Anmeldelse
Kurt Russell som Robert Ramsey i Poseidon.

Skip og film i problemer

Luksusskipet Poseidon er på nyttårscruise når det utenkelige skjer – en diger tsunamibølge er på vei i båtens retning! Skipet rammes og havner opp-ned, og mens størsteparten av de overlevende er samlet i ballsalen i håp om å bli reddet i tide, bestemmer en liten gruppe med folk seg for å prøve å nå overlaten på egenhånd. De legger dermed ut på en livsfarlig ferd gjennom vanskelige omgivelser, og eventyret begynner.

Poseidon fra 2006 er en nyinnspilling av filmen The Poseidon Adventure fra 1972. Regissøren er Wolfgang Petersen, som står bak filmer som Das Boot, The Neverending Story, The Perfect Storm og Troy. Blant rollene finner vi kjente navn som Kurt Russell, Richard Dreyfuss, Kevin Dillon og Stacy Ferguson – best kjent som Fergie fra gruppa Black Eyed Peas.

Hva skjedde med Wolfgang?

På 1980-tallet ga Wolfgang Petersen oss det mesterlige og klaustrofobiske ubåt-dramaet Das Boot, og man skulle kanskje derfor tro at en film om Poseidon-forliset og å være fanget i et cruiseskip opp-ned kunne passet regissøren ypperlig. Slik er det derimot ikke. Istedenfor å få frem følelsen av å være innestengt i et livsfarlig og pressende miljø, får man heller opplevelsen av en slags sensasjonalisme oppe i det hele. Et båtforlis som dette er ikke skummelt, men heller fantastisk og spektakulært om vi skal tro denne filmen.

Skuespillerne prøver forsåvidt å late som at det skal være farlig og en slags trykkende stemning, men fokuset ligger heller på flotte effekter og forskjellige måter å dø på. Bruken av visuelle effekter er temmelig flott, og scenen der skipet blir truffet av bølgen er finfin underholdning i seg selv. Dessverre kan ikke en hel narrativ film handle om bare det, så vi får også servert rikelige doser med personkonflikter og så videre, som for eksempel Kurt Russells vanskeligstilte forhold med sin datter (tror du de skværer opp til slutt, eller?).

På rullebånd

Der The Poseidon Adventure var et spennende eventyr med klaustrofobisk stemning gjennom farefylte lokaler, fremstår Poseidon som en fortelling hvor rollefigurene kun står på rullebånd mens de venter på å dø, én etter én. Dette er et tradisjonelt mønster, men det blir fort trettende og uinteressant. Mye av problemet stammer fra at det ikke er lett å gidde å bry seg om rollefigurene. Mens filmen fra 1972 hadde den superbe Gene Hackman i hovedrollen og uforglemmelige scener som den gamle svømmestjernens siste ord, er det ikke mye som står igjen i minnet av denne filmen.

Som ren underholdning fungerer kanskje Poseidon greit nok, men det finnes andre katastrofefilmer som setter igjen større inntrykk. Mye av spenningen går tapt i den noe kjedsommelige strukturen, og man konsentrerer seg muligens heller om hvem som vil dø og hvordan. Som nevnt er det vanskelig å bry seg om noen av karakterene, og da sitter vi igjen med noe som føles som en tilfeldig episode av Fangene på fortet.

Konklusjon

Følg oss på Twitter
Følg Audiovisuelt på Twitter

Poseidon er en middels film. Den har flotte effekter og kan fungere som ålreit underholdning, men originalen fra 1972 illustrerer at det går an å fremstille denne fortellingen på en langt mer interessant og spennende måte. Filmen føles som et langt rullebånd med få eller ingen virkelige utfordringer for oss som tilskuere, og blir derfor både forutsigbar og litt kjedelig.

Poseidon kommer ut på Blu-ray 26. mai.

Norges beste mobilabonnement

Mai 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Chili Large 10 GB


Jeg er superbruker:

Chili X-Large 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen