Test

Siljes fotoeksperimenter, del 4

Denne runden av fotoeksperimentene mine har nok vært den mest utfordrende hittil. Denne gangen valgte jeg nemlig mennesker, et prosjekt jeg regelrett gruet meg til før jeg satte i gang.

Les også: Siljes fotoeksperimenter del 1: Introduksjon
Les også: Siljes fotoeksperimenter del 2: Makro
Les også: Siljes fotoeksperimenter del 3: Lys

Mennesker er etter min mening stort sett vakrest når de ikke vet at de blir fotografert. Ingen stive smil eller oppstilte poseringer. Bare virkeligheten. Derfor ville jeg prøve å fange akkurat dette. Det bød på mange utfordringer i løpet av en ukes tid.

Det enkleste, i hvertfall i startfasen, er å fotografere folk man kjenner. De slapper lettere av, og det er sannsynligvis enklere for fotografen å slappe mer av også.

Noen av bildene ble tatt uten at fotoobjektet var klar over det, mens andre er mer som et samarbeid mellom objekt og fotograf.

Det store spørsmålet var: Hvor finner jeg mennesker jeg kan ta bilde av? Etter litt brainstorming kom jeg frem til at offentlige steder med mye trafikk kunne være tingen. Så jeg gikk på et par t-banestasjoner. Dette viste seg å være vanskeligere enn jeg hadde trodd. En del av de jeg ville ta bilde av ville være høflige og vek unna da jeg trakk opp kameraet. Andre ble så ukomfortable da de så kameraet at de rett og slett gikk. At jeg fikk andre til å føle seg så ukomfortable at de så seg nødt til å gå, gjorde at jeg selv ble så ukomfortabel at jeg flere ganger var fristet til å gi opp og finne et annet tema.

Knips først, spør etterpå
Når man tar bilder av mennesker man ikke kjenner, er det ofte enklest å knipse først og spørre om tillatelse til å bruke bildet etterpå. Da kan de få se på bildet før de bestemmer seg. Spør du først, blir de klar over at de fotograferes, og den naturlige skjønnheten du så i dem i første omgang kan ha forsvunnet.

En rusletur foran Østbanehallen i Oslo var langt mer innbringende enn turene på t-banestasjonene. Her fant jeg folk i mange ulike situasjoner. Noen ville ikke at jeg skulle bruke bildene av dem, mens andre sa ja.

– Dra deg vekk!
Den klareste meldingen kom fra en mann som leste avisen foran Østbanehallen. Jeg rakk såvidt å presentere meg som journalist før jeg fikk "Dra deg til ******* vekk!" midt i fleisen. Ut ifra det konkluderer jeg med at man sannsynligvis blir raskt hardhudet av å fotografere mennesker dag ut og dag inn.

Så: Hva er det som er viktig når man tar bilder av mennesker? Jeg har kommet frem til dette:

  • Det må ikke være for mange forstyrrende elementer rundt og i bakgrunnen.
  • Liten dybdeskarphet gir automatisk et større fokus på personen/personene
  • Bildet bør fortelle en "historie", og kanskje si noe mer om mennesket enn det man ser helt konkret på bildet.
  • Ta mange bilder. Mennesker er i bevegelse nesten hele tiden, og det krever både tålmodighet og flaks for å få et godt bilde.

Alle bildene under er tatt med Canon 5D Mark II og Canon EF 24-70mm f/2.8L USM

Bilde 1
Bilde 1

Bilde 1: Tatt foran Østbanehallen i Oslo. Sterkt klippet på grunn av stygg bygning i bakgrunnen (med McDonalds-logo). Men kanskje er det for lite luft over hodene på menneskene.

Likte godt kontrasten mellom menneskene. De to til venstre er i sin egen verden i en diskusjon, mannen i midten er i sin egen verden alene, og de to til høyre sitter "identisk" og stirrer rett i kamera. Blant tidligere kommentarer på dette bildet er "Italia-følelse" en gjenganger.

Bilde 2
Bilde 2

Bilde 2: En jente henger på halen til den store messingtigeren utenfor Østbanehallen. Det er en del ved dette bildet jeg ikke liker. Hun har ansiktet bortvendt, noe som gjør at bildet mister mye liv. I tillegg får hun gelenderet i bakgrunnen rett inn i hodet. Slike linjer er forstyrrende.

Jeg kunne til en viss grad ha flyttet meg og slik ungått problemet med gelenderet. Men siden denne ungen tilfeldigvis ikke holdt seg i ro et sekund, rakk jeg ikke å ta noen andre bilder av henne.

Bilde 3
Bilde 3

Bilde 3: Dette bildet synes jeg har en god stemning. Fargemessig er det også behagelig å se på. Det som ødelegger er etter min mening alle forstyrrelsene i bakgrunnen. Det hvite skiltet, alle menneskene og de skjeve linjene.

Bilde 4: Dette er det eneste bildet som på noen måte er arrangert. Hun gikk noen ganger frem og tilbake i gaten, og jeg knipset bilder både forfra og bakfra. Flere ble brukbare, men det var først da hun plutselig fikk nok, ble forlegen og begynte å le, at det ble en "historie" og en følelse i bildet.

Et forstyrrende element er gatelykten som henger mellom bygningene rett bak hodet hennes.

Bilde 5
Bilde 5

Bilde 5: Samme person, denne gangen med noe drømmende over seg, en sommerdag utenfor Oslo. Hun var ikke klar over at bildet ble tatt. Her er det også noen irriterende linjer, som de to trærne som stikker opp rett over hodet hennes.

Bilde 6
Bilde 6

Bilde 6: Bildet er ålreit, men det har igrunn ikke noe spesielt over seg. Et vennlig smil fra en som vet at hun blir fotografert. Mørk bakgrunn gjør i det minste at bildet ikke har like mange forstyrrende elementer som en del av de andre.

Bilde 7
Bilde 7

Bilde 7: Her har jeg ingen direkte kontakt med fotoobjektet, men synes likevel jeg har klart å fange en stemning og en "historie". Lyset kunne nok vært mer heldig, men slikt er vanskelig når man tar spontane bilder i Guds frie natur uten ekstrautstyr.

Bilde 8
Bilde 8

Bilde 8: Disse var heller ikke klar over at de ble fotografert midt i en latterkule. Selv om bildet på en måte har liv, synes jeg det virker litt "forsteinet", altså at det er vanskelig å se om de ler eller bare smiler. Det kan nok ha en del å gjøre med at man ikke ser øynene på grunn av solbrillene.

I løpet av denne runden har jeg erfart at:

  • Man må være litt hardhudet for å ta bilder av fremmede.
  • Man kan ofte oppleve å ta gode bilder som man ikke får bruke fordi de på bildet ikke vil la deg bruke det.
  • Man kan aldri ta for mange bilder (gjelder forsåvidt ikke bare her)

Har du kommentarer, tips eller råd til bildene mine og fotograferingen min? Kommenter gjerne i tråden under saken!

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen