Sniktitt

Samsung NX10

Panasonic og Olympus ledet vei etter at Leica har vært nærmest enerådende på markedet i flere år, og nå klatrer praktisk talt ulike produsenter over hverandre for å lansere speilløse systemkameraer. Først ute blant de nye med APS-C sensor er Samsung med sitt NX10, et nytt system som de later til å satse hardt på, etter at de avsluttet sitt systemsamarbeid med Pentax.

Les også: Sniktitt: Vi kikker på Olympus E-P2

Førsteinntrykk

Førsteinntrykket mitt er strengt tatt ikke førsteinntrykket mitt, for å si det slik, tatt i betraktning at undertegnede allerede har tafset og befølt preproduksjonsmodeller av dette kameraet, blant annet på årets PMA. Likevel var det en viss overraskelse å registrere da jeg først fikk det ferdige kameraet i neven. Og ikke bare på ett område heller. For det første ble jeg overrasket over tyngden og den massive men likevel kompakte følelsen. Kameraet føles tungt og solid, og ligger godt i mine mellomstørrelse-never. Grepet for fremsiden er mindre enn man skulle tro, men likevel godt utformet og akkurat stort nok til at det gjør underverker for grepet man får om kameraet. Dette oppsummerer egentlig inntrykket av hele kameraet, for det er mindre enn man skulle tro, men oser også av soliditet og kvalitet over det hele. Vel, nesten i alle fall. Sprettopp-blitsen har litt plastfølelse, men har likevel lite slark og er ikke verre montert enn at den virker helt OK, selv om den faller litt for kort i forhold til kvalitetsfølelsen på resten av kameraet.

Nedenfor ser du en størrelsessammenligning mellom NX10 og to konkurrenter, begge av mFT-typen: Panasonic GF1 og Olympus E-PL1.


Alle luker og åpninger på NX10 ser solide ut, omtrent som (og i noen tilfeller bedre enn) vi er vant med fra speilreflekskameraer, som modellen naturlig nok låner en del fra. På grunn av at det ikke har behov for et speil som skal vippes opp, er kamerahuset også betraktelig smalere enn et tilsvarende speilreflekshus ville vært.

Brukervennlighet

Spesielt pedagogisk for nybegynnere er NX10 ikke, men brukervennligheten er det lite å si på om man har tatt i et kamera tidligere. Er man helgrønn nybegynner når man kjøper NX10, vil man fremdeles få utbytte av kameraet på ferien, ved hjelp av det innebygde smartmoduset, som automatisk velger det motivprogrammet som passer best. Vel, i teorien i alle fall. I vår kortvarige og noe ufullstendige test var det ikke alltid kameraet klarte å finne ut hva slags motiv vi pekte det mot, men som oftest falt det da tilbake på et generisk program som ga OK bilder uansett. Det virker som de motivprogrammene som er enklest for det å finne ut at skal brukes er nærfoto (enkel sak å finne ut av ettersom fokusavstanden er liten i hele motivet) og portrett (noe ansiktsgjenkjenningen sørger for).

Samtidig er dette et kamera som det absolutt er mulig å vokse med, enten man nå kan litt fra før, eller man benytter det som et hjelpemiddel for å lære mer, men noe proffkamera er det nok ikke. Til det er responsen for treg og utformingen feil. Godt grep har man som nevnt absolutt, men det går på bekostning av hurtighet og ufrivillige endringer av innstillinger. Vi savner en måte å låse innstillingene på, for holder man kameraet mest mulig støtt, er det ikke få knapper man risikerer å trykke på med håndflaten eller tommelen.

Noen kjekke funksjoner for mer avanserte brukere finnes dog, blant bannet muligheten til å omdefinere enkelte knapper. Ikke så mange, og ikke med så mange mulighetene, men noe finnes i alle fall. For eksempel kan man velge å omdefinere nedblendingsknappen til å benyttes til en rask hvitbalanseinnstilling. Da trykker man inn knappen, tar et bilde av noe som skal være hvitt, og voila! I tillegg kan man velge om AEL-knappen skal låse eksponeringen, fokus, eller begge deler. Forhåpentligvis vil en firmware-oppdatering før eller senere gi flere slike muligheter.

Søker og skjerm

Skjermen er helt grei, men er desverre ikke spektakulær på noe vis, selv om den er av AMOLED-typen og har en oppløsning på 921 000 bildepunkter. Bildet er forholdsvis klart, og skjermen er ganske strømgjerrig, men oppløsningen utnyttes etter vår mening ikke bra nok til å yte AMOLED-teknologien og skjermens oppløsning til det fulle. Den er god nok, bevares, men ikke så bra som tallene på papiret skulle tilsi.

Man kan velge mellom tre ulike skjermvisninger ved normalt bruk: En med kun de alle mest nødvendige eksponeringsdetaljene, som lukkertid, blender, opptaksmodus (P, S, A eller M), eksponeringskompensasjon, antall bilder det er plass til, samt batterikapasitet. I tillegg kan man få alle mulige andre innstillinger til å vises på skjermen, som for eksempel hvitbalanse, ISO, autofokus, lysmålesystem, og så videre. På denne visningen kan man velge om man også vil ha et lite histogram i bildet, eller ikke. Velger man å vise det, vil det vise motivets histogram i sanntid, noe som absolutt er et pluss! Histogrammet er forresten gjennomsiktig, men alt som er bak det vises kun i svart/hvitt.

Akkurat de samme mulighetene har man i kameraets elektroniske søker, som før øvrig er innebygget. Søkeren fungerer greit, men vi savner litt lys og oppløsning i den. På nivå med Olympus og Panasonic er den desverre ikke, men den er rask i responsen og forsinkelsen er minimal. Direkte nedenfor søkeren, mellom den og skjermen, ligger en sensor som skrur av skjermen og skrur på søkeren når du legger øyet inntil. Løsningen fungerer greit, men vi savner muligheten til å kun benytte det ene eller andre.

Les også: Guide: Systemkamera med og uten speil

Betjening

Med et så lite kamerahus som NX10 har, må det nødvendigvis gjøres ett og annet kompromiss i utformingen. På NX10 er det stort sett gjort en svært god jobb på dette området, men det er også her vi finner mangler og ting som kunne vært bedre. Et av områdene vi ser dette helt tydelig på, er plasseringen av knapper og brytere på kamerahuset. Det er en tanke anstrengende for pekefingeren å betjene kommanduhjulet like bak utløserknappen, og man må ofte halvveis skifte grep for å betjene knappene på baksiden. Dette er en følge av mange knapper som må plasseres på et relativt lite kamerahus, og er generelt sett ikke noe stort problem. Spesielt med tanke på at alternativet ville vært færre knapper og dermed også enda mer knotete betjening, eventuelt færre funksjoner og muligheter.

Det som da er verre, er at vi forholdsvis ofte klarte å endre innstillinger ved en feil, rett og slett bare ved å holde kameraet støtt i hånden, slik det strengt tatt skal holdes. Hånden vil da dekke til en pen haug knapper, og man skal ikke få spesielt ujevnt grep om kamerahuset før man da stiller ting inn i hytt og gevær. En knapp for å låse innstillinger slik de er satt, og samtidig deaktivere knappene på baksiden, hadde vært en stor fordel å ha, og dette er også noe vi etterlyste på Olympus E-P1.

Det mest negative vi dog har å si om betjeningen går imidlertid ikke på hvordan, men når. Like etter at man har tatt et bilde, får man nemlig ikke lov til å endre innstillinger av noe slag, fordi kameraet er travelt opptatt med å vise bildet på skjermen, og denne perioden varer også en liten stund etter at kameraet har vist frem bildet. Selve bildevisningen kan slås av, noe som er vel og bra, men dersom man oppdager en feil ved bildet i det det vises, kan det være ulidelig plagsomt å ikke få lov til å kjapt endre en innstilling og ta et nytt bilde før situasjonen forsvinner eller smilet stivner. Slik vi ser det bør man alltid ha muligheten til å endre innstillinger, selv når kameraet er opptatt med å skrive til minnekortet eller vise et bilde. Heldigvis har Samsung klart å få til at utløserknappen overstyrer alt annet, slik at kameraet alltid er klart til å ta et bilde, selv om det er opptatt. Og nettopp derfor er det for oss ganske merkelig at de ikke har greid det samme også når det gjelder andre knapper og brytere.

Bildekvalitet

Bildekvaliteten som leveres av NX10 er OK i forhold til størrelsen til kameraet, men vi er desverre litt mindre imponert om det er størrelsen på bildebrikken vi skal ha i tankene. Likevel, i det store og hele er bildekvaliteten god nok, men når ikke helt opp til våre forhåpninger.

Bildeutsnittene nedenfor er tatt på frihånd og er på grunn av en noe ustabil fotograf dermed ikke direkte sammenlignbare med hensyn til skarphet og detaljgjengivelse, men de forteller likevel en interessant historie når det gjelder støy og fargegjengivelse. Kort fortalt er bildekvaliteten brukbar opp til og med 800 ISO, og bedre enn vi hadde forventet av et firma som har begrenset erfaring med egenproduksjon av speilrefleks-klasse kameraer. Dette ser riktig så bra ut, selv om støyen blir litt vel drøy ved 1600 ISO og oppover, og fargene omtrent samtidig begynner å bli litt blasse. Vi betrakter 3200 ISO som en nødløsning, men som absolutt ikke leverer katastrofale resultater, og vi ville ikke hatt nevneverdige problemer med å benytte 1600 ISO og være fornøyd med resultatene.

Klikk bildet for full størrelse.
Klikk bildet for full størrelse.

Bildet til høyre er tatt innendørs på 480 ISO, med 30mm på blender f/2.0. Lukkertiden er 1/13 sekund. Skarpheten er forholdsvis bra, selv om bildet på grunn av blenderen ikke har noe særlig dybdeskarphet. Det er riktignok tegn til bevegelsesuskarphet i bildet, men ikke slik at det er noe problem. Da er det mer interessant å merke seg at det selv ved ISO 480 finnes en del støy i mørke områder. Se blant annet nede til høyre i utsnittet nedenfor.

En del detaljer har måttet si takk for seg som et resultat av støyfjerningen, men i alle fall i dette bildet ikke verre enn at det må kunne godtas. Det er en smule urovekkende at støyfjerningen må være såpass aggressiv som dette selv ved 480 ISO, og ideelt sett skulle vi derfor ønske oss at Samsung heller hadde begrenset oppløsningen til noe rundt 10 megapiksler in stedet for hele 14,6. Det er nemlig ingen ting som tyder på at man får uttelling i form av bedre bildekvalitet for de ekstra 4,6 megapikslene, som tilfører en ganske betydelig ekstra datamengde som må behandles og lagres. En reduksjon i oppløsningen ville også ført til mindre støy og dermed mindre aggressiv støyfjerning.

Klikk bildet for å se hele.
Klikk bildet for å se hele.

Flere bilder finner du i galleriet.

Les også: Sony følger etter

Vi tok også et kort besøk på testlabben vår, og nedenfor ser du sineskalaen fra det besøket. Det er riktignok JPG vi gjengir her, og bildene er dermed ikke direkte sammenlignbare med dem fra tidligere tester, men de er likevel godt egnet til å vise kameraets begrensninger. Bildene nedenfor er tatt ved f/5.6, hvor de fleste objektiver er på sitt beste. I NX10s tilfelle, ser vi ganske klart at det er signalprosesseringen som er flaskehalsen. De uklare kantene skyldes at JPG-filene er en smule bløte og underoppskarpede, mens artefaktene som dukker gradvis opp etter hvert som linjene blir tettere, er et resultat av at brikken og prosesseringen ikke klarer å skille dem fra hverandre.

JPG, 200 ISO JPG, 200 ISO, forstørret

Vi ser stort sett det samme på bildene nedenfor. Det er lite å klage på på ISO 200 og 400, det begynner å gå nedover på ISO 800, men bikker ikke riktig over før på 1600.

JPG, 200 ISO JPG, 400 ISO

JPG, 800 ISO JPG, 1600 ISO

JPG, 3200 ISO
JPG, 3200 ISO

Les også: Test: Olympus E-P1

Konklusjon

På mange måter er Samsung NX10 et svært velgjort kamera, spesielt ved tanke på at det er Samsungs første modell av denne typen. Det har god ergonomi, god byggekvalitet, og leverer - enkelte småfeil til tross - varene på de aller fleste områder. Det er ikke proffverktøyet mange har ønsket seg og sikkert håpet at NX10 kanskje ville være, men det duger fint for en ganske stor gruppe fotografiinteresserte likevel.

NX10 er et forholdsvis tungt kamera i forhold til størrelsen, og selv om det er mindre, så er det ikke så mye størrelse mellom dette og de rimeligste speilreflekskameraene. Men en forskjell er det, som sagt, og den kan godt finne på å være det som skiller mellom at utstyrtet får lett plass i bagen eller ikke, eller sagt på en annen måte; mellom å ta kameraet med seg eller å la det ligge. De beste bildene blir som kjent tatt med det kameraet man ha med seg. Vi anser det som liten tvil om nettopp det, og vil derfor anbefale Samsung NX10 som reisekamera.

Det er nemlig godt egnet til dette, slik vi ser det, og selv om det neppe noensinne vil få det enorme objektivutvalget som enkelte speilrefleksprodusenter kan tilby, så er det heller ikke et reellt behov når det gjelder Samsung NX10 som reisekamera. De tre mest nyttige objektivene finnes nemlig på markedet allereede, og flere vil komme, og for 90% av brukerne vil det dekke 90% av behovet, uten at Samsung risikerer å lage optikk som ikke vil selge nok til å betale seg.

Med det lysterke 30mm-objektivet kar man en forholdvis liten og solid pakke, som kan ta stillbilder av speilreflekskvalitet (opp til 400 bilder per batterilading), filme i 720p, og likevel få plass i en jakkelomme. Ikke verst det.

Les også: Test: Panasonic GH1

Les også: Flere NX-objektiver på vei

Les også: Olympus og Panasonic får konkurranse

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen