller bare er på gjennomreise, må du til slutt sette deg selv opp til å være en Tor-node. Dette er egentlig veldig enkelt.

Alt du trenger å gjøre er å finne frem kontrollpanelet som spretter opp med en gang du starter Tor, og som er aktivt så lenge du er tilkoblet nettverket.

Dette heter Vidalia Control Panel, og ved å trykke på knappen merket «Settings» skal du få opp et bilde som det vi har overfor her. Hvis du klikker på «Sharing», kan du velge å bli en såkalt «non-exit relay». Dette medfører at andre Tor-brukere kan sende trafikk gjennom deg, på veien til såkalte «exit relays».

Hjelper andre og deg selv

«Exit relays» er det siste leddet mellom Tor-nettverket og det åpne Internett. Disse er som regel på nettverkspunkter med svært høye hastigheter, men det er ikke alle internettleverandører som tillater sine kunder å fungere som en slik.

Med mindre du har lyst til å effektivt være en VPN-leverandør for andre, med all risikoen det medfører for din egen del, bør du altså ikke vurdere dette engang.

Å være en «non-exit relay», er til kontrast noe som kan øke din sikkerhet, og som dessuten gjør at du hjelper Tor-nettverket ved å øke dets kapasitet. Jo flere interne noder nettverket har, jo verre blir det nemlig å spore trafikken som går gjennom det.

Et siste alternativ vi skal gå gjennom i dag, går enda lengre enn Tor når det kommer til å passe på din anonymitet. Det vil slett ikke passe for alle, men dersom du virkelig vil være inkognito, er det lite som kan overgå Freenet.

Bli med over på neste side, for å se hvordan du blir ekstremt anonym »

Norges beste mobilabonnement

Mai 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili Fri Data


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen