Ikke la størrelsen lure deg; de to minste kameraene har størst zoom.

Samletest Superzoom-kameraer

Ikke la størrelsen lure deg; de to minste kameraene har størst zoom. (Bilde: Kristoffer Møllevik)

Lurt på hva som er forskjellen på et superzoom-kamera til 17 000 og et til 3000?

Det gjorde i alle fall vi. Så vi fant ut av det.

Å anbefale noen ett kamera kan være overraskende vanskelig, for det kommer veldig an på hva du skal ta bilder av, hva slags budsjett du har, hvilke ambisjoner du har og ikke minst hvilke kvalitetskrav du har.

Med mindre du har en bunnløs bankkonto og kan kjøpe en 10-12 stykker, må du gjøre noen kompromisser et eller annet sted. I grove trekk går disse kompromissene et sted mellom pris, bærbarhet, bildekvalitet og funksjonalitet, og du kan rett og slett ikke få både i pose og sekk. 

Men det betyr ikke at kameraprodusentene ikke forsøker å gi deg det likevel, og det er her superzoom-kameraene kommer inn.

Superzoom

Definisjonen på en superzoom står ikke hugget i sten eller skriblet i Dødehavsrullene, så vi har i denne omgang ganske enkelt valgt å definere det som kameraer uten utskiftbar optikk, med en forstørrelse i tele-enden med en effektiv brennvidde på minst 400 millimeter. Litt enklere forklart: Når du zoomer inn, blir motivet 8-10 ganger større enn hvordan det ser ut for det blotte øyet.

Bilder som dette krever lang brennvidde, og selv om de dyreste superzoom-kameraene er dyre, koster det mye mer å kjøpe et systemkamera med «tilsvarende» optikk. Sony RX10 III - 1/500s - f/4.0 - ISO 125. Behandlet fra råformat.  Foto: Kristoffer Møllevik

Videre kan man dele superzoomene inn i kategoriene «stor» og «kompakt», og i denne omgangen er det den første kategorien vi skal se på. Mer nøyaktig skal vi ta for oss fire kameraer i to tydelig forskjellige priskategorier:

Canon PowerShot SX540 HS og Nikon Coolpix B700, som begge koster mellom 3000 og 4000 kroner; og Panasonic Lumix DMC-FZ2000 og Sony Cyber-shot DSC RX10 III, som koster henholdsvis omtrent 12 000 og 17 000 kroner.  Det er et tydelig «klasseskille» her som sikkert kan oppleves urettferdig, men det er en fordel med dette, siden det gir oss et godt inntrykk av hva du får i de ulike prisklassene.

Det er mange andre modeller på markedet også,
på neste side finner du priser og informasjon om fem andre kameraer som kan være verdt å se på »

Fra venstre, hvis du ikke ser det på bildet: Sony, Panasonic, Nikon og Canon. Foto: Kristoffer Møllevik

Slik har vi testet

Vi har vurdert følgende kriterier: Bildekvalitet, brukeropplevelse, teknisk bildekvalitet, hvor gode bilder «kameraet tar» i automodus samt bruksegenskaper som skuddtakt og autofokus.

Vi har også i stor grad latt kameraene ta seg av det tekniske, for å se hvor gode valg det gjør i automodus. Velger kameraene for eksempel de skarpeste blenderåpningene? Eller rask nok lukkertid for brennvidden (altså «zoomen»)?

Under her skal du få en litt nedkortet versjon, men hvis du vil se nærmere på spesifikasjonene og andre litt mer tekniske detaljer, så finner du det på neste side »

Oppsummering

Vi går litt mer detaljert til verks på side 2, og under her skal du få våre anbefalinger, men først skal vi kjøre en kjapp oppsummering.

Sony RX10 III og Panasonic Lumix FZ2000 yter markant bedre enn de to mindre modellene, men koster også langt mer. Foto: Kristoffer Møllevik

Undertegnedes egen konklusjon er «go big or go home». De to store kameraene, Sony RX10 III og Panasonic Lumix FZ2000, gir en betydelig bedre brukeropplevelse takket være en mye bedre betjening (flere knapper, lettere å finne funksjonene vi leter etter), store, gode elektroniske søkere, fleksible skjermer, raskere skuddtakt og fokus. I tillegg til at større bildebrikker og bedre, mer lyssterk optikk resulterer i merkbart bedre teknisk kvalitet på bildene.

Et praktisk eksempel er da vi tok kameraene med til ulveinnhegningen i Namsskogan Familiepark. Ulvene har et nokså stort område å bevege seg i, er forholdsvis sky og holdt seg mye innimellom trærne. De var ute i åpent terreng stort sett bare for å bevege seg fra en «skog» til en annen, og kunne være borte i flere minutter om gangen. Så for å få gode bilder her må kameraet være raskt å skru på, zoom-mekanismen må være kjapp, autofokusen pålitelig og skuddtakten bør være rask.

Vi fikk brukbare bilder med alle kameraene, men kameraene fra Sony og Panasonic ga langt flere brukbare bilder enn kameraene fra Canon og Nikon. 

Kameraene fra Sony og Panasonic; RX10 III og FZ2000, gjorde det mye enklere å få brukbare bilder under disse forholdene. Laber skuddtakt, mindre presis autofokus og dårligere skjermer (mer «blackout» mellom bildene), og en automatisk valgt lukkertid som tidvis var for kort for den valgte zoomen (gir bevegelsesuskarphet) resulterte i langt færre brukbare bilder fra de mindre modellene.

Bildestøy? Bevegelsesuskarphet? Fokusfeil? Eller en kombinasjon av alle? Spesielt skarpt er det i alle fall ikke. Hvorfor valgte kameraet blender f/8 og lukker 1/125s, og ikke en større blender og raskere lukker? Nikon B700 - 1/125s - f/8.0 - ISO 400.  Foto: Kristoffer Møllevik

Problemet med at kameraene noen ganger velger en for lang lukkertid gjaldt ikke bare de små, men det blir mer merkbart der på grunn av de lengre brennviddene (de har 2-3 ganger så mye zoom). I alle tilfeller kan man selvsagt komme rundt ved å sette lukkertiden selv, gitt at man er komfortabel med å gå ut av automodus, men da går også ISO-en opp, noe som igjen merkes mye bedre med hos de mindre modellene.

Sånn sett føler vi egentlig ikke at vi fikk veldig mye igjen for den lengre brennvidden. Joda, den lot oss få et nærbilde av hodet til den drikkende bjørnen, istedet for en helfigur, men prisen er svakere optisk kvalitet, høyere risiko for bevegelsesuskarphet og mer bildestøy på grunn av små bildebrikker og lite lyssterk optikk. Er rekkevidden verdt det? De store kameraenes bedre tekniske kvalitet tåler dessuten beskjæring i ettertid (digital zooming i bildet) mye bedre, så vi tror ikke det vil være veldig ofte at du tenker at 5-600 millimeter ikke var nok.

Best i test

Sony Cyber-shot RX10 III

Sony Cyber-shot RX10 III
8/10
Meget bra

RX10 III gir oss den beste bildekvaliteten, med en kombinasjon av (forholdsvis) stor bildebrikke og (igjen, forholdsvis) lyssterk optikk, som i tillegg til å gi oss litt mer rekkevidde enn nærmeste konkurrent Panasonic FZ2000, også er jevnt over skarpere. Overlatt omtrent helt til seg selv, i full auto, er RX10 III også det kameraet som har klart seg best, og trenger mindre manuell hjelp enn FZ2000.

Med mange programmerbare knapper og dedikerte kontrollhjul er bruksegenskapene gode, og det er enkelt for mer viderekomne fotografer å ta kontroll over kameraet, med rask tilgang til selvvalgte funksjoner. Dette krever dog at man må bruke mer tid på å bli kjent med dette kameraet enn for eksempel den noe mer oversiktlige konkurrenten fra Panasonic.

Kameraet har Sonys gamle menysystem, som med sine svært mange valgmuligheter kan oppleves både litt uoversiktlig og overveldende i starten. Men hvis du bruker tid på det, og setter opp de funksjonene du trenger (og husker hvor du har satt dem; aka «hvor plasserte jeg ISO-en igjen?») vil dette bli et kamera som kravstore brukere kan navigere raskt og effektivt i.

Selv om skuddtakten er ganske tett på Panasonic, taper Sony terreng når vi slår over til kontinuerlig autofokus. Da går skuddtakten nemlig ned til rundt 3-4 bilder i sekundet, mot Panasonic FZ2000 sine 7-8 bilder i sekundet. Til gjengjeld opplevde vi autofokusen til Sony som noe mer presis, så det går nok litt opp i opp på dette punktet.

Men så koster det jo flesk også, da.

Pluss

  • God bildekvalitet - skarp optikk og forholdsvis stor bildebrikke
  • Treffsikker autofokus
  • Forholdsvis lyssterk optikk med lang rekkevidde
  • Avansert betjening med svært gode tilpassningsmuligheter
  • God elektronisk søker

Minus

  • Høy pris
  • Lav skuddtakt i kombinasjon med kontinuerlig autofokus
  • Betjening og menyer er omfattende og må læres
  • Bare delvis fleksibel skjerm
  • Ikke værtett
  • Ikke berøringsskjerm

Tett på til en (litt) hyggeligere pris

Panasonic Lumix DMC-FZ2000

Panasonic Lumix DMC-FZ2000
7.5/10
Bra

Det er nesten 5000 kroner å spare på å gå ned til FZ2000, og til tross for prisforskjellen har Panasonic-en noen fordeler ovenfor Sony.

Først og fremst synes vi at selve brukeropplevelsen er mye bedre her. Her er det nok av programmerbare muligheter for brukere med mer avanserte behov, men siden knappene er merket med «standardfunksjonen» er det mye mer oversiktlig for dem med mer «vanlige» behov. Et tre-trinns innebygget ND-filter og knapper på objektivet for svært rolige zoom-bevegelser, gjør kameraet dessuten bedre egnet for avansert videobruk.

I likhet med Sonys kamera, er den elektroniske søkeren her svært god, og i tillegg får vi en helt fleksibel skjerm med god berøringsfunksjon. Dette gir oss en del ekstra fleksibilitet, og som kan være veldig fint når du jobber med kameraet på stativ, eller på litt vanskelige steder; som hvis du henger litt ut over tigerburet i dyrehagen (anbefales kun hvis buret er høyere enn tigeren kan hoppe).

Litt kortere brennvidde (mindre zoom), noe svakere optisk kvalitet, og en mindre presis kontinuerlig autofokus trekker dog ned. Dette er særlig verdt å ha i bakhodet hvis du skal ta bilder med litt fart og spenning, som dyr i bevegelse eller sportsaktiviteter med venner og familie. 

Pluss

  • God bildekvalitet - forholdsvis stor bildebrikke og nokså skarp optikk
  • Helt fleksibel berøringsskjerm
  • God elektronisk søker
  • God og oversiktlig betjening med gode tilpassningsmuligheter
  • Forholdsvis lyssterk optikk med middels lang rekkevidde
  • Rask skuddtakt, også kombinert med AF-C

Minus

  • Optikken er ikke like skarp som hos Sony RX10 III
  • Autofokusen er ikke like treffsikker som hos RX10 III
  • Noe mindre zoom enn hos RX10 III

Delt sisteplass

P1110842. Foto: Kristoffer Møllevik

Når vi ser på de to mindre kameraene, er det vanskelig å velge ett av dem foran det andre. Det er selvsagt håpløst urettferdig å sette dem opp mot såpass mye dyrere kameraer som de to over, men vi synes på en måte at de taper testen likevel.

Vi synes nemlig ikke de har funksjonaliteten eller den tekniske bildekvaliteten som burde gått sammen med de store zoomene. Optikken ikke særlig skarp, de små bildebrikkene er veldig utsatt for støy i dårlige lysforhold eller ved raske lukkertider, og i automodus bommer begge ofte på lukkertiden satt mot zoomen, slik at vi har fått mange bilder som er bare nesten skarpe på grunn litt bevegelsesuskarphet.

Prisen er jo langt hyggeligere, og hvis du kan leve med at bildekvaliteten er omtrent som en smarttelefon, bare med svært stor zoom, kan det være du blir fornøyd her.

Canon PowerShot SX540 HS

Kameraet fra Canon har hverken fleksibel skjerm eller elektronisk søker, men vant over Nikon ved innhegningen til ulvene på grunn av en raskere skuddtakt i kombinasjon med kontinuerlig autofokus; 5 brukbare bilder i sekundet mot Nikons svake 1,3.

Siden kameraet ikke byr på noe råformat, ikke har noen programmerbare knapper, en svært forenklet meny og bare ett kontrollhjul, kommer det nok raskt til kort for brukere med mer avanserte krav.

Men hvis du bare planlegger å bruke det i auto-modus uansett fungerer det nok helt fint, og da er det også en fordel at kameraet har et eget, lett tilgjengelig sportsmodus for motiver som beveger seg.

Pluss

  • Veldig enkel og oversiktlig betjening - fint for de som vil ha det enkelt
  • Nokså god bildekvalitet i godt lys
  • Grei skuddtakt og helt OK kontinuerlig autofokus
  • Svært lang zoom
  • Lav pris

Minus

  • Veldig enkel betjening, lite avanserte muligheter og instillinger
  • Testens minst skarpe optikk
  • Liten bildebrikke, utsatt for støy - krever gode lysforhold
  • Liten bildebrikke, utsatt for støy - krever gode lysforhold
  • Har hverken fleksibel skjerm, berøringsskjerm eller elektronisk søker
  • Har ikke støtte for råformat

Nikon Coolpix B700

Nikon drar fordel av en noe mer avansert betjening og støtte for råformat, og kan sånn sett være et bedre alternativ for litt mer avanserte brukere.

Vær dog obs på at den elektroniske søkeren er så liten og lyssvak at den er omtrent ubrukelig, og sportsmodusen er veldig svak siden kameraet her brenner av fem bilder på et halvt sekund, med låst autofokus, og må så stoppe for å bearbeide bildene. Var du litt rask på avtrekkeren rett før den håpefulles straffespark? Synd, trist, leit; bedre lykke neste gang.

Med litt manuell kontroll blir det bedre, men alternativet er en svak skuddtakt på to-tre bilder i sekundet. Hvor ble det av mellomtingen?

Pluss

  • Grei betjening med noen programmerbare knapper
  • Fleksibel skjerm
  • Svært lang zoom
  • God oppskarping av interne JPEG-er (oppleves ofte like skarpe som Panasonic FZ2000)
  • God bildekvalitet i godt lys

Minus

  • Liten bildebrikke, utsatt for støy - krever gode lysforhold
  • Svak skuddtakt
  • Svært dårlig elektronisk søker (liten og mørk)
  • Dårlig kontinuerlig autofokus

Men hvis de dyrere superzoomene er uaktuelle, bør du også spørre deg om du virkelig trenger denne store zoomen. Kanskje klarer du deg med den mer lyssterke normalzoomen du får sammen med en mye større bildebrikke, i et såkalt entusiastkompaktkamera.

Joda, du kommer ikke like tett på motiver du ikke kan gå nærme (dyreliv, sportsutøvere og slikt), men du vil får glede av bedre bildekvalitet i svakt lys hver gang du skal bruke det innendørs. Det er verdt å tenke gjennom, i alle fall.

I så fall ville vi sett nærmere på Canon G7X II, Canon G9 X II, Sony RX100-serien (III, IV og V), og for de spesielt interesserte; Fujifilms X100F .

Du kan også finne flere kameratester her »

På neste side går vi litt mer i detalj »

Gå til side

Canon PowerShot SX540 HS

Nikon Coolpix B700

Sony Cyber-shot RX10 III

Panasonic Lumix DMC-FZ2000

Norges beste mobilabonnement

August 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen