V838 Monocerotis, 20 000 lysår unna. I januar 2002 ble den røde supergiganten plutselig mye kraftigere – 600 000 kraftigere enn vår sol. I april samme år roet den seg ned igjen. Vi vet ikke hva som egentlig skjedde. (Bilde: NASA & Hubble Heritage Team (STScI/AURA))

Se de spektakulære bildene som Hubble har tatt

NASA feirer 25 år med romteleskopet.

På fredag 24. april er det nøyaktig 25 år siden NASA sendte opp romteleskopet Hubble, med romfergen Discovery. 

Hubble-teleskopets oppdrag var å ta detaljerte bilder av verdensrommet, og ved å plassere det utenfor jordens atmosfære skulle disse bildene bli langt klarere og mer detaljerte enn noen bilder vi kan ta her på jorden.

Hubbles teleskop er så kraftig at hvis det var plassert i Oslo og jorden hadde vært flat og uten atmosfære, kunne det sett en ildflue i Indonesias hovedstad, Jakarta.

Jubileet feires med nettsted og dokumentar

Bilde fra dokumentaren.
Bilde fra dokumentaren. Foto: National Geographic

I kveld vil National Geographic feire Hubble med en dokumentarfilm som heter Hubbles kosmiske reise.

Det er den kjente vitenskapsmannen og TV-personligheten Neil DeGrasse Tyson som forteller, og filmen handler om menneskene som skapte teleskopet.

Dokumentaren sendes kl. 20.00 norsk tid.

Spennende ebok.
Spennende ebok. Foto: NASA

NASA selv har satt opp et eget nettsted for jubileet, som vil vokse seg større og større i løpet av året. Her kan du finne både informasjon, filmer og bilder fra Hubble-prosjektet, og du kan også laste ned gratis ebøker om teleskopet.

Den kanskje mest interessante heter A Quarter-Century of Discovery with the Hubble Space Telescope, og er både tilgjengelig på nettstedet og på iTunes.

Boken er sentrert rundt 25 av de viktigste bildene Hubble har tatt, og byr i tillegg på videomateriale.

Bilder fra Hubble viser hvordan Jupiters karakteristiske røde flekk har utviklet seg i de siste 25 årene.

Gikk nesten galt

Astronautene Musgrave og Hoffman installerer nytt utstyr for å reparere Hubble.
Astronautene Musgrave og Hoffman installerer nytt utstyr for å reparere Hubble. Foto: NASA

Etter at teleskopet først begynte å ta bilder ble det klart at noe hadde gått fryktelig galt. Bildene var langt fra så skarpe som forventet, og man skjønte etter hvert at teleskopets speil hadde blitt slipt feil.

Ikke mye feil, riktignok. Under konstruksjonen av speilet, som har en diameter på 2,4 meter, hadde en målelinse stått 1,3 millimeter feil. Men det var nok til å få katastrofale følger. 

Hubble-teleskopet hadde kostet omtrent 2,5 milliarder dollar, og var på vei til å bli en gigantskandale for organisasjonen.

Bilde av M100 før og etter reparasjonen.
Bilde av M100 før og etter reparasjonen. Foto: NASA

Heldigvis klarte NASA å finne en løsning. De klarte å finne ut nøyaktig hva som måtte til for å korrigere bildet, og i 1993 klarte NASAs astronauter å installere nytt utstyr på teleskopet. 

For å få dette til måtte astronautene trenes i å bruke over hundre unike verktøy spesifikt laget for jobben.

Oppdraget, der romfergen Endeavour ble brukt som base, varte i nesten 11 dager og involverte fem turer ut på selve teleskopet.

Suksess til slutt

Hubble-teleskopet sett fra romfergen Discovery, i 1997.
Hubble-teleskopet sett fra romfergen Discovery, i 1997. Foto: NASA

Oppdraget var en suksess, og i årene som har gått siden da har Hubble gitt vitenskapen store mengder verdifull informasjon om universet vi lever i.

Siden teleskopet ble operativt har det resultert i hele 12 800 utgitte, vitenskapelige studier. Dermed er det blitt et av vitenskapshistoriens mest «produktive» verktøy.

I tillegg har det gitt oss noen helt vanvittige bilder. I karusellen under kan du se noen av dem (og flere finner du på Hubble Site)

Hubble-teleskopet har forøvrig blitt mye bedre med årene
Bildet av Ørnetåken er et godt eksempel på det

(Kilder: NASA, Mashable og pressemelding fra National Geographic Channel)

«Mystic Mountain», i stjernebildet Kjølen. Dette bildet ble valgt til å markere Hubbles 20-årsdag. (Bilde: NASA, ESA, Hubble Heritage Team (STScI/AURA))
Arp 273 i stjernetegnet Andromeda. Det vi ser her er to galakser som påvirker hverandre. De er cirka 350 millioner lysår unna. (Bilde: NASA, ESA, Hubble Heritage Team (STScI/AURA))
En del av apehodetåken, som er 6400 lysår unna. I denne spektakulære delen av verdensrommet foregår det aktiv stjernedannelse. (Bilde: NASA, ESA, Hubble Heritage Team (STScI/AURA))
Saturn og fire av planetens måner. Den største månen, Titan, er den mørke ringen i toppen. Litt over og til høyre ser du månens skygge. (Bilde: NASA, ESA, Hubble Heritage Team (STScI/AURA))
En del av Omegatåken, i stjernebildet Skytten. Det vi ser her er primært hydrogengass, ispedd litt oksygen og svovel. (Bilde: NASA, ESA, Hubble Heritage Team (STScI/AURA))
Hestehodetåken. Den befinner seg i stjernetegnet Orion, og er 1500 lysår unna. (Bilde: NASA, ESA, Hubble Heritage Team (STScI/AURA))
Gassgiganten Jupiter, med den gigantiske «antisyklonen» som utgjør den store, røde flekken. Dette er den største stormen i solsystemet. (Bilde: NASA, ESA, A. Simon (Goddard Space Flight Center))
Dette er et sammensatt bilde som viser kometen Shoemaker-Levy som krasjer i Jupiter. Til høyre ser vi «kraterne» etter kollisjonen. (Bilde: NASA, ESA, Hubble Heritage Team (STScI/AURA))
Nå er vi langt, langt borte. 13,2 milliarder lysår borte, faktisk. Det betyr at lyset fra disse galaksene er nesten tre ganger eldre enn vårt eget solsystem. Det er cirka 10 000 galakser på bildet. (Bilde: NASA, ESA, S. Beckwith, M. Stiavelli, A. Koekemoer (STScI), R. Thompson (University of Arizona), STScI HUDF Team)
Bilde fra Ørnetåken, som ligger rundt 7000 lysår unna. Bildet viste tre pillarer sammensatt av hydrogengass og støv. I pillarene foregår det aktiv stjernedannelse. (Bilde: NASA, ESA, Hubble Heritage Team (STScI/AURA))
V838 Monocerotis, 20 000 lysår unna. I januar 2002 ble den røde supergiganten plutselig mye kraftigere – 600 000 kraftigere enn vår sol. I april samme år roet den seg ned igjen. Vi vet ikke hva som egentlig skjedde. (Bilde: NASA & Hubble Heritage Team (STScI/AURA))

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen