Anmeldelse
Nicolas Cage som Terence McDonagh og Eva Mendes som Frankie Donnenfeld i Bad Lieutenant.

Slemme Nicholas Cage

En hel familie av ulovlige immigranter fra Senegal blir funnet massakrert i et fattig nabolag i New Orleans, og mistanken blir rettet mot doplangermiljøet i byen. Førstebetjent Terence McDonagh – spilt av Nicholas Cage – settes på saken, men han er langt fra en ridder i skinnende rustning. Terrences hverdag i politiet består av å bruke ulovlig narkotika for å døyve ryggsmerter, rane kriminelle for å få tak i noe av dette dopet, dele ut dop til sin prostituerte venninne, og å ha sex med damene til folk han stjeler dop fra. Toppen på kransekaka er at han er rimelig avhengig av hasardspill også. Akkurat den type purk du ønsker at tar saken din.

En av de største gudene til elitistiske filmnerder – Werner Herzog – står bak Bad Lieutenant, eller The Bad Lieutenant: Port of Call – New Orleans, som er filmens fulle tittel. Bad Lieutenant har blitt sagt å være en nyinnspilling av filmen med samme navn fra 1992, men Herzog blånekter for dette. Herzog er kjent for en rekke lovpriste filmer fra 70- og 80-tallet, inkludert Aguirre, der Zorn Gottes, Nosferatu: Phantom der Nacht og Fitzcarraldo. I nyere tid har han lagd mer konvensjonelle filmer som sikkert har overrasket hardcore-fansen, blant annet dokumentaren Grizzly Man og fangedramaet Rescue Dawn med Christian Bale. I Bad Lieutenant finner vi en rekke kjente navn i tillegg til Cage – Eva Mendes, Val Kilmer, Xzibit, Fairuza Balk og Brad Dourif.

Ny Kinski?

La meg få det avklart med én gang – Bad Lieutenant er så absolutt ingen vanlig detektivthriller. Herzog er kjent for å lage spesielle filmer, og disse trekkene finner vi igjen også i denne tilsynelatende mer normale filmen. Noe Herzog også er kjent for er hans stormfulle og konfliktfylte forhold til sin favorittskuespiller Klaus Kinski, som han lagde en rekke filmer sammen med. Kinski spilte alltid klin sprø rollefigurer (eller spilte og spilte...), og i Bad Lieutenant finner vi en like rar og gal Nicholas Cage, som jeg fra nå av kaller Campy Cage. Gjennom hele filmen utviser han en fullstendig eksentrisk og avvikende oppførsel. Fra å smile og le av reptiler og dansende sjeler til å true gamle damer på livet.

Campy Cage er hysterisk morsom. Han har konstant nitriste ansiktsuttrykk og generell slapp holdning, blandet med vanvittige raseri- og latteranfall. Det blir for mye av det gode, men til en såpass sterk grad at Campy Cage faktisk lander på beina igjen på den andre siden av troverdighetsgjerdet. Vi blir blåst vekk av hele fyren, og godtar alt det syke han finner på uten å ta det som et forsøk på å være seriøs på Oscar-måten. Filmen er åpenbart ment å være slik den er, og da nytter det ikke å riste på hodet over det vi ikke kan anse som tradisjonelt. For alt jeg vet er dette Herzogs ironiske måte å vise forakt overfor Hollywood på.

Øglecam

Øglecam, ja. Hva i all verden? Noen innstillinger i filmen er spilt inn med videokamera fra en øgles perspektiv. Hva som er grunnen til dette kan sikkert skyldes Herzogs lek med konvensjoner, eller å illustrere Campy Cages dopavhengighet. På en merkelig grunn fungerer det i forhold til helheten, men det stikker fremdeles ut som fullstendig rare øyeblikk. Bad Lieutenant er en blanding mellom detektivfilm og halvveis psykedelisk doptripp, ispedd en lang rekke med komiske elementer. Mot slutten kommer en hel haug med folk smilende på samlebånd, og det er så ironisk og morsomt at man knapt vet hva man skal tro.

Bad Lieutenant er veldig rar i forhold til klassiske konvensjoner. Dette trenger ikke å være negativt, men vil nok dytte unna seere som forventer noe mer tradisjonelt. Mange vil sikkert se på Campy Cages merkverdige skuespill som overspill, og anse hele greia som et mislykket forsøk fra Herzogs side på å lage en seriøs thriller. Noen ganger tror vi at vi kanskje ler av filmen, men det er virkelig verdt å lure på om vi ikke egentlig ler med. Det er så mange aspekter ved filmen som åpenbart har blitt slik de har blitt med vilje, og derfor burde man kanskje ta filmen som det den er: en underholdende og gøyal pastisj av tunge detektivfilmer.

Konklusjon

Følg oss på Twitter
Følg Audiovisuelt på Twitter

Bad Lieutenant er en underlig film. I perioder går den fra å være en skitten kriminal til å bli en hysterisk komedie – alt med tilsynelatende viten og vilje. På den måten tilbyr filmen en helt klart frisk opplevelse i forhold til generiske detektivfilmer, men det spørs om ikke mange av de sære elementene skremmer unna flere seere.

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen