Vi skal finne de beste trådløse surround-hodetelefonene. (Montasje av flere bilder).

Samletest De beste hodetelefonene for gaming

Vi skal finne de beste trådløse surround-hodetelefonene. (Montasje av flere bilder). (Bilde: Kristoffer Møllevik)

Flere nye på topp!

Det var en hard jobb, men noen måtte gjøre den: Timesvis med dataspilling og musikklytting er over og vi har konkludert.

Oppdatert mai 2018: Dette var først en samletest med bare trådløse hodetelefoner, men den fokuserer nå på toppmodeller, trådløse som kablede.

Det er fort gjort å fokusere for mye på bildet og grafikken når du skal inn i en eller annen virtuell verden. Det ene spillet etter det andre lovprises for stadig flottere grafikk, farger og generelle visuelle uttrykk som skal skape en oppslukende og engasjerende spillopplevelse.

Men hvis det er én ting som kan røske oss tilbake til den vintergrå virkeligheten, er det lyd som ikke står til bildet. Battlefield 1 er ikke det samme uten de dype artilleridrønnene og den fete lyden av en grovkalibret mitraljøse. Og når Geralt svinger seg i The Witcher 3, er det ikke det samme uten de syngende overtonene fra sverd som møtes, eller de dyp-dumpe klaskene fra monsterlemmer som kolliderer med menneskekjøtt. 

Kollega Wilson poserer pent med de ulike hodetelefonene.

Du finner mye bra for under tusenlappen, men hvis du først blar opp litt ekstra er det desto viktigere at du faktisk får noe ekstra tilbake. Vi har sett på de mest interessante alternativene på markedet.

De trådløse først

Som med testen av spillmus, deler vi hodesettene i denne testen inn i trådløse og kablede. Av totalt partiske, urettferdige, subjektive og nær maktgale årsaker tar vi de trådløse først, fordi vi liker trådløst best. Kabler lager rot, samler støv, er sårbare for brudd, og de river ørene av deg når du reiser deg fra skrivebordet uten å ta av hodetelefonene først.

  Astro A50 HyperX Cloud Flight Logitech G933 Logitech G533 Razer ManO'War SteelSeries Artis 7 SteelSeries Arctis Pro Wireless Turtle Beach Stealth 450
Pris (11.05): 2 895,- 1 599,- 1 099,- 749,- 1 390,- 1 279,- 3 209,- 1 299,-
Tilkobling hodesett (HS) og sender: HS:
Trådløs (5Ghz).
Sender: optisk og 3,5mm
HS: Trådløs (2,4 Ghz), 3,5 mm HS:
Trådløs (2,4 Ghz) og 3,5mm
Sender:
3,5 mm
HS:
Trådløs (2,4 Ghz)
HS:
Trådløs (2,4 Ghz)
HS:
Trådløs (2,4 Ghz), 3,5mm via overgang.
Sender: 3,5mm inn og ut
HS:
Trådløs (2,4 Ghz), Bluetooth og 3,5mm via overgang.
Sender: 3,5mm i/o, optisk i/o.
HS:
Trådløs (2,4 Ghz), 3,5mm
Vekt: 373 gram 294 gram 370 gram 350 gram 375 gram 379 gram 376 gram 246 gram
Kontroll: Volum, EQ, mic-mute, chatmix, surround av/på Volum, mic-mute Volum, mic-mute, EQ, surround av/på m.m. Volum + mic-mute, EQ, surround av/på el.a. Volum, lyd av/på, mic-mute, mikrofonvolum Volum, chatmix, mic-mute Volum, mic-mute, chatmix, EQ BT av/på, mer på base
Volum, mic-mute,egenlyttevolum, EQ
Surround: Virtuell, Dolby Nei Virtuell, Dolby Virtuell,
DTS H.:X v1
Virtuell, egen Virtuell,
DTS H.:X v2
Virtuell,
DTS H.:X v2
Virtuell,
DTS H.:X v1
Egenlytting: Ja Nei Ja (men dårlig) Ja Ja Ja Ja Ja
Kompressor: Nei Nei Nei Nei Nei Ja Nei Ja
Chat-mix: Ja Nei Nei Nei Nei Ja Ja Nei

Vi har testet 7 modeller til nå, og kan anbefale 4 av dem: Astro A50, Logitech G933, SteelSeries Arctis 7 (med forbehold, les videre) og Corsair VOID Wireless. Hvilket som er best for deg komme litt an på hva du ser etter av funksjoner satt opp mot budsjettet, så vi anbefaler at du leser på flere enn bare testvinneren.

Best i test

Astro A50 3rd Generation Wireless Headset

Astro A50 3rd Generation Wireless Headset
9.5/10
Imponerende

Best i test-hederen går til de definitivt mest kostbare hodetelefonene, som med en prislapp på rundt 3200 kroner er godt over dobbelt så dyre som alle de andre hodetelefonene i testen. Til gjengjeld har de også det lille ekstra på nesten alle punktene.

Komforten er for eksempel overlegen, og hodetelefonenes svært myke plysj-puter klemmer akkurat passe godt inn mot siden av hodet, uten å hvile for tungt midt oppå. Byggekvaliteten fremstår som svært god, uten slark og knirking, og de myke putene gir en liten følelse av ekstra luksus.

Hodetelefonene gir oss ikke knapper for å sette opp til for eksempel musikkstyring, som Logitech G933, men med volumjustering, knapp for surround av-på og en bryter for å bla mellom 3 ulike EQ-oppsett, er det eneste vi virkelig savner en egen knapp for å dempe mikrofonen. A50 er også et av ganske få hodesett som gir oss ChatMix, som vil si at det lar oss justere volumet påspill-lyden og kommunikasjonslyden (altså Skype, Discord, Ventrilo etc.) uavhengig av hverandre. Utrolig fint når vi spiller med venner på nettet og lyden i spillet endrer seg mye, fra når vi sitter i et bråkete kjøretøy og knapt hører noen ting, til når vi sniker oss rundt og trenger å høre så mye som mulig. En annen interessant ting er at det lager en virtuell linje-utgang, der vi kan mikse ned lyd fra spillet, kommunikasjonsprogrammene og vår egen mikrofon uavhengig av hverandre. Dette er kjempefint hvis du vil drive litt enkel streaming, eller bare ha gode opptak når du spiller.

Senderen er en stor dockingstasjon som fungerer som både stativ og ladebase, med en egen AUX-inngang som lar oss koble til eksterne lydkilder, som for eksempel mobilen eller TV-en. Størrelsen gjør den litt upraktisk å ta med rundt i huset, men å bytte mellom PC-en og TV-en en gang i blant bør være overkommelig for de fleste.

Lydkvaliteten er også et lite hakk bedre enn de øvrige hodetelefonene, med dyp, varm bass og klar og tydelig diskant, uten at overtoner blir for skarpe. En litt for lite avansert 5-punkts EQ gjør det vanskelig å få frem det samme tunge slaget den i nedre del av bassen som vi får med Turtle Beach Stealth 450, for eksempel når noen slår seg løs med en Madsen MG i Battlefield 1. Men de har et godt driv i bunnen likevel, og er de eneste som samtidig ikke blir ubehagelig skarpe når Geralt of Rivia krysser klinger med banditter og vanskapninger i The Witcher. Til musikk gir de oss i tillegg det luftigste stereobildet, og selv om enkelte feinschmeckere der ute sikkert vil savne mer detaljkontroll for å finstille EQ-en, synes vi de klarer seg svaært bra også her. Det eneste store vi har å utsette på hodetelefonene er prisen.

Siden fordelene er finesser vi kan klare oss uten på et slikt par hodetelefoner, og de koster over dobbelt så mye som nestemann på lista, ville vi sjekka både to og tre ganger om lommeboka er stor nok. Det er tross alt mye annet gøy man kan bruke de sparte 1500 kronene på.

Fordeler

  • Svært god lydkvalitet og god surroundeffekt
  • Svært komfortable
  • Dockingstasjon fungerer som stativ og lader
  • Gode flerbruksmuligheter
  • Kan justere lyd fra spill og kommunikasjon uavhengig av hverandre
  • Forholdsvis avanserte innstillinger for streaming

Ting å tenke på

  • Lite bærbar basestasjon
  • Kun 5-punkts EQ
  • Det trådløse signalet har noe dårlig gjennomtrengingsevne
  • Har ikke egen knapp for å dempe mikrofonen
  • Dobbelt så dyre som konkurrentene

 

Funksjonsrikt med bra lyd, blåtann og batterilader

SteelSeries Arctis Pro Wireless

Arctis Pro Wireless er til nå de eneste trådløse hodetelefonene som nærmer seg Astro A50 i pris, la oss se hva vi får for pengene.

Selve hodetelefonene er veldig like SteelSeries Arctis 7, på godt og vondt, og vi har det samme problemet her med at det er bare såvidt de er store nok. Når jeg justerer hodebåndet slik at det skaper litt rom mellom hodet og bøyla (som jo er hensikten), føler jeg at hodetelefonene drar ørene mine forsiktig oppover. Kanskje dette kan bli bedre med bruk, men siden problemet er i høyden ser vi ikke helt hvordan. Undertegnede har ikke spesielt stort hode (hjelmstr. 58), så dette er noe å være obs på hvis du har en kokosnøtt av lignende eller større dimensjoner.

Vi kobler hodetelefonene til PC-en med en større basestasjon, omtrent den samme som fulgte med Siberia 840 i sin tid. Herifra kan justere de fleste av innstillingene på hodesettet, og kanskje mest spennende: Vi kan lade et ekstra batteri til hodetelefonene, som følger med. Dette gjør det praktisk talt umulig å gå tom for strøm, siden du kjapt kan bytte dem, for eksempel på starten av spilløkta. Med gode ladevaner er ikke dette et stort problem på de andre hodetelefonene, men for all del, her slipper du å tenke på det i det hele tatt.

En annen unik egenskap: Arctis Pro Wireless er det eneste hodesettet med blåtann for kobling mot mobiltelefonen eller en laptop. Kjekt hvis du vil ha det med på jobben uten å ta med basestasjonen, du kan bruke hvis du vil snakke i telefonen mens du spiller, eller kjøre Discord fra telefonen/nettbrettet, som er fint hvis du spiller på konsoll, eller bare vil spare bittelitt maskinkraft.

Når det kommer til lydkvaltieten er slektskapet til Arctis 7 tydelig, men på alle lydtestene vi har gjort, både når det kommer til musikk og spill-lyd, opplever vi lyden på Arctis Pro Wireless som åpnere og klarere enn hos “lillebror” Arctis 7. Lydbildet er nøytralt og godt balansert, som nok en del vil sette pris på for aktiv lytting, men vi savner litt mer trykk i bunnen til musikk og spilling. Undertegnede foretrekker også den litt varmere og fyldigere lyden fra Astro A50, og mens lyden til Arctis Pro Wireless virker litt mer presis og nøyaktig, føles den også litt mer mekanisk.

Men for dataspilling har dette mindre å si, og en fordel med Pro Wireless er at vi kan lage ulike forhåndsoppsett av innstillinger og koble dem opp til ulike spill, for eksempel med ulike EQ-profiler. Vi savner den dynamiske kompressoren fra Arctis 7, og chat-mixen kunne gjerne hatt et eget kontrollhjul og flere trinn, men dette er ikke de helt store minusene. Det du må være mest obs på er passform og lydbildet, og dette er ting du helst bør undersøke ut fra eget smak og behag.

Fordeler

  • Svært god lyd og fin surroundeffekt
  • God mikrofonlyd med egenlyd
  • God programvare med automatiske spillprofiler
  • Bluetooth og mini-jack gir svært gode flerbruksmuligheter
  • Ekstra batteri lader i basestasjon
  • Kan justere lyd fra spill og kommunikasjon uavhengig av hverandre

Ting å tenke på

  • Passer dårlig på store hoder
  • Chatmix har for få justeringstrinn
  • Kun 6-bånds EQ
  • Vi savner litt mer trykk i bassen
  • Kostbare

Vår nye «mest for pengene»

SteelSeries Arctis 7

Til tross for gode funksjoner som chatmix og dynamisk kompressor, har Arctis 7 måtte tåle å dele testens andreplass med Logitechs trådløse flaggskip G933. Den viktigste grunnen til dette var den dårlige surroundeffekten fra DTS Headphone:X, som ga lyden unaturlig mye klang. Men nå har hodetelefonene fått støtte for DTS’ nye viruelle surroundløsning, Headphone:X v2.0, og surroundeffekten har blitt mye, mye bedre. Den gode funksjonalitet, lydkvaliteten, det friske designet og en mer overkommelig pris enn Pro-utgavene samt Astro A50, gjør dette til testens klart beste kjøp.

Designet er jo selvsagt en smaksak, men vi gir likevel SteelSeries poeng for å komme med et friskt pust hva spill-hodetelefoner angår, og hvis vi hadde jaktet på hodetelefoner både til spilling hjemme og for å ha på på bussen på vei til jobben/skolen, hadde det nok blitt disse. Når vi i tillegg lett koble til andre lydkilder via mini-jack, enten rett i hodesettet eller i den trådløse senderen, gjør dette Arctis 7 godt egnet til bruk også utenfor datarommet.

For ekstra brukskomfort har SteelSeries prøvd seg med et unikt system, der et elastisk bånd (samme typen som du finner på skibriller) ligger mellom hodebøylen og hodet ditt. Du kan justere lengden på dette båndet litt, men i utgangspunktet er nok tanken at dette former seg mer etter hodet ditt, i stedet for den vanlige løsningen der vi kan utvide hodesettet ved å «dra ned» klokkene. Men det passer nok bedre på små- og mellomstore hoder, enn på undertegnedes normalt store herrehode (hjelmstr. 58/L). Jeg har ikke mer å gå på enn jeg trenger, og kan for eksempel ikke komfortabelt bruke Arctis 7 med caps på hodet (som jeg gjør innimellom på grunn av lyset over skrivebordet).

Lydkvaliteten er god, men vi savner trykket og fylden i bassen vi får fra hodetelefoner som Astro A50, G933 og Corsair Void Wireless. Dette merkes spesielt i skytespill og med basstung musikk. Det vil nok ikke oppleves som et problem i alle sjangre, da lyden er veldig fin for mellomtonene og diskanten, som oppleves klar og tydelig uten å bli skarp, og lydbildet sett helhetlig virker godt balansert og forholdsvis nøytralt. Men klokkene er tettere enn de på Astro A50, som på bekostning av mer lydlekkasje begge veier, gir en bedre lytteopplevelse med et mer åpent og luftig lydbilde.

Men Arctis 7 har jo noe som Astro A50 ikke har, nemlig en dynamisk kompressor. Denne jevner ut volumforskjellene i lydbildet, noe som ikke gir noe pen lyd, men er veldig fin for lange spilløkter med høyt volum, for eksempel i skytespill hvor du vil ha volumet så høyt som mulig for å høre fienden, men gjerne uten å blåse trommehinnene fra det ene øret til det andre idet du selv fyrer løs.

Fordeler

  • Kan justere lyd fra spill og kommunikasjon uavhengig av hverandre
  • Svært gode flerbruksmuligheter
  • Friskt design
  • Lar oss legge til dynamisk komprimering; sparer ørene ved lengre spilløkter
  • God lyd og god surroundeffekt

Ting å tenke på

  • Kan bli for liten for store hoder
  • Svak bass
  • Kun 6-punkt EQ, vanskelig å finjustere

Bedre trykk i bassen

Logitech G933

Med ny og bedre surroundlyd har SteelSeries Arctis 7 gått forbi Logitech G933, og dytter sistnevnte ned til en tredjeplass. Men det er en solid tredjeplass, og et godt kjøp hvis du slår til når prisen er lav (den svinger mye).

Hodetelefonene er komfortable i bruk, og sitter forholdsvis godt på hodet, men klemmer noe mer enn en del andre i testen. Det oppleves ikke ubehagelig for undertegnede, heller ikke når jeg har brillene på, men det kan være greit å være obs på.Det skal dog sies at dette kan bli bedre med bruk. Designet har tydelig «gaming»-preg som kanskje ikke alle ville sette pris på, men det kommer til gjengjeld en del nyttefunksjoner, som mikrofon som kan skjules og avtakbare deksler med rom for å transportere sendepinnen.

Lydkvaliteten ligger ikke langt bak testvinneren, og med en 10-punkts EQ er det gode muligheter for å justere lydbildet etter smak. Her får vi et dugelig med driv og trykk i bassen, enten det er snakk om basstrommer eller digitale eksplosjoner, og i denne delen av frekvensskalaen synes vi G933 gjør en bedre jobb enn Arctis 7. Men vi klarer ikke helt å gjenskape den samme klarheten i høytonene som vi fikk med for eksempel Astro a50 uten at det oppleves litt for skarpt.

Vi får også ekstra funksjonsknapper kan settes opp etter behov i Logitechs svært gode programvare, der vi også kan sette opp ulike lydprofiler for ulike spill. For eksempel FPS-optimalisert EQ for Counter Strike, og mer storslått lyd for cinematiske enspilleropplevelser. Siden senderen har en egen mini-jack inngang er det svært enkelt å bruke hodetelefonene trådløst med andre lydkilder enn PC-en, så lenge du har tilgang til mini-jack-ut og USB-strøm til senderen.

Det som gjør at G933 nå må nøye seg med tredjeplassen, er at de mangler chatmix, god egenlytting og dynamisk kompressor. Astro A50 gir oss de to første mens Arctis 7 gir oss alle tre. Chatmixen ville vært veldig fin å ha hvis du spiller mye med venner, siden den gjør det mulig å justere lyden fra kommunikasjonsprogrammet og spillet uavhengig av hverandre, som er kjekt når du for eksempel sitter som siste mann på laget i en Battle Royal og trenger fullt fokus. Det at vi hører oss selv dårlig fra mikrofonen gjør at vi snakker høyere enn nødvendig, noe som kan forstyrre de andre du bor med, og fordelene med en dynamisk kompressor har vi nevnt under Arctis 7.

Men dette er for det meste ting som har med flerspilling å gjøre, og hvis du først og fremst er på jakt etter de store, gode enspilleropplevelsene tror vi at du jevnt over får mest for pengene med G933. Da er du bare litt dårligere rustet for den dagen du vil spille mer flerspiller-spill, hvis den kommer.

Fordeler

  • God lyd og fin surroundeffekt
  • God programvare med 10-punkts EQ og spillprofiler
  • Svært gode flerbruksmuligheter
  • Grei lydkvalitet på mikrofonen (til sitt bruk)
  • Komfortable

Ting å tenke på

  • For svak egenlytting fra mikrofonen
  • G-knappene er uoversiktlig plassert
  • Designet kan bli litt for voldsomt for enkelte; men det er en smakssak
  • Har ikke chatmix

Enda bedre trykk i bassen (men svak på flerbruk)

Corsair Gaming VOID Wireless

Det er først og fremst lydkvaliteten som løfter Corsair VOID opp blant topp fem, da den kraftfulle bassen sammen med den gode surroundeffekten gjør det til et spesielt godt valg for deg som liker litt trykk i lyden og kanskje har en forkjærlighet for skytespill. Bassen har et merkbart bedre slag enn mange av de andre hodetelefonene, ikke helt ulikt Turtle Beach Stealth 450, men lydbildet er bedre balansert og de høyere tonene oppleves ikke like skarpe.

Til mer konsentrert musikklytting synes vi likevel Astro A50 kommer best ifra det, men forskjellene er stort sett så små at det i stor grad bobler ned til en smakssak og hva man kan få til med EQ-en. Det er dog ikke mulighet for å sette de ulike EQ-profilene opp slik at de automatiske aktiveres når vi starter forskjellige spill, men vi kan bla mellom dem med en knapp på hodetelefonene.

Komforten er også veldig god, men det er greit å være obs på at selve øreklokkene ikke er de største, så hvis du har store ører kan det være verdt å prøve dem først. Selve bøyla gir oss dog gode justeringsmuligheter, og putene er myke og luftige, så VOID bør sitte godt på de fleste hoder så lenge ørene passer.

Det som holder Corsair VOID tilbake er egentlig bare de svake flerbruksmulighetene. Hverken hodetelefonene eller USB-senderen har inngang for minijack, noe som gjør at det vanskelig å være kreativ med det du kobler til. Her er det Windows, Mac og Playstation 4 som gjelder; skal du se Beat for Beat på full guffe uten å forstyrre resten av familien, må du nesten se det på PC-en.

Fordeler

  • Komfortable, men vær obs på litt små klokker
  • God programvare med 10-punkts EQ
  • Svært god lydkvalitet

Ting å tenke på

  • Lite fleksibel mikrofon
  • Vanskelig å se når mikrofonen er slått av
  • Svake flerbruksmuligheter

Hvis det enkle kan være det beste

Kingston HyperX Cloud Flight

Mens Cloud Flight stiller til start med testens laveste vekt og beste batteritid, sliter det litt med generell funksjonsmangel. Vi kan skru det av og på, justere volumet og dempe mikrofonen, og i tillegg til den trådløse USB-senderen til PC-en eller PS4-en, kan vi koble det til telefonen eller andre ting via en mini-jack. Og det er det. Her er det ikke noe virtuell surroundlyd, ingen egenlytting eller chat-mix, ingen EQ-profiler, automatisk spillkobling eller dynamisk kompressor. Null, niks, nada.

Riktignok kan vi slå på virtuell surround i form av Windows Sonic eller Dolby Atmos gjennom Windows, men vi får ingen mulighet til å justere EQ-en, og den eneste måten å vite hvor mye batteri som er igjen på dem er å lade dem til du er sikre på at de er fulle, eller bruke dem til du får pipene som indikerer at du bare har 20% batteri igjen.

På en annen side veier det lite og er veldig komfortabelt på hodet, med en avtagbar mikrofon og et nøytralt design som gjør det velegnet til bruk også utenfor spillehula. Bare synd det ikke har Bluetooth.

Hodesettet gjør til dels opp for manglene ved å by på veldig god lyd. Det har et behagelig trykk i bassen - ikke for mye, men fint for å gi litt mer nærhet til skudd og eksplosjoner, så vel som tyngden som trengs for å overbevise på låter som Sail og Dark Horse, uten at hverken mellomtonene eller diskanten blir ofret av den grunn. I mellomtonene finner vi mye av den fyldige varmen vi får med Astro A50, og høyere toner, som sverdklang, plinget fra et M1 Garand-magasin eller Morten Harket, er fine og tydelige, uten å bli ubehagelig skarpe.

Så hadde vi fått en EQ er det ikke sikkert at vi hadde klart å gjøre de helt store forbedringene siden lyden allerede er så god, men for konkurransespilling hadde det vært fint med muligheten til å for eksempel justere ned skudd og eksplosjoner, og legge mer vekt på spillerlyder som ladegrep og fottrinn.

Og når vi ser dette sammen med at vi ikke har egenlytting og chatmix, tenker vi at dette først og fremst er et godt valg for deg som spiller solo og/eller enspiller-spill, og som trenger et lett og behagelig hodesett for musikk og film fra PC-en. Men hvis du spiller mye lagspill med andre, er det bedre alternativer der ute.

Fordeler

  • Svært god lyd
  • Lette og komfortable
  • Greie flerbruksmuligheter

Ting å tenke på

  • Ingen EQ eller virtuell surround
  • Mangler flerspiller-funksjoner som chatmix og egenlytting
  • Kan bli litt varme
  • Litt dyre

Hvis litt flere funksjoner kan være bedre

Turtle Beach Stealth 450

Disse hodetelefonene slår overraskende godt ifra seg i de lavere frekvensene, og har et herlig trykk og fylde i bassen når vi tester det på de mer grovkalibrede våpnene i Battlefield 1. Til gjengjeld får vi ikke den samme tilstedeværelsen i de høyere tonene uten at lyden oppleves veldig skarp.

Vi får ikke tilgang til å justere EQ-en, men en egen knapp på selve klokkene lar oss bla gjennom fire forhåndsinstillinger (nøytral, bass, bass og diskant og kommunikasjon), i tillegg til modus for spill, film og musikk hvis vi går inn i innstillingene til hodetelefonene via «Avspillingsenheter» i Windows. Dette er ikke noen spesielt brukervennlig løsning, men overkommelig nok for de litt datakunnskap. Verre er det at vi ikke kan se hvor mye batteritid som gjenstår på dem, så med mindre du har veldig gode ladevaner, kan det bli litt lotto om det er snakk om 8 minutter eller 8 timer

En litt interessant innstilling av en annen type heter «superhuman hearing». Her kuttes nesten all bass, og en kraftig kompressor klemmer resten av lydbildet kraftig sammen, slik at små lyder, som skritt, høres like godt som store eksplosjoner. Det blir langt fra noe pen lyd, men det kan gjøre det et lite hakk enklere å høre fiendene dine, slik at du kan finne dem før de finner deg.

Hodetelefonene er ellers veldig lette, noe som bidrar til grei bærekomfort til tross for at de klemmer en del inn mot hodet. Det siste gjør til gjengjeld at de sitter svært godt. Den lave vekten kommer mye av bruken av lett plast som materiale, noe som også gjør at de føles litt billige i hånden.

De byr ikke på trådløse flerbruksmuligheter, men en mini-jack-inngang i selve hodetelefonen gjør det om ikke annet mulig å koble dem til mobilen og andre lydkilder med kabel.

Fordeler

  • God lydkvalitet med god bass
  • God mikrofon
  • Lette og sitter godt

Ting å tenke på

  • Bøylen klemmer ganske hardt, kan oppleves ukomfortabelt
  • Litt «skranglete» konstruksjon
  • Lekker en god del lyd
  • Dyre i forhold til kvalitetsfølelsen de gir
  • Unaturlig klang i surroundeffekten

Store hodetelefoner med god lyd og svake punkter

Razer ManO'war 7.1 Wireless

Razer ManO'War har dugelige hodetelefoner for dataspill, men uten de smarte ekstrafunksjonene på Astro a50 og Arctis 7, eller de ekstra styringsmulighetene vi fikk med knappene på Logitech G933. Dessverre har hodetelefonene heller ikke inngang for mini-jack, eller muligheten til å koble noen andre lydkilder til den trådløse senderen. Dette, sammen med et svakt punkt i byggekonstruksjonen, som gjorde at hodebåndet delvis knakk uten noen spesiell grunn, gjør at vi egentlig ikke ser noen gode argumenter for å gå for disse foran Arctis 7 eller Logitech G933, som koster omtrent det samme, eller Astro a50 - hvis budsjettet tillater det.

Hvis vi skal trekke frem noen positive trekk må det være god spill-lyd med mulighet for kraftig bass, men vi hadde gjerne sett at EQ-en i programvaren ga oss mer kontroll over de laveste frekvensene, samt litt mer spill-relaterte navn på forhåndsinstillingene, i stedet for «Rock», «Classic» og så videre.

Surroundeffekten fungerer fint til spill, men vi kan ikke skru den av. Det er et minus for mer rendyrket musikk-lytting, siden effekten har lett for å gjøre stereobildet litt mer utydelig, og spesielt de nedre mellomtonene og bassen blir litt grøtete. Det er også verdt å trekke frem at vi liker lyden fra mikrofonen godt, og egenlyttingsfunksjonen («feedback»/«sidetone») er veldig god.

Fordeler

  • Komfortable, men store
  • God surroundeffekt
  • God lydkvaltiet og kraftig bass
  • God lydkvaltiet og kraftig bass
  • Behagelig mikrofonlyd

Ting å tenke på

  • Ingen flerbruksmuligheter
  • Svake punkter i konstruksjonen gjør det utsatt for brudd i hodebåndet
  • Kan ikke skru av surroundeffekten (fint å kunne gjøre for musikk)
  • Savner EQ-kontroll over den dype bassen

Ikke noe vits med mindre du får det skikkelig billig

Logitech G533

Logitech G533 ser som en rimeligere variant av «storebror» G933, og er noe mer «nedstrippet» både når det kommer til utseende og funksjonalitet. Vi får fortsatt virtuell surroundlyd og trådløs tilkobling, men ellers er det tonet ned på nesten alle andre punkter. Det har færre knapper, ingen ekstra tilkoblingsmuligheter, så her er blir du helt låst til PC-en - noe som er litt kjipt når du blar opp godt over tusenlappen for et par hodetelefoner.

Lydkvaliteten er heller ikke på høyde med flere av konkurrentene, og da tenker vi spesielt på surround-effekten som her gir lyden en unaturlig klang, slik som Turtle Beach Stealth 450. I stereo er ikke lyden så helt ulik «storebror» G933, men med lik EQ mangler den litt dybde i bassen og klarhet i høytonene. En 10-punkts EQ vil gjøre det mulig å i stor grad justere det etter smak, men i de ulike forhåndsoppsettene synes vi G933 er klart bedre.

Komforten er dog god, litt knirkete konstruksjon til tross, og hadde den reelle prisforskjellene vært større, hadde vi levd bedre med manglene. Men når prisforskjellen på denne og den mer funksjonsrike storebroren ikke engang er 200 kroner, klarer vi ikke helt å se hvorfor i all verden noen skal gidde å kjøpe dette fremfor G933.

Fordeler

  • Helt grei lyd med litt EQ-ing
  • God programvare med 10 punkts EQ
  • God rekkevidde og batteritid
  • God rekkevidde og batteritid

Ting å tenke på

  • Knirker
  • Ingen ekstra tilkoblingsmuligheter
  • Litt unaturlig klang i surround-effekten
  • Dyre mtp. lite ekstra funksjonalitet
  • Veldig tynn mikrofonlyd

Kablede hodetelefoner

Det finnes, tro det eller ei, gode grunner til å heller velge kablede hodetelefoner, og med litt innsats med kabelklemmer og eventuelle forlengerkabler, trenger du ikke føle deg fryktelig fastbundet. Å hente noe å drikke på kjøkkenet uten å forlate teamchatten kan du riktignok antakeligvis bare glemme, men det får våge seg.

Hva er fordelene med kablet? De er stort sett billigere, for det første. Faktisk koster de fleste av dem under (eller rett over) tusenlappen, og derfor ligger de fleste i denne testen. Og siden de ikke har noe batteri, trenger du ikke tenke på lading, og produsenten kan bruke fraværet av batteri til å gi mer plass til rent lydtekniske deler, eller spare vekten og lage et lettere hodesett. Noe de for så vidt ikke har gjort med de (foreløpig) to vi tar for oss her.

  Senneheiser GSP 600 + GSX 1000
SteelSeries Arctis Pro GameDAC
Pris (25.05): 4 027,- (m/ GSX 1000) 2 519,-
Tilkobling hodesett (HS) og sender: HS: 2,5- til 3,5mm. DAC: USB
HS: Egen kabel, 3,5mm. DAC: Optisk, 3,5 mm
Vekt (veid med ca. 50 cm ledning): 408 gram 360 gram
Frekvensområde: 20 - 30 000 Hz 20 - 40 000 Hz
Kontroll: Volum, mikrofonvolum
Volum, mic-ute, mer på DAC
Surround: Med GSX 1000/1200 Virtuell, DTS H.:X v2
Egenlytting: Med GSX 1000/1200 Ja
Kompressor: Nei Nei
Chat-mix: Med GSX 1000/1200 Ja

 

Mer komfortabel og bedre lyd (Testet med GSX 1000)

Sennheiser GSP 600

Sennheiser GSP 600
9/10
Imponerende

GSP 600 er en lukket utgave av GSP 500, og begge er veldig store hodesett med et heller voldsomt design, med et stort hodebånd og en kraftig mikrofon. Faktisk minner de mer om de profesjonelle sambandshodesettene du kan se på større fjernsynsproduksjoner, enn det vi tenker på som et Hi-Fi-hodesett. Et spesielt justeringssystem lar oss velge hvor mye vi vil at hodesettet skal stramme på sidene, noe som skal gjøre det mulig å tilpasse det til like hodeformer så vel som størrelser. Vi synes det er litt «fiklete», og savner markering av de ulike justeringstrinnene, men med litt prøving og feiling fant vi en komfortabel innstilling.

Uten GSX 1000, DAC-en som i praksis fungerer som et USB-lydkort, er funksjonaliteten på hodetelefonene begrenset til å justere volumet med et hjul på høyre klokke, samt slå av mikrofonen ved å heve den. Etter det er det opp til lydkortet ditt. Men med GSX 1000 får vi chatmix (trinnløs), egenlytting (tre trinn), romklang (tre trinn), fire EQ-oppsett (spill, film, musikk og nøytral), surroundlyd og balanse. Alt dette kan vi mikse og matche, og lagre som fire ulike forhåndsinstillinger slik at vi raskt kan finne ulike oppsett til ulik bruk.

EQ-profilene er gode, og vi liker spill-profilen som kutter bassen og gir mer fokus i frekvensene hvor vi typisk hører andre spilleres skrittlyder og lignende. Men den kan også bli litt vel skarp i skuddvekslingene, og vi savner muligheten til å lage egne EQ-oppsett, slik som vi får gode muligheter til med SteelSeries Artis Pro GameDAC.

Senneheiser forsøker helt klart å friste Hi-Fi-entusiastene her, og frekvensområdet på opp til 30 000 Hz tyder på at de har satt inn drivere med god kvalitet. Og lyden er helt klart veldig god, men til spilling lider den under av at Sennheisers egen virtuelle surroundløsning ikke er like god som Dolblys, som for eksempel Astro A50 bruker. Den gir oss litt mer romklang enn vi liker, og høyere frekvenser, som skarpe skuddlyder, blitt i overkant skarpe med surroundeffekten på. Men når vi slår over til stereo og EQ-profilen for musikk markerer GSP 600 en tydelig dominans. Led Zeppelins Dazed and Confused er en ren nytelse, og sammenlignet med Astro A50 føler vi oss i alle fall ett par-tre rader nærmere Plant, og Jones har tilsynelatende justert forsterkeren slik at bassen har akkurat litt mer slagkraft. Over hele linja føles lyden litt mer kontrollert og definert, noe som gjør disse veldig gode til aktiv lytting.

Men prisen på hodesett og DAC blir rundt 4000 kroner, noe vi synes er mye å betale for 10 000 hertz mer enn «standard», i tillegg til ulemper som at det ikke er trådløst, vi kan ikke justere EQ-en selv, surroundlyden er ikke den beste, vi får ikke dynamisk kompressor som hos Arctis 7, eller en virtuell nedmiks av spill, chat og mikrofonlyd, som på Astro A50.

Fordeler

  • Svært god lydkvalitet
  • Komfortable, med svært gode justeringsmuligheter
  • God mikrofonlyd
  • Kan justere lyd fra spill og kommunikasjon uavhengig av hverandre (GSX 1000)
  • Enkle EQ-presets (GSX 1000)

Ting å tenke på

  • Store og tunge
  • Litt unaturlig klang i surroundeffekt (GSX 1000)
  • Svært kostbart kombinert med GSX 1000

Mye bra, men litt for liten

SteelSeries Arctis Pro GameDAC

SteelSeries Arctis Pro GameDAC
8.5/10
Meget bra

Dette kablede spillhodesettet har noe så sjeldent som Hi-Res Audio-sertifisert, noe som kommer takket være støtte for 96kHz, 24-bits lyd. Hodetelefonene dekker et frekvensområde på 20- 40 000 Hz, noe som i likhet med GPS 600 er et tegn på gode lydelementer.

For å være helt ærlig sliter vi med å høre forskjell på hodetelefonene i og utenfor Hi-Res-modus, men lydkvaliteten er god uansett. Som den trådløse utgaven gir Pro GameDAC et godt balansert og nokså nøytralt lydbilde, men med en mer avansert 10-bånds EQ er justeringsmulighetene bedre for deg som gjerne finstiller etter bruk, sjanger eller smak. Og som på den trådløse utgaven savner vi litt mer slag i bassen. Både Astro A50 og Sennheiser GSP 600 gir oss litt mer trykk fra både maskingevær, treklubber og stortrommer, og selv om også denne Arctis Pro-en er jevnt over litt klarere og tydeligere enn Astro A50 (her er vi mer usikker på forskjellen mot GSP 600), kan lyden noen ganger føles litt skarp og mekanisk. Dette er dog litt smak og behag.

Gode funksjoner som chatmix, automatiske spillprofiler og en fin surroundlyd gjør det til et veldig bra spillhodesett, men heller ikke her får vi den dynamiske kompressoren vi fikk med Arctis 7. Dessuten er de laget på akkurat samme lest som Arctis Pro Wireless, slik at de er akkurat litt for små for undertegnedes normaltstore herrehode (str. 58), og jeg sitter hele tiden med en følelse av at ørene mine blir dratt forsiktig oppover. Har du et mindre hodet enn dette tror vi de vil være veldig komfortable, men vi anbefaler på det sterkeste at du prøver det før du kjøper det. Det er tross alt ikke noe billige greier.

Fordeler

  • Svært god lydkvalitet og god surroundeffekt
  • Kan justere lyd fra spill og kommunikasjon uavhengig av hverandre
  • Mini-jack gir greie flerbruksmuligheter
  • God programvare med automatiske spillprofiler
  • 10-bånds EQ gir gode justeringsmuligheter

Ting å tenke på

  • Passer dårlig på store hoder
  • Vi savner litt mer trykk i bassen

Du finner alt vi har testet i kategorien Lyd og Bilde her »

 

Prisjakt.no er en kommersiell partner av Tek.no. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon.

Sennheiser GSP 600

SteelSeries Arctis Pro GameDAC

Kingston HyperX Cloud Flight

SteelSeries Arctis Pro Wireless

Corsair Gaming VOID Wireless

SteelSeries Arctis 7

Razer ManO'war 7.1 Wireless

Logitech G533

Astro A50 3rd Generation Wireless Headset

Turtle Beach Stealth 450

Logitech G933

Razer ManO'war 7.1 Wireless

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili Fri Data


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen