Fra venstre: Garmin Forerunner 935, TomTom Spark 3 Cardio, Suunto Spartan Ultra, Polar V800, Garmin Fenix 5X, Polar M430, Suunto Spartan Sport Wrist HR og TomTom Adventurer

Samletest Treningsklokker

Fra venstre: Garmin Forerunner 935, TomTom Spark 3 Cardio, Suunto Spartan Ultra, Polar V800, Garmin Fenix 5X, Polar M430, Suunto Spartan Sport Wrist HR og TomTom Adventurer (Bilde: Kristoffer Møllevik)

Dette er den beste treningsklokken

Vi har samletestet åtte forskjellige treningsklokker for å finne den aller beste.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Hvis du av en eller annen grunn har tenkt å ta trening enda mer på alvor enn du allerede gjør, mener vi at en god treningsklokke kan være det beste verktøyet du kan ha. Kanskje bak en personlig trener. Men bare kanskje.

Hva du trenger i en treningsklokke, og hvorfor du trenger det, er nok høyst personlig og avhenger veldig av hvorfor og hvordan du trener. En god treningsklokke kan veilede deg gjennom treningsøkten og hjelpe deg med å presse på det lille ekstra, samtidig som den kan si fra om du trener optimalt over tid.

Kanskje skal du bare «komme i form» igjen, kanskje er du allerede aktiv men trener du mot et løp eller en annen idrett. Hva er best: To skikkelig harde økter i uka, eller fem forsiktige? En blanding, og i så fall hvilken? Trener du nok til å oppnå forbedringene du trenger? Det er jo surt hvis det viser seg at du bare trener nok til å opprettholde formen, samtidig er det ingenting som tar livet av fremgangen som en skade som følge av overtrening. 

Trådløse øreplugger er også nydelige under trening:
Sjekk vår samletest her »

Om optiske pulsmåling og vårt krav om pulsbelte

Optiske pulsmålere er veldig fine til å måle puls gjennom hele døgnet og til aktiviteter der hendene ikke belastes nevneverdig. Men vår erfaring er, i tråd med hva flere produsenter oppgir, at målingene er upålitelige når det kommer til aktiviteter der musklene i underarmen aktiveres. Dette er ting som vektløfting, kroppsvektstrening (armhevinger o.l.), terrengsykling. roing, langrenn og mer.

Les litt mer om dette under «Pulssensor» i vår test av Garmin Fenix 5-serien »

Treningsklokke, smartklokke, aktivitetsmåler: Disse har vi valgt

Vi har valgt å ta med to modeller fra hver av de fire største produsentene; Suunto, Polar, Garmin og TomTom. Hver stiller med sin toppmodell, og så har vi tatt med den nest dyreste for å se hva du ofrer på å gå ned litt i pris. Det er jo som kjent penger å spare på slikt.

I motsetning til det man gjerne kaller en aktivitetsmåler, gjerne i armbåndsutførelse, har vi valgt klokker med innebygget GPS slik at de kan brukes helt fri fra telefonen, og som kan brukes med eksternt pulsbelte. Det siste er viktig for pålitelig måling av treningsøktens intensitet, da de innebygde optiske pulsmålerne sliter med å gi gode målinger når det kommer til aktiviteter der musklene i underarmen aktiveres. Dette er ting som vektløfting, kroppsvektstrening (armhevinger o.l.), terrengsykling. roing, langrenn og mer.

Innenfor disse kriteriene kunne vi også inkludert Apple Watch 2, men vi har altså i denne omgang valgt å fokusere på mer rendyrkede treningsklokker. Hvis du allerede har en Apple Watch 2 kan det godt være den vil fungere fint, men den har nokså kort batteritid og krever i praksis at du har iPhone.

Foto: Kristoffer Møllevik

Hvordan velge den beste/Dette har vi sett etter 

Én ting er hva vi synes er den beste treningsklokka; hva som er den beste for deg kan være en helt annen ting. Så for at du best mulig skal forstå hvorfor lista under/over som den er, skal vi her gå gjennom de ulike funksjonene og aspektene ved klokkene vi har vektlagt. For å gjøre det hakket mer oversiktlig kan vi grovt sett dele det inn i tre kategorier: Funksjoner utenom trening, under trening og analysen etter trening.

Utenom trening
Når vi først bruker et flertall tusenlapper på en klokke, vil vi helst at den skal ha en nytteverdi døgnet rundt og ikke bare under trening. Da ser vi på batteritiden, designet, tilpasningsmulighetene, funksjoner for aktivitetsmåling gjennom døgnet, smartklokkefunksjonalitet og annet der det er aktuelt.

Favorittfunksjonene fra Garmin er muligheten til å lage komplekse treningsøkter med instruksjoner som vises på klokka, samt gode data på treningseffekt, kondisjonsfremgang og belastning over tid. Foto: Montasje, skerjmbilder

Under trening
Mens vi trener vil vi gjerne ha tilgang til den informasjonen vi trenger, hva enn det måtte være. Selvsagt de åpenbare dataene, som fart/tempo, distanse, tid og puls, men i noen tilfeller kan det være like så aktuelt med gjennomsnittspuls, fortløpende treningseffekt og beregnet kaloriforbruk. Det er også fint hvis klokka kan holde rede på intervallene våre, og desto mer komplekse muligheter vi har her, jo bedre. Og hvis du er på en lengre tur i terrenget eller ute med kajakk, kan det være fint å ha tilgang til navigasjonsverktøy som kompass, GPS-spor som du kan følge tilbake hvis du går deg vill, og oversikt over når solen går ned, slik at du kommer deg hjem før det blir mørkt.

Etter trening
Når treningen er over ønsker vi oss en treningsrapport som kan si noe om kvaliteten på treningen. Ting som fart, puls, tid, beste rundetid, kaloriforbruk og treningseffekt. Gjerne kort og konsist på selve klokka, med mulighet for å finne flere detaljer i appen. Det er også fint hvis klokka og/eller appen kan si noe om treningen over tid. Har vi trent optimalt den siste uka eller den siste måneden? Her ønsker vi oversikt over anbefalt hviletid, kondisjonsnivå, anslått tidsbruk for ulike løpsdistanser (3-, 5-, 10-, 12 kilometer samt halv- og vanlig maraton er vel de vanlige). I tillegg bør det være enkelt å finne frem i appen og aktivitetshistorikken.

PS: Siden mange av klokkene er veldig like, har vi for enkelte produsenter valgt å slå sammen vurderingen for de to modellene. 

Best i test

Garmin Fenix 5 Slate Gray with Black Band (010-01688-00)

Garmin Fenix 5 Slate Gray with Black Band (010-01688-00)
9/10
Imponerende

Et gjennomgangstema gjennom hele denne testen, er at vi på omtrent alt vi har skrevet om konkurrentene, har kunnet lagt til setningen «men det er ikke like avansert som på Garmin-klokkene». Bare ta designet som eksempel. Klokkene har et nokså nøytralt design, men det er utrolig enkelt å bytte ut klokkereima med Garmins QuickFit-system, og vi har svært store muligheter til å endre på selve klokkeskjermen. Dette gir oss gode muligheter for å få klokka til å se så sporty, elegant eller hipp ut som vi bare vil.

Klokkene kommer med et godt utvalg «ekstrafunksjoner» som vi ikke finner hos de andre konkurrentene, og det er generelt svært godt tilrettelagt for brukere som ønsker å tilpasse klokka til sine behov, i stedet for omvendt.

Men det er kanskje hovedsakelig tre ting som løfter klokkene fra Garmin et hakk over konkurrentene. Det ene er muligheten til å sette opp komplekse treningsøkter med instruksjoner som vises på klokka. Det andre er tilgang på mye mer spesialisert data under trening (som bakkekontaktstid under løping, åretak i minuttet for roing og ikke minst fortløpende treningseffekt, samt muligheten til å sette datavinduene opp slik vi vil. Det tredje er svært gode verktøy for å spore fremgang og langvarig treningseffekt, som kondisjonsestimat og treningsstatus.

Den eneste virkelig store ulempen er prisen. Forerunner 935 er den billigste klokka, og koster over 4700 kroner. Over dobbelt så mye som for eksempel Polar M430, som kan fungere vel så bra for litt mindre kravstore brukere. Hvis du likevel vil ha Garmin kan de rimeligere modellene Forerunner 735XT og 235 være verdt å vurdere, men disse har vi foreløpig ikke testet.

Selv om det er noen fysiske forskjeller på Fenix 5-klokkene og Forerunner 935, er funksjonaliteten helt lik, og Forerunner 935 kunne nesten like gjerne vært en del av Fenix 5-serien under navnet Fenix 5 Light. Og siden «Best i test»-tittelen går til Garmin først og fremst for funksjonene, gir vi tittelen til både Fenix 5-serien og Forerunner 935.

Les hele testen av Garmin Fenix 5 og Forerunner 935 >>

Fordeler

  • Svært funksjonsrik, med mye aktivitetsdata og treningsrapporter
  • Svært solid (safirglass, rustfritt stål m.m.)
  • God batteritid (uke/halvannen, alt etter GPS-bruk)
  • Nøytralt design (ikke utpreget sportsklokke), enkelt å skifte bånd
  • Kan vise topografiske kart (kun Fenix 5X)
  • Finnes i flere størrelser
  • Viser treningseffekt (anaerob og aerob), kondisjonsestimat og treningsstatus
  • Lar oss sette opp komplekse intervall-økter

Også bra, og hyggeligere pris

Polar M430

Den siste treningsklokka fra finske Polar koster mindre enn halvparten av Garmin Forerunner 935, og for brukere som ønsker seg en enklere modell er dette et godt valg. M430 har et tydelig sportsklokkepreg og er nok ikke like solid som Fenix 5-klokkene eller «storebror» V800, men til gjengjeld svært lett og behagelig å ha på.

M430 gir oss langt på nær de samme tilpasningsmulighetene som Garmin gjør, hverken når det kommer til å endre utseendet på klokka eller informasjonen vi får underveis. Men vi får det grunnleggende, i tillegg til en god og forklarende beskrivelse av treningseffekten etter hver trening og oversikt over treningsstatusen vår over tid. Altså om vi trener for lite, passelig eller for mye. Klokka måler aktiviteten vår gjennom døgnet, og gir en mer detaljert søvnmåling enn V800.

Batteritiden er mindre enn på klokkene fra Garmin, så svært aktive brukere må kanskje belage seg på å lade litt oftere enn én gang i uka. Mer irriterende er det at klokka må synkroniseres mot appen manuelt. Appen og nettjenesten er stort sett gode med fine analysemuligheter, men vi savner et bedre system for å opprette og lagre mer komplekse intervalløkter. Og hverken denne eller V800 har for eksempel puls- eller tempoalarm, som kan hjelpe oss med å holde oss innafor gitte puls- eller temposoner under trening, eller en «ghost race»-funksjon som lar oss løpe/sykle om kapp med våre tidligere tider på en gitt distanse. Funksjoner vi liker godt fra klokkene til Garmin.

Rettelse: Jo, den har pulsalarm. Litt bortgjemt når du ikke vet om den, men fin når du faktisk gjør det.

Les hele testen av Polar M430 >>

Fordeler

  • Gir oversikt over treningseffekt, kondisjonsestimat og treningsstatus
  • Mange sportsprofiler og gir de viktigste dataene under trening
  • Mye for pengene
  • Lett og komfortabel
  • Enkel å bruke, god nettjeneste

Ting å tenke på

  • Få tilpasningsmuligheter
  • Dårlig sorteringssystem for treningsøktene vi lager selv
  • Beregner ikke treningseffekten fortløpende under trening
  • Mangler treningsverktøy som tempovarsel og«ghost race»

Rimelig premiumsfølelse

Polar V800

Utover at denne ikke har innebygget pulsmåler, er funksjonaliteten stort sett den samme som på M430. Til tross for at den er noen år gammel er det fortsatt Polars toppmodell, noe designet bærer preg av.

Klokkehus av metall og glass som i større grad går «kant til kant» enn på M430 gir V800 en premiumfølelse som vi må innrømme at vi er svake for.

Det er en tyngre klokke, men den sitter godt på hånda og skal ha betydelig bedre batteri enn M430, uten å være helt på høyde med klokkene fra Garmin.

På grunn av alderen og konkurransen, synes vi det er rart hvis det ikke kommer en ny toppmodell fra Polar snart. Men hvis du bestemmer deg for å vente, kan du måtte vente lenge for alt vi vet.

Les hele testen av Polar V800 >>

Fordeler

  • Pent design
  • God batteritid
  • Viser treningseffekt, kondisjonsestimat og treningsstatus
  • Lar oss sette opp forholdsvis komplekse intervalløkter
  • Enkel å bruke, god nettjeneste

Ting å tenke på

  • Har ikke optisk pulsmåler
  • Få tilpasningsmuligheter
  • Beregner ikke treningseffekten fortløpende under trening
  • Dårlig sorteringssystem for egne økter
  • Mangler treningsverktøy som tempovarsel og«ghost race»

Kanskje mer for villmarken?

Suunto Spartan Sport Wrist HR

Suunto Spartan Ultra og Suunto Sport Wrist HR er så like at vi har omtalt dem under ett, men trekker Wrist HR frem i produktboksen siden det er den vi mener vil være mest aktuell av de to.

Det er mye å like med klokkene fra Suunto. De har litt av den samme subtile elegansen som Fenix 5-klokkene, med en del tilpasningsmuligheter på både klokkereimene og urskiva. Ikke helt på høyde med alternativene Garmin gir oss, men fortsatt bra. Verre er det kanskje at klokkene bare kommer i én størrelse, som kan være i største laget for enkelte.

Brukervennligheten er blitt langt bedre siden sist vi testet en Suunto-klokke, og de legger nå mye vekt på at man skal finne frem ved hjelp av berøringsskjermen. For å være helt ærlig synes vi vanlige knapper fungerte bedre, men det er uansett en forbedring fra tidligere modeller. Batteritiden er ikke helt på høyde med toppmodellene til Garmin, men vi regner med de fleste vil klare seg med å lade én gang i uka, og kanskje litt mindre med forsiktig bruk.

Under trening får vi et godt utvalg av sportsprofiler og grunnleggende data underveis, men vi savner mulighetene til å endre på oppsettet slik vi kan med Garmin. Vi får heller ikke en fortløpende beregning av treningseffekten, og vi kan ikke sette opp komplekse intervalløkter, men det er til gjengjeld enkelt å starte, stoppe eller endre enkle intervaller underveis i treningen, så man kan jobbe seg rundt det. Litt tungvint, men mulig.

Etter trening får vi en rapport med treningseffekt, EPOC og på nettjenesten kan vi følge med på egen treningsbelastning over tid. Helt klart nyttige funksjoner, men Suunto gjør ikke en god jobb med å forklare hvordan vi skal bruke dataene. Garmin gir oss for eksempel både aerob og anaerob treningseffekt, mens Suunto gir oss bare ett tall for «Peak Training Effect» uten noen videre forklaring.

GPS-navigasjon har pleid å få stort fokus hos klokkene til Suunto, og det kan godt være at det derfor er mer å hente her for de som skal godt og vel utenfor allfarvei. Men i denne samletesten har vi først og fremst sett på klokkene som treningsverktøy, og dermed ikke vektlagt navigeringsfunksjonene noe særlig.

Les hele testen av Suunto Spartan Ultra og Wrist HR >>

Fordeler

  • Pent, nøytralt design med gode tilpasningsmuligheter
  • God batteritid
  • Mange sportsprofiler og de viktigste dataene
  • Kan kjøre helt enkle intervaller
  • Gir oss treningsdata på EPOC, peak training effect og treningsbelastning

Ting å tenke på

  • Lener seg litt for mye på berøringsskjermen for navigering
  • Vi finner ikke noe søvndata
  • Lar oss ikke sette opp komplekse treningsøkter
  • Gir oss ikke en treningsstatus på samme måte som Garmin og Polar

Betydelige styrker med ditto svakheter

Tomtom Spark 3 Cardio

TomTom Adventurer og Spark Cardio 3 er stort sett helt like, hovedsakelig med unntak av at Adventuerer har enkelte funksjoner som retter seg litt mer mot friluftsliv. Treningsfunksjonene, som er det vi ser på i denne testen, er den samme, derfor har vi valgt å omtale også disse klokkene under ett.

Klokkene fra TomTom er lette, med et tydelig sportspreg, og er jevnt over greie og behagelige i bruk. Batteritiden er ikke spesielt sterk, så aktive brukere må kanskje lade litt mer enn én gang i uka, men det virker ellers greit nok.

En av klokkenes potensielle styrker mot konkurrentene, er at vi kan lagre musikk inne på selve klokka og koble den til trådløse hodetelefoner. Da slipper vi å ta mobilen med på lengre løpeturer. Men dette krever at vi har mp3-filer å overføre, og dette må i tillegg gjøres i form av en iTunes- eller Windows Media Player-spilleliste, noe som blir såpass tungvint at i alle fall denne journalisten heller bare tar med mobilen og Spotify.

Funksjonaliteten er litt i enkleste laget, men det hjelper dog på brukervennligheten. Grunnleggende aktivitetssporing, lite ekstrafunksjoner, ganske få sportsprofiler og bare de grunnleggende treningsdataene. Vi kan lage helt enkle intervalløkter i klokka, og vi kan sette opp et virtuelt kappløp mot en tidligere aktivitet, eller legge opp til å slå en bestemt tid på en bestemt distanse. Dette er en funksjon vi har sansen for, og som bare Garmin har ellers.

Appen gir oss fine tilbakemeldinger på trender i treningen vår, for eksempel at vi blir raskere eller tregere, eller at vi løper lengre eller kortere enn vanlig. Men vi får ingen informasjon om treningseffekten til de ulike treningene, treningsstatusen over tid eller noe fremgangsmåling i form av en kondisjonsberegning, slik vi kan får med klokkene fra Garmin og Polar. Og de siste punktene er hovedgrunnen til at vi plasserer TomTom nederst.

Prisen er dog ikke så verst, og hvis du først og fremst bare vil ha en pulsklokke som registrerer ting som tempo, distanse og lignende kan dette være et greit alternativ.

Les hele testen av TomTom Adventurer 3 og Spark 3 Cardio >>

Fordeler

  • Rimelig pris
  • Veier lite
  • Grei batteritid
  • Kan lagre musikk på klokka, men bare spillelister fra iTunes og Windows Media Player
  • Flere gode treningsverktøy

Ting å tenke på

  • Få tilpasningsmuligheter
  • Få avanserte beregninger av treningseffekt
  • Lar oss ikke sette opp komplekse intervalløkter

Vi testet Garmin Fenix 5-serien like før sommeren, og går litt mer i dybden der. Her skal vi si litt mer om hvordan den er sammenlignet med de andre klokkene i testen.

Forskjellen på Fenix 5-serien og Forerunner 935

Forerunner 935 kunne nesten like gjerne hett Fenix 5 Light eller noe slikt, for med unntak av noen forholdvis små fysiske forskjeller, er det i praksis samme klokke med samme egenskaper.

Ringen rundt urskiva er ikke av stål, og den har ikke en utgave med safirglass. Garmin 935 har en vanntetthetsgrad på 5 ATM, mens Fenix-klokkene er gradert til 10 ATM. Til gjengjeld er den merkbart lettere enn de større Fenix 5-modellene, og en del slankere, med en tykkelse på 13,9 millimeter mot Fenix 5 og 5X på henholdsvis 15,5 og 17,5 millimeter.

Siden klokkene ellers er såpass like, kommer vi her stort sett til å bare omtale dem under ett som «Garmin-klokkene».

Design og komfort

Fenix 5-serien bygger tydelig videre på Fenix 3-klokkene, men inkluderer nå også den noe mindre Fenix 5s. Noe som sikkert er fornuftig, for Fenix 5 og 5X er forholdsvis store og tunge klokker. Utover silikonreima, som er standard, har de ikke noe utpreget treningsklokkepreg, og står seg sånn sett like bra til dress- som sykkeljakken. 

Den største og den minste. Fenix 5X (til venstre) er den største av Fenix 5-klokkene, og Forerunner 935 fungerer så likt at den like gjerne kunne vært en del av samme serie. Foto: Kristoffer Møllevik

5X, som vi har hatt inne, er den største med en vekt på 98 gram med silikonreima. Det merkes selvsagt at det er en tung klokke, men den sitter likevel komfortabelt på undertegnedes håndledd. For de som ikke trenger kartfunksjonene på 5X, og vil ha en slankere utgave vil nok 5 og 5s være de mest aktuelle.

  Forerunner 935 Fenix 5s Fenix 5 Fenix 5X
Diameter 47 mm 42 mm 47 mm 51 mm
Safirglass Nei, kjemisk herdet Valgfritt Valgfritt  Ja 
Vekt, silikonrem: 49 gram  67 gram 85 gram 98 gram
Vekt, metallrem:  Ikke oppgitt 125 gram Ikke oppgitt 196 gram 
Batteritid (GPS-sporing) 24 timer 14 timer 24 timer 20 timer
GPS og kart GPS  GPS  GPS GPS og kart 
Pris uten safirglass 4702,- 4990,- 5073,- Ikke tilgjengelig
Veil. pris med safirglass Ikke tilgjengelig 6545,- 6370,- 6549,-

Garmin er nok den produsenten som gir oss størst tilpasningsmulighet både når det gjelder hvordan vi kan sette opp urskiva, med flere digitale og analoge stiler, men også med tanke på hvor enkelt det er å bytte klokkereima. De har et stort utvalg av silikonreimer i ulike farger, i tillegg til skinn og metall.

Det nye «QuickFit»-systemet gjør det også kjapt og enkelt å skifte ut reimene når du ønsker det, men dessverre er disse svært kostbare, og ut fra det vi har sett må du forvente å betale over 800 kroner for en lærrem, og over 2000 for en i metall.

Bruk og batteri

Garmin går for et mer nøytralt design, men klokkene kan se sporty nok ut dersom du går for en av de mer fargerike reimene. Foto: Kristoffer Møllevik

Dette er testens mest avanserte klokke med mange muligheter og dertil menyvalg. Læringskurven kan nok derfor oppleves bratt i starten. Men hvis du først tar deg tiden til det, har du gode muligheter til å sette den opp slik at den blir akkurat som du vil ha den. Tre av tastene kan dessuten settes opp med egne hurtigfunksjoner, alene eller i kombinasjon med andre taster (syv til sammen), slik at vi for eksempel kan holde inne «Tilbake»-knappen for å starte en nedtellingsklokke, lagre GPS-posisjonen, finne telefonen og mye mer.

Batteritiden avhenger litt av hvilken modell du har og hvordan du bruker klokka, men vi tror de fleste vil klare seg en uke til halvannen mellom hver lading. På sammenligningstesten vi utførte, der vi tok klokkene med på en sykkeltur på omtrent en time, med GPS på og optisk pulsmåling av, sank batterinivået på begge testklokkene (Fenix 5X og Forerunner 935) med bare 4 prosent.

Utenom trening

Vi blar litt i de ulike smartklokke-funksjonene.

Fenix-klokkene har noe mer smartklokke-funksjonalitet enn de andre i testen. Vi kan sjekke dagens oppføringer i kalenderen, styre musikken på telefonen, sjekke været, fjernstyre actionkamera (fra Garmin) og se varslene fra telefonen, inkludert SMS-er og hvem som ringer.

Det er også verdt å merke seg at Fenix-klokkene kan kjøre et greit utvalg nyttige apper fra Garmins eget økosystem. Mye er selvsagt rettet mot trening og friluftsliv, men det er også apper som hjelper deg med å finne bilen eller gir deg oversikt over hvor langt unna Uber-bilen du bestilte er.

Ellers er det en dugelig aktivitetsmåler som følger med på hvor mye du går, hvor mange trapper du har tatt, søvn (dyp, lett, våken), hvilepuls over tid, i tillegg til kroppsvekt og kaloriregnskap hvis du legger det inn selv.

Under trening

Klokkene kommer med en mengde treningsprofiler ferdig installert, med mulighet for å legge inn enda flere og helt egne etter ønske.  Innenfor de ulike profilene kan du sette opp hva slags data du vil se underveis, og her er det ganske mye å velge i.

Oppsettsmulighetene er nærmest uendelige, men disse er vel kanskje de vi har syntes var mest nyttige. Vi liker spesielt godt at vi kan skrive inn hva klokka skal vise for ulik intervaller. Det kan være «Oppvarming» og «Løping», eller «Armhevinger» og «Knebøy».  Foto: Kristoffer Møllevik

Vi kan velge fra ett til fire datafelter per «skjermbilde», og kan velge mellom en mengde ulike datafelter. For terrengsykling er det for eksempel 87 ulike datafelter (med flere underliggende valg), men det varierer litt fra treningsprofil til treningsprofil. For løping er det ting som skrittfrekvens og vertikal oscillasjon, for sykling kan det være kraft i tråkket, og for svømming eller roing er det tak per minutt og per 500 meter. I tillegg til vanlige som tempo, fart, puls, treningseffekt, gjennomsnitt av det meste delt i runder eller økten under ett. Her er utrolig mye mer enn hva én bruker har bruk for, men det er svært gode muligheter for å sette klokka opp mot det du er ekstra interessert i.

I tillegg til dette gir Garmin oss flere gode treningsverktøy som hjelper oss med å regulere intensiteten under treningen. De mest nevneverdige er:

  • Et sonevarsel som kan passe på at vi holder oss innafor en bestemt fart, pulssone, frekvens for steg, pedaltråkk eller svømme-/åretak.
  • Intervaller på tid, puls eller avstand. Her kan vi sette opp flere ulike repetisjoner og lagre oppsettene som treningsøkter, og legge til merknader som vil vises på klokka.
  • Et virtuelt kappløp der vi kan kappes med en tidligere treningsøkt, for eksempel hvis du vil passe på at du løper en eller annen løype litt raskere enn sist du gjorde det.
Garmin lar oss sette opp komplekse intervalløkter med merknader som vises på klokka. Foto: Skjermbilde

Med Garmin Fenix 5X (altså kun den største og dyreste utgaven) kan vi også be klokka om å automatisk sette opp en løype på en gitt avstand. Fint hvis du reiser mye, og kjapt vil løpe et gitt antall kilometer uten å måtte sette opp løypa selv. Du kan også angi om løypa skal gå i en bestemt himmelretning, men utover det er det selvsagt ingen garanti for at det blir hverken den peneste eller best egnede traséen i området, så der er kanskje Suuntos varmekart-funksjon vel så nyttig.

Etter trening

Når treningsøkten er over gir klokken oss en kort og konsis rapport med oversikt over tidsbruk, avstand, fart, kaloribruk, gjennomsnittspuls og litt til. Inne i appen går det an å fordype seg mer i grafer for puls, fart, stigning, SWOLF for svømming, lengde per åretak for roing, vertikalt forholdstall og bakkekontakt målt i millisekunder for løping.

Men vår favoritt er den enkle treningseffekten. På en skala fra 1 til 5 rangerer Garmin intensiteten på treningsøkten, og sier litt om den vil opprettholde eller forbedre den aerobe eller anaerobe kondisjonen. Dette er spesielt nyttig når du skal gjøre noe du vanligvis ikke gjør. Kanskje vet du godt hvor hardt du kan presse deg på en «vanlig» joggetur, men hva men sprintintervaller? Eller langrenn? Eller hvor mange intervaller du må kjøre på romaskinen på slutten av vektløftingstreningen for å få en nevneverdig kondisjonsforbedring?

Appen og nettjenesten Garmin Connect gir oss en del data som gjør at vi kan følge med på treningsresultater over tid.  Foto: Kristoffer Møllevik

Enda mer nyttig er kanskje de mer langsiktige rapportene vi finner i appen. Der logger klokka treningsstatusen og treningsbelastningen vår over tid, gir en kondisjonsberegning (VO2 max) og beregner melkesyreterskel. Med disse kan vi både måle egen fremgang (eller tilbakegang), og samtidig passe på at vi ikke trener for mye, som kan være en utfordring for spesielt nybegynnere.

Annet: Topokart og navigasjon

Fenix 5X har støtte for topokart, og kan dermed fungere som en liten navigasjonsenhet, og alle klokkene støtter GPS-spor i for eksempel GPX-format. Dette kan være veldig fint for friluftsfolk som skal bevege seg et godt stykke utenfor allfarvei. Du kan laste opp egne spor, eller finne andres løyper inne i mobilappen.

En funksjon for å rangere andres løyper hadde vært fint, slik at vi lettere kan skille de virkelig flotte, gode løypene fra de mer middelmådige og kjedelige. Det er nok likevel klokken med best navigasjonsfunksjon når du først får lagt inn løypa, og da setter vi spesielt pris på funksjonen som sier hvor langt vi har igjen og hvor lang tid klokka beregner at vi kommer til å bruke. Dette er stort sett uforandret fra Fenix 3-klokkene, og du kan lese mer om disse funksjonene i vår test av Garmin Tactix Bravo.

Konklusjon

Dette er klokkene for deg som setter pris på avanserte valgmuligheter, og som gjerne bruker tid på å sette deg inn i funksjonene og sette opp klokka slik at den passer for akkurat deg og ditt bruk. Skal du ha noe enklere og rimeligere, ville vi sett til Polar M430, eller Garmins rimeligere Forerunner-modeller 735 og 235.

Polar V800

Polar V800 begynner å dra på årene. Vi testet den for første gang i 2014, noe som i forbrukerteknologisk sammenheng føles uhørt lenge siden. Men den er fortsatt Polars toppmodell, og har et par funksjoner som legger den et lite hakk over den nyere M430.

Mest nevneverdig nå helt på toppen er kanskje at V800 ikke har innebygget pulssensor, som i praksis vil si at du  bruke pulsbelte når du vil ha pulsdata og tilbakemelding på treningsintensiteten. Allerede der stopper det kanskje for noen, men klokka har likevel noen fortrinn som kan gjøre den verdt å vurdere.

Design og komfort

Polar 800 til høyre, Garmin Fenix 5X til venstre. Foto: Kristoffer Møllevik

V800 fremstår som solid og vel utført, konstruert i stål, aluminium og med en skjerm av Gorilla Glass. Den er med sine 79 gram en ganske stor klokke, men takket være et forholdvis flatt og strømlinjeformet design fremstår den som slankere enn den egentlig er. En litt stiv reim og doble spenner gjør at den sitter godt på armen, og vi synes den har vært komfortabel i bruk. Det eneste som irriterer oss er at den litt stive reima gjør det tungvint å justere den «nå og da» hvis vi synes den blir for stram eller for løs.

Reima kan tas av, men dette er nok mer ment for å kunne bytte den dersom den blir ødelagt. Vi finner reimer i andre farger på nettet, men ikke andre materialer eller noe særlig spenstig, så du vil ikke kunne endre stilen på klokka like lett som med klokkene fra Garmin. Og i motsetning til klokkene fra Garmin og Suunto, har V800 et mye tydeligere treningsklokkepreg. Både takket være sitt mer «pulsklokkeaktige» firkantede design, og ikke minst på grunn av den godt synlige Polar-logoen.

Bruk og batteri

Appen kan se litt visuelt rotete ut, men er grei nok når man blir kjent med den. Foto: Montasje, skerjmbilder

Klokka er i grunn veldig enkel og oversiktlig, og siden den ikke har det samme utvalget av funksjoner og muligheter som vi får med Garmin-klokkene, har vi heller ikke samme mulighet til å gå oss vill i menyer på menyer og valg på valg. Appen, som vi har testet på iOS, kan virke litt uoversiktlig ved første øyekast, rett og slett fordi den presenterer veldig mye grafikk og informasjon på en gang. Men det tar ikke lang tid å bli kjent med den, og da er det for så vidt greit nok, om enn litt grafisk rotete. 

Vi får sett på aktivitetsnivået vårt over tid, kan finne data fra ulike treningsøkter, men vi får ikke sett på prestasjonsstatistikken, som «Running Index»-rapporten. Dette må vi inn i nettjenesten for å se, noe vi ikke må med for eksempel Garmin.

Et irritasjonsmoment er at klokka må synkroniseres med appen manuelt, i motsetning til for eksempel klokkene fra Garmin, som gjør dette automatisk gjennom hele dagen. Og når vi da først synkroniserer, er det gjerne en del data som skal sendes over (alt fra timer til dager, avhengig av hvor ofte du blar i appen), og synkroniseringen tar derfor litt tid.

Batteritiden på klokke vil variere med bruken, men de fleste vil nok klare seg med å lade den en gang i uka. Ifølge Polar skal batteriet holde opp til 13 timer under treningen med vanlig GPS, og opp til 50 timer med GPS satt til strømsparing.

Utenom trening

På smartfronten er det en nokså trimmet opplevelse. Klokka viser pushvarsler fra telefonen, inkludert hvem som ringer, men har ingen funksjon for kalender eller værmelding. Det å se hvem som ringer er vel kanskje det nyttigste uansett, så vi synes ikke dette har så mye å si.

Klokka gir oss en oversikt over aktivitetsnivået gjennom dagen, og kommer med forslag til hvordan vi kan nå aktivitetsmålet. Foto: Montasje, skjermbilder

Som aktivitetsmåler registrerer klokka skritt og tid i aktivitet, i tillegg til et estimert kaloriforbruk. Men uten pulsmåling på håndleddet blir nok det siste litt så som så. En ting vi liker er at klokka gir oss et daglig aktivitetsmål med alternativer. I skrivende stund, tidlig på morgenen, får jeg beskjed om at for å nå målet, må jeg gjennomføre 56 minutter jogging, 2 timer og 8 minutter gåing, eller være oppreist i 8 timer. Eller en kombinasjon.

Det virker kanskje mye, men legg til hvor mye du går i løpet av dagen, til-, fra- og på jobb og så videre, så går tallene raskt nok ned mot kvelden. Klokka registrerer også søvn, som den deler inn i avslappende og urolig søvn. Det er ikke like detaljert som det vi får hos den nyere M430, eller klokkene fra Garmin, men vil nok være tilstrekkelig for de fleste.

Under trening

Klokka leveres med seks installerte sportsprofiler, men ved hjelp av appen kan vi legge til opp til 20, fra et uhorvelig stort utvalg som i tillegg til mer vanlige ting, også inkluderer «Finsk Baseball», frisbeegolf, jazzdans og rullestolracing. For å nevne noen av de mer utenom det vanlige.

Profilene virker først og fremst å være der for å enklere finne frem til treninger i loggen, men de gir oss også muligheten til å ha litt ulike innstillinger på ulike aktiviteter. Som for eksempel mindre GPS-nøyaktighet for å spare strøm på lengre økter. Dataene vi får tilgang til underveis er stort sett de samme uansett. Vi får det vi trenger: fart, distanse, tid, rundetid, puls, snittpuls og lignende.

Treningsdataene vi får underveis er ganske standard, og vil nok klare seg for de fleste. Foto: Kristoffer Møllevik

Dette vil nok fungere helt fint for de fleste, men vi får ikke Garmins muligheter til å selv sette det opp slik vi vil, eller legge til mer spesialiserte data etter behov. Vi får for eksempel ikke antall tak per minutt for roing, SWOLF for svømming eller bakkekontaktstid for løping. Det vi nok savner aller mest er en fortløpende vurdering av treningsutbyttet, som vi kan få med Garmin-klokkene, slik at vi kan vurdere underveis om vi har trent nok eller må ta en runde til. 

På Polars nettjeneste kan vi få satt opp treningsprogrammer for løping (kan sikkert fint brukes til annen kondisjonstrening også), ut fra hvilken distanse vi vil trene mot (5, 10, 21 og 42 kilometer), hvor ofte vi trener og når vi vil at programmet skal være ferdig. Vi kan også sette opp egne intervalløkter, også forholdsvis komplekse hvis vi ønsker det, men denne løsningen er lite oversiktlig og litt tungvint lagt opp.

Etter trening

Når treningen er over får vi en kort tilbakemelding av klokka, med en beskrivelse av hva slags effekt treningen vil gi. I motsetning til Garmin, hvor denne effekten er satt som tall i en skala fra 1,0 til 5,0, får vi fra Polar en litt mer informativ tekstvurdering. Hva som er best er vel litt opp til hva hver enkelt bruker foretrekker, det er uansett en veldig verdifull funksjon som vi liker godt.

I appen kan vi gå gjennom hver enkelt treningsøkt og finne frem alle tallene du trenger for skryte til venner og familie. Tid, avstand, fart, puls, klatring og så videre. Mest nyttig er nok treningseffekten, som i denne økten ble beskrevet som «Basis- og distansetrening.» Foto: Montasje, skerjmbilder

Inne på selve klokka kan vi ta en enklere kondisjonstest ut fra hvilepulsen, vi kan se mer detaljerte grafer fra treningsøkta inne i appen, men hvis vi vil ha mer langsiktige analyser må vi inn i nettjenesten. Her kan vi sortere treningene fra et større tidsrom ut fra verdier som puls, distanse, fart og tid - som sikkert kan være nyttig for å identifisere de mest effektive treningsøktene. Hvis du bruker klokka til løping får du også en «Running Index-rapport» som lar deg følge med på formen din over tid, og setter den opp med et estimat for Cooper-testen samt estimert løpstid for løp på 5, 10, 21 og 42 kilometer.

Sist men ikke minst gir Polar Flow oss en «treningsstatus» som skal si noe om hvor effektivt vi trener. Dette er delt i de fire kategoriene «Undertrent», «Balansert», «Belastet» og «Svært belastet», og sier ganske enkelt om du trener nok, passelig eller om du bør hvile litt mer.

Konklusjon

Kvalitetsfølelsen og det pene designet kan nok fortsatt være verdt mye for mange, men siden den ikke har optisk pulsmåler vil nok M430 være et bedre alternativ for de som løper mye og ikke vil bruke pulsbelte.

Polar M430 

Polar M430 er den nyeste klokka fra det finske selskapet, og gir oss nesten de samme egenskapene som toppmodellen V800 til noen hundrelapper mindre etter dagens priser.

Dersom du allerede har lest det vi skrev om V800, eller kjenner modellen godt fra før, skal vi kjapt gå gjennom forskjellene for deg. Også går vi litt mer i dybden etterpå, for de av dere som ikke kjenner modellen - men det som står der vi altså være mye av det samme som står under V800.

M430 versus V800

Det er flere forskjeller på M430 og V800, og vi skal trekke frem de største. Du kan se alle forskjellene hos Polar.

Like, men likevel ikke. V800 (til høyre) har et noe mer «premiumspreg». Foto: Kristoffer Møllevik

M430 veier bare 51 gram, mot V800 på 79 gram. Den har fortsatt et tydelig sportsklokkepreg, men er litt mer avrundet, og uten metallet på siden av selve urkassen, fremstår den ikke som like eksklusiv som V800. M430 har ikke barometer og kan ikke ta imot treningsløyper i form av GPS-spor. Den kan ikke vise watt-data fra sykkeltilbehør, lar oss ikke bytte mellom flere aktiviteter i én og samme treningsøkt, og har av en eller annen grunn ikke nedtellingsur.

På funksjonssiden vil nok de aller fleste klare seg uten det meste av det M430 ikke har, men som V800 har, men vi savner nedtellingsuret. Det er fint å ha for å kjøre enkle intervaller uten å måtte sette dem opp først, for uttøying etter trening og for helt praktiske ting som matlaging.

Design og komfort

Som vi allerede har nevnt er dette en klokke med det vi vil kalle et typisk sportsklokkedesign. Den har firkantet skjerm, tydelig Polar-logo, klokkereim i gummi og leveres i sort, grå, hvit og oransje. Det ser ut til at man kan ta av båndet, men vi har ikke sett ekstrabånd til salg, så vi tipper det er kun for eventuelle reparasjoner.

Vi kan ellers velge mellom fem ulike klokkeskjermer. Disse er helt greie, men ikke noe som imponerer med hverken design eller nytte.

Klokka føles lett og behagelig å ha på, og sitter godt under aktivitet. 

Bruk og batteri

Betjeningen er stort sett lik «storebror» V800. Fem knapper; opp, ned, «velg», tilbake og lys. Siden klokken ikke har spesielt mange funksjoner eller tilpassningsmuligheter, er det heller ikke her noe stor risiko for å gå seg vil i endeløse menyvalg.

Appen er oversiktlig nok etter litt tilvenning, men kan virke litt grafisk rotete i starten. Foto: Montasje, skerjmbilder

Appen Polar Flow, som vi også nevnte når vi skrev om V800, oppleves litt rotete på grunn av mye informasjon og grafikk, men er oversiktlig og grei nok etter litt tilvenning. Vi får sett på aktivitetsnivået vårt over tid, kan finne data fra ulike treningsøkter, men vi får ikke sett på prestasjonsstatistikken. Som for eksempel «Running Index»-rapporten eller restitusjonsstatusen vår. Dette må vi inn i nettjenesten for å se, noe vi ikke må med for eksempel Garmin.

Et annet irritasjonsmoment er at klokka må synkroniseres med appen manuelt. I motsetning til hva vi er vant til fra andre klokker og aktivitetsarmbånd, som gjerne gjør slikt fortløpende gjennom dagen og etter endte aktiviteter. Og når vi først synkroniserer, er det gjerne en del data som skal sendes over (alt fra timer til dager, avhengig av hvor ofte du blar i appen), og synkroniseringen tar derfor litt tid.

Polar oppgir at klokka har batteritid på opp til 8 timer under trening med vanlig GPS, og 30 timer med strømsparing på GPS-en. Hvis du trener mye og bruker klokka til GPS-baserte aktiviteter, kan det være du må lade denne litt oftere enn én gang i uka.

Utenom trening

Til tross for at M430 kommer ut mer i «smartklokkenes tid» enn hva V800 gjorde, så er det ikke noe mer smartfunksjonalitet å spore. Vi får pushvarsler fra telefonen og hvem som ringer, men ikke ting som kalender eller værmelding.

På aktivitetsfronten er det også det samme som V800. Klokka registrerer skritt, tid i aktivitet, estimert kaloribruk og gir oss et aktivitetsmål for dagen med alternativer for å nå det. Søvnregistreringen er mer detaljert enn på V800, og mer på høyde med det vi får fra Garmin og for eksempel Fitbit.

Under trening

Igjen er dette stort sett identisk med V800. Vi kan sette opp inntil 20 sportsprofiler inne på klokka, ut fra gudene må vite hvor mange mulige, og bytte ut i appen etter behov. Disse brukes nok først og fremst for enklere oversikt i loggen, for selv om vi kan ha litt ulike innstillinger for de ulike profilene (GPS-nøyaktighet, for eksempel), er dataene vi får opp stort sett de samme.

Det er de viktigste, og nokså grunnleggende dataene som fart, distanse, tid, rundetid, puls, snittpuls og lignende, men uten tilpasningsmulighetene og de mer spesialiserte dataene.

M430 gir oss de samme dataene som V800. Vi savner en fortløpende treningseffekt, men ellers er det greit. Foto: Kristoffer Møllevik

Igjen er det vi savner mest en fortløpende tilbakemelding på treningseffekten underveis i treningen, slik at vi for eksempel kan kjøre på til ønsket effekt, og samtidig gi oss før belastningen blir for stor.

Som med V800 kan vi få satt opp treningsprogrammer for løping (som sikkert fungerer helt fint til annen kondisjonstrening også), ut fra hvilken distanse vi vil trene mot (5, 10, 21 og 42 kilometer), hvor ofte vi trener og når vi vil at programmet skal være ferdig. Og vi kan sette opp egne intervalløkter, men løsningen for dette er ikke spesielt oversiktlig og det fungerer langt på nært så godt som hos Garmin.

Etter trening

Nettjenesten til Polar fungerer veldig fint og byr på gode muligheter for deg som vil gå treningsøktene nærmere i sømmene. Foto: Skjermbilde

Etter trening får vi en kort beskrivelse av hva slags effekt treningen vil gi oss. Litt som Garmins treningseffektverdi, men mer beskrivende (bokstavelig talt). Om det er bedre eller dårligere kommer vel an på øyet som ser, det er uansett en funksjon vi liker veldig godt og som vi mener har stor verdi for treningsplanleggingen.

Inne på selve klokka kan vi ta en enklere kondisjonstest ut fra hvilepulsen, vi kan se mer detaljerte grafer fra treningsøkta inne i appen, men hvis vi vil ha mer langsiktige analyser må vi inn i nettjenesten. Her kan vi sortere treningene fra et større tidsrom ut fra verdier som puls, distanse, fart, tid - som sikkert kan være nyttig for å identifisere de mest effektive treningsøktene. Hvis du bruker klokka til løping får du også en «Running Index-rapport» som lar deg følge med på formen din over tid, og setter den opp med et estimat for Cooper-testen samt estimert løpstid for løp på 5, 10, 21 og 42 kilometer.

Nettjenesten gir oss også en oversikt over «treningsstatusen vår», som skal om vi er «Undertrent», «Balansert», «Belastet» eller «Svært belastet». Dette krever selvsagt at vi bruker klokka til alle treningsaktiviteter, og gir da et godt bilde på om vi trener optimalt, for lite eller kanskje litt for mye.

Konklusjon

Polar gir oss mye av det samme som vi setter pris på med Garmin; som treningsrapporter med treningseffekt, treningsstatus over tid, treningsprogrammer og muligheten til å sette opp egne intervalløkter. Mulighetene er dog ikke så mange som hos Garmin, men vi synes vi får mye funksjon for pengene og tror denne modellen kan treffe godt hos den jevne mosjonist.

TomTom Adventurer og Spark 3 Cardio 

Også TomTom Spark 3 Cardio og Adventurer er så like at vi har valgt å omtale dem under ett, og heller påpeke forskjeller der det er relevant.

Svært kort fortalt er TomTom Adventurer litt mer tilpasset aktiviteter lengre utenfor allfarvei, med bedre navigasjonsfunksjoner og ekstra sportsprofiler som ski, snøbrett og terrengløp.

Design og komfort

Klokkene har et ganske tydelig sportsklokkepreg, med store, firkantede skjermer og kun én klokkeskjerm med store digitale tall. I kombinasjon med de knalloransje fargene på Adventurer-utgaven gir dette klokka, etter undertegnedes mening, en litt barnslig stil. En høyst subjektiv oppfatning, men vi skulle ønske at vi kunne velge mellom flere klokkeskjermer, slik at man kunne tatt høyde for nettopp slike ting.

Reimene og urkassen kan tas av som én enhet og byttes ut med andre farger og størrelser. Forskjellen i størrelse ser, så vidt vi kan finne ut av, først og fremst ut til å ligge i lengden på reimene. Urkassen rundt Adventurer er noe kraftigere enn den på Spark 3 Cardio, men selve klokkeenheten beveger seg litt i den når vi trykker på knappene, noe som går veldig ut over det helhetlige kvalitetsintrykket. Dette er ikke et problem med Spark 3 Cardio.

Med sine 49 og 50 gram er det lette og forholdvsvis slanke klokker, i alle fall sammenlignet med testens større modeller.

TomTom Adventurer til venstre, TomTom Spark 3 Cardio til høyre. Foto: Kristoffer Møllevik

Bruk og batteri

Det er vel kanskje mer klokkene som tas ut av reimene, enn reimene som tas av klokkene. Foto: Kristoffer Møllevik

I motsetning til de andre klokkene, som har knapper plassert på hver side av skjermen, har TomTom valgt én fireveis-bryter under klokkeskjermen. Denne fungerer omtrent som knappen de valgte til actionkameraet TomTom Bandit. Løsningen er helt grei, og vi kan egentlig ikke se noen nevneverdige fordeler eller ulemper med den. Det eneste måtte være at vi savner de mange hurtigtastmulighetene vi fikk med klokkene fra Garmin. På en annen side har ikke TomTom så mange funksjoner vi kunne brukt hurtigknappene til, så det har kanskje ikke så mye å si.

Som de eneste i testen kan vi legge inn musikk på klokkene, og koble dem til trådløse hodetelefoner med Bluetooth. Du kan også kjøpe Spark 3 Cardio og varianten Spark 3 Music sammen med trådløse hodetelefoner. Dette er fint for deg som vil løpe til musikk og misliker å ha telefonen i lomma/løpebeltet/armbåndet. Men en klar ulempe er at du må ha musikken lagret lokalt på datamaskinen, i en tid hvor strømming i stor grad har tatt over for mp3. I tillegg kan vi ikke overføre én og én låt, men vi må importere spillelister fra iTunes eller Windows Media Player. Ring meg når dere får det til å fungere med Spotify, tenker nå jeg...

Batteritiden vil variere med bruken, men TomTom oppgir at klokkene skal klare opp til 11 timers trening med vanlig GPS (uten puls, 9 timer med puls) og 24 timer med strømsparing på GPS-en. Under normal bruk regner vi med de fleste må lade den en gang i uka, kanskje noe oftere for de mer aktive.

Utenom trening

Klokkene har de vanlige aktivitetsmålerfunksjonene. De registrerer skritt og bruker det til å regne ut hvor langt vi har gått, hvor mye vi har vært i aktivitet og gir oss et estimert kaloriforbruk. Vi kan også få dem til å overvåke pulsen vår hele døgnet, som egentlig vil si hvert tiende minutt, siden dette ellers ville vært ganske så strømkrevende (i alle fall for alle andre enn Fitbit). Klokkene registrerer også hvor mye vi sover, men vi får ikke noe mer informasjon om søvnkvaliteten ut fra om vi har sovet rolig eller ikke.

TomTom er flinke til å gi oss motiverende meldinger, og disse får ganske stor plass i appen. Foto: Montasje, skerjmbilder

På smartklokke-biten er det heller nakent. Klokka viser ikke pushvarsler og anropsinformasjon fra telefonen,  og har ellers ikke mer enn én alarm og en stoppeklokke. Alarmen kan vi kun skru av og på, og vi kan ikke for eksempel stille det inn slik at den går på klokka 7 på hverdager og klokka 10 i helgene.

Under trening

TomTom har også spart litt på treningsprofilene, og utover de mer utendørsfokuserte profilene på Adventurer-utgaven finner vi bare profiler for mer «vanlige» aktiviteter som løping, sykling, svømming, «treningsstudio», tredemølleløping og innendørssykling. Og «freestyle» for det som ikke passer inn i det andre. Hvorfor TomTom ikke bare kaller det «annet», eller lar oss opprette egne profiler skjønner vi ikke helt. Men det holder sikkert for de aller fleste, det kan bare være greit å være oppmerksom på dersom du trener veldig variert og vil følge med på fremgangen din på et større utvalg aktiviteter.

Underveis får vi omtrent de samme dataene som hos de andre (men igjen med unntak av Garmin, som kan by på svært mye data). Puls, fart, tempo, tid, rundetid, avstand og gjennomsnittsfart eller -tempo, men ikke gjennomsnittspuls eller fortløpende treningseffekt. Noe som er synd, siden det hadde gjort det enklere å se an intensiteten i treningen underveis. Dataene vises enkelt nok, med ett stort tall vi kan bla i, og to mindre, faste. Det er uten Garmins muligheter for individuell tilpasning, men fungerer nok greit nok for de mindre kravstore.

Dataskjermer hos TomTom.  Foto: Kristoffer Møllevik

Klokkene kan holde rede på enkle intervalltreninger. Vi kan for eksempel velge fem minutter oppvarming, og så tre repetisjoner med ti minutter arbeidstid (løping) og to minutter hvile (rask gange), og så trappe ned med fem minutter rask gange. Men vi kan ikke legge til en ny repetisjon, som for eksempel noen korte sprint-intervaller etter den første, slik vi kan med klokkene fra Garmin og Polar.

Ellers kan vi stille klokkene inn slik at vi trener mot et mål, for eksempel at vi skal løpe en bestemt avstand eller en bestemt tid. Vi kan sette opp sonevarsler som skal hjelpe oss med å passe på at vi holder oss innafor en bestemt fart eller pulssone, og vi kan kappkjøre mot en tidligere aktivitet. Det siste kan være en veldig fin funksjon for å motivere deg til å gi på litt ekstra, spesielt hvis du har faste løyper du sykler eller løper.

Etter trening

app-1 Foto: Montasje, skjermbilder

Når vi er ferdige med en treningsøkt, får vi merkelig nok ikke noen treningsrapport, som vi får fra de andre klokkene. Vi finner noe lignende under pausemenyen, men etter at treningsøkten er avsluttet må vi inn i appen eller på nettjenesten for å se data fra økten.

Her finner vi de samme dataene som vi nevnte lenger opp, altså fart, puls, avstand og så videre, og vi se løypa vi tok og hvor hardt vi jobba i ulike deler av den. Det er interessant nok, men det som glimrer med sitt fravær er en bedre beskrivelse av effekten av treningsøkten, slik som vi får hos de andre produsentene.

Her er hverken treningseffekt, EPOC eller anbefalt restitusjonstid å ta utgangspunkt i. TomTom gir oss faktisk ingen langtidsanalyse av treningen vår. Ikke noe mål på treningsbelastning, kondisjonsberegning eller tidsestimat for ulike løpsdistanser. Noe som vi selvsagt er veldig synd, for dette er etter vår mening kanskje den aller nyttigste informasjonen vi kan få fra en treningsklokke, siden det kan hjelpe oss med å trene hardt nok til å oppleve fremgang, uten å trene så hardt at vi skader oss.

Konklusjon

De manglende analysemulighetene er et stort minus og den viktigste grunnen til at TomTom havner bakerst i oversikten på side 1. Noen gode verktøy til bruk under trening og en svært hyggelig pris sammenlignet med konkurrentene, kan likevel gjøre Spark 3 Cardio til et greit valg hvis du klarer deg uten at klokka estimerer effekten av treningene.

Suuntos klokker Spartan Ultra og Spartan Sport Wrist HR er såpass like, at vi har valgt å omtale begge under ett, og påpeke ulikheter der det er aktuelt.

Design og komfort

Suunto går for noe av den samme subtile elegansen som Garmin gjør med Fenix 5, men med en mer minimalistisk tilnærming som vi mener gir dem litt mer «smartklokke-stil». Pene, men omtrent like store som Garmins største, uten flere størrelser å velge mellom. Noe som selvsagt er synd hvis du ikke vil ha en noe mindre klokke, kanskje spesielt for personer med slankere håndledd.

Begge klokkene kommer i et godt utvalg varianter, med ulike materialvalg for ringen rundt urskiva (stål, titanium, gull) og flere farger for reima. Reima kan også byttes etter ønske, men vi kan bare finne gummibånd; ikke reimer i nylon, lær eller metall, som vi kan få til Garmin-klokkene. Ellers får vi flere fine klokkeskjermer å velge mellom, i digital- og analog stil. Vi kan ikke tilpasse disse i samme grad som på Garmin-klokkene, men vi kan velge hvilken farge vi vil ha, og de er langt penere enn de vi får fra Polar og TomTom.

Klokkene fremstår ellers som solide. Begge er vanntette til 100 meter, Spartan Sport Wrist HR kommer med «mineralkrystallglass» mens den litt dyrere Spartan Ultra leveres med safirglass.

Et godt utvalg av klokkeskjermer gir oss flere fine alternativer for hvordan vi vil at klokka skal se ut. Foto: Kristoffer Møllevik

Bruk og batteri

Suunto-klokkene har bare tre knapper, og legger opp til mye bruk av berøringsskjermen. Foto: Kristoffer Møllevik

Dette er de eneste klokkene i testen med berøringsskjerm, men for å være helt ærlig synes vi egentlig ikke det tilfører bruken noe nyttig. Vi kan bare bruke den til å bla i menyvalgene, men irriterende nok er denne navigasjonen litt hakkete når vi bruker berøringsskjermen istedet for knappene. Så knappene fungerer stort sett bedre. Utenom når vi vil bla tilbake – klokken har bare knapper for «opp», «ned» og «velg», ikke «tilbake» og «baklys» som vi finner hos Garmin og Polar.

Utover det er det oversiktlig og greit, ikke minst betydelig mer oversiktlig enn førsteinntrykket av Suunto Ambit 3 Vertical.

Batteritiden virker ellers å være god. På samme test som vi gjorde med Garmin-klokkene (omtrent en times sykkeltur med normal GPS) gikk Sport Wrist HR-utgaven fra 73- til 65 prosent (8% brukt) og Spartan Ultra gikk fra 93- til 87 prosent (6% brukt). Altså ikke like bra som tallene vi fikk fra Garmin, men med «normal bruk» regner vi med de fleste vil komme unna med å lade én gang i uka.

Utenom trening

Av aktivitetssporing følger klokkene med på hvor mye vi går, hvor mange kalorier vi bruker og søvn. Akkurat søvnmålingen ser ut til å ha blitt lagt til i en nyere oppdatering, men vi kan ikke finne det i appen eller nettjenesten, så det ser ikke ut til å blitt implementert fullt ut enda. Sport Wrist HR-utgaven gir nok et bedre estimat for kaloribruk siden den med sin innebygde pulsmåler kan måle pulsen døgnet gjennom, i tillegg til at du kan følge med på hvilepulsen.

Av smartfunksjoner er det, i likhet med klokkene fra Polar og TomTom, pushvarsler fra telefonen som gjelder. Her er ikke «widget»-ene fra Garmin som kan lar oss se kalenderen vår, værmeldingen eller styre musikken. Spartan Ultra kommer med berometer og termometer, og kan dermed gi litt mer informasjon om for eksempel høyde, eller været (ved hjelp av trykkendringer). Og det kan jo være nyttig, men utover det er det nokså nakent på selve «smartbiten».

Under trening

Klokkene kommer med et stort utvalg sportsprofiler; alt fra «vanlige» ting som løping, sykling, svømming og vektløfting, til mer uvanlige aktiviteter som paragliding og kitesurfing. Flere av aktivitene har også underkategorier, som for eksempel løping som kan være «grunnleggende», «intervall», «bane», «effekt» og «løp» (som i «race».)

Dataskjermene er greie nok og gir oss de dataene vi trenger, men kan ikke tilpasset mer spesielle behov, slik som vi kan med klokkene fra Garmin. Foto: Kristoffer Møllevik

Men som med klokkene fra Polar er dette først og fremst for sortering i treningsloggen, og for å for eksempel ha litt ulike GPS-innstillinger ut fra strømbehov. Dataene vi får under trening er ikke så spesialiserte som hos Garmin, og det går stort sett i tid, avstand, fart, puls, og varianter på runder og gjennomsnitt. Vi får ikke opp noe tall på ting som skrittlengde, treningseffekt eller SWOLF underveis i treningen.

Oppdatert: Det er mulig å sette opp svømmemodus med datafelt for SWOLF. Vi beklager feilen.

I appen eller på nettjenesten kan vi finne løyper som andre brukere har brukt, og ut fra et varmekart kan vi se de mest populære rutene. Mange av disse er naturligvis hovedveier folk bruker til/fra jobb og lignende, men det er likevel en fin funksjon hvis du leter etter nye løyper eller er et sted du ikke er kjent.

Vi kan også sette opp intervaller, men løsningen for dette er veldig enkel. Inne på klokka kan vi sette opp aktiv tid, hviletid og repetisjoner, men ikke noe i nærheten av de komplekse øktene vi kan sette opp med Garmins klokker. Det fine er dog at vi kan starte intervallene når vi vil, slik at hvis du for eksempel planlegger x-antall sprintintervaller iløpet av joggeturen, kan du ta dem når det passer med terrenget.

I nettjenesten kan vi også finne treningsprogrammer satt opp av Suunto, andre brukere eller lage egne. Dette er selvsagt en fin funksjon, men uten muligheten for å legge dem opp som mer komplekse intervalltreninger kan det kanskje bli litt for enkelt og ensformig for deg som vil ha en litt mer spennende treningsøkt enn «Løp 8 km på 45 minutter».

Varmekartfunksjonen kan være fin for deg som vil finne nye løyper i nærområdet eller på reise, men treningsplanene er litt lite spennende. 20 minutter hard løping virker dessuten litt rart første uka i et nybegynnerprogram... Foto: Montasje, skerjmbilder

Etter trening

Etter treningen får vi en grei treningsrapport, med tall på estimert kaloriforbruk, treningseffekt og EPOC som skal si noe om hvor intens økten var. Foto: Kristoffer Møllevik

Når treningen er over får vi en kort og grei rapport på klokka med oversikt over de «vanlige tallene», altså tilbakelagt avstand, fart og puls (med gjennomsnitt), stigning og kaloriforbruk. I tillegg gir Suunto oss estimert EPOC samt det de kaller «Peak Training Effect». Vi blir ikke helt kloke på hva som er forskjellen på denne og Garmin/Firstbeats «Training Effect», men det virker i grunn nokså likt. Suunto kunne dog gjort en bedre jobb med å forklare hvordan vi som bruker klokkene skal forholde oss til disse tallene.

Og som mange andre klokker får vi også en anbefalt «restiusjonstid», som er anbefalt antall timer hvile før neste harde treningsøkt. Dette gir et godt inntrykk av hvor hard treningsøkten var, og i nettjenesten kan vi også se dette lagt inn i grafen «Training load trend» som kan oversettes til treningsbelastningstrend. Dette gir et inntrykk av hvor hardt vi trener over tid, og gjør det mulig å se om vi er flinke nok til å for eksempel restituere etter harde treninger, eller om vi kanskje har litt mer å gå på. Dette er fint, men igjen synes vi at Suunto gjør en for dårlig jobb med å informere oss om hvordan vi best bør bruke dataene vi får der.

Appen er for så vidt grei, men vi liker appen til Garmin og Polar bedre på grunn av flere funksjoner og et mer ryddig oppsett. Foto: Montasje, skjermbilde

Ellers er treningsloggen oversiktlig nok med mange sorteringsvalg, og inni hver enkelt treningsøkt finner vi et slags varmekart som viser hvor hardt vi jobba i ulike deler av løypa. Men den morsomste funksjonen er nok «Suunto Movie» (lenke til Suuntos YouTube-kanal med eksempelfilm), som lager en liten animert 3D-film der vi «flyr» over treningsløypa i en slags Google Earth-lignende 3D-kart. Veldig morsomt og illustrerende når du vil vise hvor du har vært på tur, og sikkert ekstra morsomt når du har vært litt utenfor allfarvei.

Konklusjon

Det er mange gode ting med klokkene fra Suunto, og hvis du vil ha en større «premiumklokke», men ikke har behovet for Fenix 5-seriens mange funksjoner, kan man spare noen hundrelapper her. På en annen side mangler Suunto-klokkene flere viktige treningsverktøy og analysefunksjoner, så vi synes vi får lite funksjonalitet sett i forhold til prisklassen.

I all rettferdighet, GPS-navigasjon har pleid å få stort fokus hos klokkene til Suunto, og det kan godt være at det derfor er mer å hente her for de som skal godt og vel utenfor allfarvei. Men i denne samletesten har vi først og fremst sett på klokkene som treningsverktøy, og dermed ikke vektlagt navigeringsfunksjonene noe særlig.

Gå til side

Polar M430

Suunto Spartan Ultra

Suunto Spartan Sport Wrist HR

Tomtom Adventurer

Tomtom Spark 3 Cardio

Garmin Forerunner 935

Garmin Fenix 5S Silver with Black Band (010-01685-02)

Garmin Fenix 5 Slate Gray with Black Band (010-01688-00)

Garmin Fenix 5X Slate Gray Sapphire with Black Band (010-01733-01)

Polar V800

Garmin Fenix 5S Silver with Black Band (010-01685-02)

Garmin Fenix 5 Slate Gray with Black Band (010-01688-00)

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen