E-twow S2 Booster Plus er en av de bedre og nyere elsparkesyklene vi har testet.

Samletest Elsparkesykler

E-twow S2 Booster Plus er en av de bedre og nyere elsparkesyklene vi har testet. (Foto: Vegar Jansen, Tek.no)

Nylig tillatt i Norge: Vi tester elektriske sparkesykler


Oppdatert 18. juni. Inn med forbedrede tall og revidert tekst for Nextdrive 2.0, som nå er blitt testet med det største batteriet – som de fleste også velger.

Oppdatert 6. juni. Samletesten har nå én ny sykkel i form av E-twow S2 Booster Plus. I tillegg har vi korrigert hastigheten, prisen, testresultatet og karakteren for Troll S5.

Før vi var halvveis inne i april måned skjedde noe som mange har sett frem til: Regjeringen likestilte små elektriske kjøretøy med sykler.

Med forbudet mot ikke-selvbalanserende elkjøretøy opphevet, åpner det seg for flere motoriserte måter å komme seg fram på. Elektriske rullebrett er et alternativ, men krever en viss mengde trening og balanse.

Sånn sett er det nok en del som snarere ser mot de elektriske sparkesyklene. Her får du et styre å holde i, og det å bevege seg fremover på to hjul er noe de fleste av oss allerede behersker – fysikken bak er det samme som med en vanlig tråsykkel.

Ettersom sparkesykkelen ikke har pedaler, er det ikke noe krav om egenaktivitet slik som med en elsykkel. Her er det bare å hoppe på og gi gass – etter du eventuelt har gitt et lite fraspark.

Siden elektriske sparkesykler er en ganske så ny greie for oss her i Norge, har vi hanket inn seks forskjellige modeller for å se hva de er gode for.

Dette er kandidatene:

  CityBug SE
NY: E-twow S2 Booster Plus (7,5 Ah) E-wheels E1 Nextdrive 2.0 Ninebot by Segway KickScooter ES1 Troll S5 Xiaomi MiJia M365
Batteri 5,6 Ah, 36 V 7,5 Ah, 36 V 6,6 Ah, 36 V, 240 Wh 5,2/10,4 Ah, 24 V 5,2 Ah, 36 V, 187 Wh 10,4 Ah, 36 V 7,8 Ah, 42 V, 280 Wh
Motor 250 W 500 W (max) 250 W 400 W (max) 250 W 250 W * 2 250 W
Rekkevidde 17-19 km Opptil 35 km Opptil 30 km Opptil 15/25 km Opptil 25 km Opptil 30 km Opptil 30 km
Toppfart 20 km/t 20 km/t 20 km/t 20 km/t 20 km/t 25 km/t 25 km/t
Kjøremodi 2 1 2 2 3 3 + motor 2
App med lås Nei Nei Ja Nei Ja Nei Ja
Vekt 13,2 kg 10,8 kg 9,8 kg 6,4/7,0 kg 11,3 kg 11,5 kg 12,5 kg
Lengde (sammenslått) 98 cm 97 cm 107 cm 104 cm 112 cm 107 cm 108 cm
Maks belastning 100 kg 125 kg 100 kg 100 kg 100 kg 100 kg 100 kg
Lys, refleks, horn Full pakke Full pakke Ingen bjelle eller horn Ingen bjelle eller horn Mangler baklys og bjelle/horn Full pakke Full pakke
Annet Justerbart styre Justerbart styre App Lettvekter App To motorer Luft i dekk, skivebrems bak
Demping Nei Bakhjul og forhjul Bakhjul Forhjul Forhjul Forhjul I hjul (luft)
Hjulstørrelse 8 tommer 8 tommer 6 tommer 5 tommer 8 tommer 5,5 tommer 8,5 tommer
Ladetid 3-4 timer, 400 sykluser 2-3 timer 2-3 timer, 500 sykluser 2-3 timer, 1000 sykluser 3,5 timer 5 timer, 800 sykluser 5,5 timer, 800-1000 sykluser
IP-klasse N/A 54 55 55 54 55 54
Pris på nett 5995 kroner 9990 kroner 3990 kroner 6490/7490 kr 6990 kroner 7999 kroner 6990 kroner

Som vi kan se ligger prisen mellom fire og ti tusen kroner, så det er ikke leketøy vi snakker om her. Dette er transportmidler dimensjonert for voksne – om enn med vektbegrensning på omtrent 100 kilogram.

Med unntak av sammenslått lengde, som vi har målt selv, er egenskapene listet over oppgitt fra produsent og/eller importør. I tillegg har vi også gjort våre egne tester og vurderinger av slikt som fart og rekkevidde. Det sistnevnte er det vanskeligste å si noe helt bestemt om, siden det er mange faktorer som spiller inn. Førerens egenvekt er naturligvis veldig viktig, samt underlaget, om det er mye bakker, start og stopp, temperatur, vind og så videre.

Skulle du gå tom for strøm er det ikke noen direkte krise, ettersom den tross alt fremdeles vil fungere som en vanlig sparkesykkel. Men en sparkesykkel på over ti kilogram med høy bakkeklaring er langt fra et ideelt transportmiddel.

På en elsparkesykkel har du vanligvis «tommelspaker» for gass og brems. Speedometer og batteriindikator er kjekt å ha. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Elsparkesykkelens anatomi

En av grunnene til dette, er at selv om elsparkesykkelen på mange måter kun er en elektrifisert utgave av en vanlig sparkesykkel – altså påmontert motor og batteripakke – er det også noen viktige forskjeller.

Motoren brukes eksempelvis ikke bare for å kontrollere fremdriften, men også oppbremsingen. Dette er en viktig faktor rundt det å bruke en strømløs elsparkesykkel, ettersom motorbremsen da ikke virker.

Motor i forhjulet og batteriet i rattstammen er en vanlig kombinasjon. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Ved vanlig drift regenererer også bremsen kraft som puttes tilbake i batteriet. Dette kan dog være litt skummelt dersom du begynner dagen ned en lang bakke – systemene er ikke nødvendigvis smarte nok til å kutte ladingen selv om batteriet er fullt. En slik overladning kan resultere i en havarert sparkesykkel.

Ved bruk av den elektroniske bremsen i lange bakker kan det derfor være smart å bruke den mekaniske bremsen i tillegg – eller i stedet.

Derfor er det greit å bli kjent med denne bremsemåten også. I praksis vil det i de fleste tilfeller fungere slik at du må tråkke ned bakskjermen på sykkelen slik at den bremser direkte på det bakre hjulet. For aller mest effektiv og hurtig bremsing bruker du både motor- og mekanisk brems.

En annen forskjell fra vanlige sparkesykler er bakkeklaringen, som er spesielt høy hos modeller med store hjul og batteriet plassert i selve ståbrettet. Såpass drøy bakkeklaring gjør det langt mer slitsomt å faktisk hjelpe til med sparking.

Slik er reglene

Å lovlig kjøre rundt på en elektrisk sparkesykkel krever at den oppfyller visse krav, som i hovedsak er de samme som for selvbalanserende kjøretøy. De fleste har nok allerede fått med seg at topphastigheten på motordrift derfor ikke kan være høyere enn 20 kilometer i timen. Men spesifikasjonene til elektriske kjøretøy tillater +/- 10% på dette punktet, så 22 km/t er faktisk innafor.

I motsetning til vanlige elsykler er det ingen krav om begrensninger i motorkraft.

Et annet krav er at det skal være mulig å bremse helt ned på relativt kort avstand. Følger vi loven om selvbalanserende kjøretøy, er det snakk om 20 km/t til full stopp innen fem meter.

Det er videre et påbud om at doningen er utstyrt med frontlys, baklys, reflekser og signalhorn, men det er også uttalt at det kan gis unntak fra dette kravet der det ikke er monterbart. Sånn sett er reglene litt «ulne» i skrivende stund.

Ifølge Samferdselsdepartementet vil det være opp til Vegdirektoratet å vurdere om det enkelte produkt oppfyller de kravene som er satt.

De fleste elsparkesyklene i denne testen overholder reglene til en viss grad. Samtlige har reflekser og/eller lys, og med ett unntak er de også innenfor fartsgrensa.

Batteripakka kan også være plassert inni rattstammen, noe som ofte fører til at sykkelen er mer i balanse når du løfter den etter styret – eksempelvis over en høy fortauskant. Dette gir også mer tyngde og grep på forhjulet, som ofte også huser motoren.

Ulempen med dette er at bakparten blir veldig lett og fort kan skli ut på glatte underlag som metall eller i vanndammer. Så selv om de fleste sparkesykler tåler både litt regn og sprut, fraråder mange produsenter å bruke elsparkesyklene i regn, nettopp på grunn av faren for å skade seg selv eller andre.

Elsparkesykler flest i denne klassen har nemlig heller ikke luft i hjulene, men har harde, solide dekk. Fordelen er at du ikke trenger å tenke på punkteringer, men det gjør noe med komforten og veigrepet – spesielt på glatte eller ujevne underlag.

Med unntak av CityBug og Xiaomi har samtlige modeller i denne testen et display som både viser fart og omtrent hvor mye strøm som er igjen på batteriet. Displayet lar deg også se hvilket «gir» eller kjøremodus som er aktivt. De fleste elsparkesykler har to eller flere slike modi.

Kjøremodusen bestemmer eller begrenser motorkraft og hastighet, slik at det for eksempel blir enklere å kjøre økonomisk eller holde lav fart i en gågate med mange folk.

Hverken CityBug eller Xiaomi har altså display, men de har likevel LED-indikatorer som viser hvor mye som gjenstår på batteriet.

De fleste av syklene i testen yter for øvrig sitt aller beste kun når batteriet er nær fulladet. Etter hvert som batteriet tappes for strøm vil med andre ord sykkelen blir mer «sliten» og ikke klare toppfarten lenger, og/eller bli vanskeligere å få opp bakker uten å hjelpe til.

Slik testet vi

Klar for spurtetappen. Foto: Stein Jarle Olsen, Tek.no

Alle sykler gikk gjennom flere tester: En test for rekkevidde og generelle inntrykk, en «spurtetappe» for å teste akselerasjon og toppfart og en «klatreetappe» for å se på kraften i oppoverbakker.

Videre har vi vurdert vekt, størrelse, utstyrsnivå og portabilitet.

Rekkeviddetesten gikk i to sløyfer rundt i Oslos gater. Vi startet med en mindre og lettere runde på omtrent en kilometer. Dernest tok vi en hardere runde fra sentrum, opp mot Aker og rundt Vår Frelsers Gravlund. Denne andrerunden var spesielt krevende for batteriene og ble kun kjørt to ganger, deretter gikk det i kilometerrunden.

Ulempen med dette løpet er at de syklene som brukte det meste av energien på denne hardere andre- og fjerderunden dabbet av ganske raskt etter dette, mens de som hadde greit med strøm igjen fikk flere mindre krevende strekninger å øke avstanden på mot slutten.

Dobbelt så lang rekkevidde her betyr altså ikke at elsparkesykkelen er dobbelt så effektiv eller har dobbelt så stort batteri.

Likevel gir det en pekepinn på hva sykkelen kan klare i et kupert bybilde.

I spurtetappen kjørte vi en flat strekning på 115 meter og tok tiden. Vi brukte også en GPS for å notere topphastigheten.

Klatreetappen gikk i sykkelfeltet fra Torggata og opp Eva Kolstads gate. Igjen tok vi tiden.

I de tilfellene syklene hadde flere kjøremodi valgte vi de sterkeste. Og Troll S5 kjørte vi med begge motorene, selv om vi også hadde kommet oss fint rundt med én motor. For når du først har betalt for to motorer er det jo like greit å bruke dem, tenker vi. Med to motorer gikk det også fortere både i bakker og på flatmark.

Resultater

  CityBug SE E-twow S2 Booster Plus (7,5 Ah) E-wheels E1 Nextdrive 2.0 Ninebot by Segway KickScooter ES1 Troll S5 Xiaomi MiJia M365
Målt rekkevidde 12,1 km 22,1 km 15,1 km 19,4 km 13,1 km 19,0 km 20,7 km
Merknader rekkevidde Kuttet først strømmen i en bakke, men kunne slås på igjen. Hadde da fremdeles strøm for en ekstra kilometer på flatmark. Holdt hele tiden bra tempo på flatmark, men gikk litt saktere i oppoverbakkene etter hvert. Med null prosent batteri i displayet hinket den likevel hjem på egen maskin. Sa stopp i en bakke, og da var batteriet helt tomt. Virket å redusere toppfarten noe allerede etter 4-5 km, men ikke til et irriterende lavt nivå. Med 10,4 Ah batteri: Holdt koken godt til rundt 12 km, hvor den begynte å merke det litt i bakkene. På omtrent 15 km litt saktere på flatmark. Litt etter 19 passerte km gikk det ned til gåfart. Kuttet fremdriften i en bakke. Klarte ytterligere noen hundre meter på flatmark. Protesterte (pip pip) i en bakke ved 16,4 km, deretter 18,7 km. Toppfarten sank med et par km/t før halvtappet batteri, men ikke irriterende mye. Begynte å slite i bakkene ved 18,5 km. Trengte litt sparkehjelp når det nærmet seg to mil. Men holdt fremdeles bra tempo på flate strekninger.
Tid 115 meter 17,6 sek 15,7 sek 16,3 sek 17,1 sek 16,4 sek 16,1 sek 14,2 sek
Tid klatreetappe 17,2 sek 15,5 sek 17,7 sek Med 10,4 Ah batteri: 45 sek. Med sparkehjelp: 20 sek. 24,1 sek 13,5 sek 16,5 sek
Målt makshastighet 21 km/t 22 km/t 21 km/t 21 km/t 22 km/t 22 km/t 26 km/t
Bremsetest OK OK OK OK OK OK OK

Jevnt over den beste

Ninebot by Segway KickScooter ES1

Ninebot by Segway KickScooter ES1
8/10
Meget bra

Med elektronikkprodusenten Xiaomi i ryggen kjøpte kinesiske Ninebot opp Segway i 2015, og siden den gangen har det blitt dyttet ut noen selvbalanserende modeller fra den kanten.

Men Ninebot har syslet litt med elektriske sparkesykler også, og med en toppfart på 20 km/t er KickScooter ES1 som skapt for norske forhold. Relativt store hjul og god bakkeklaring gjør det litt mer behagelig på norske veier og fortau. Motoren er ikke blant de sprekeste i oppoverbakker, men selv når batteriet begynner å bli tomt akselererer den godt og holder toppfarten på forholdsvis flate strekninger.

ES1 er også en av tre sykler i denne testen som har sin egen app – som du faktisk er nødt til å ta i bruk for å registrere sykkelen. Uten dette får du ikke «låst opp» maksimal hastighet. Akkurat dette har vi egentlig ikke sansen for, men når først dette er unnagjort har du fått med deg en introduksjon til bruk av sykkelen også. Appen kobler seg til ES1 via Bluetooth og lar deg «låse» den slik at den bremser og piper hvis noen prøver å rulle av gårde.

Videre gir appen deg en oversikt over tilstanden, samt lar deg gjøre visse innstillinger – deriblant velge hvor mye doningen skal «bremse» når du slipper gasspaken. Dette betyr at den ikke triller fritt i nedoverbakker, men regenererer strøm slik elbiler gjør. Fordelen er at du slipper å bremse aktivt i særlig grad, noe som gjerne gir litt mer flyt i kjøringen, og etter alt å dømme resulterer det i litt bedre rekkevidde.

Selve kjøreopplevelsen er altså ES1s sterke side. Ellers har den tre kjøremodi og blant de mest nøyaktige fartsmålerne i testen. Displayet fungerer også som en prosentvis ladeindikator.

Men alt er ikke lysegrønt her. Det grå ståbrettet har en overflate som blir fort brun og stygg av støv og skitt, og selv om sykkelen er enkel å klappe sammen og slå opp igjen, er den blant testens aller største – som ikke vil gjøre den til noe førstevalg for den som vil ha den med på banen eller toget. Med en vekt på over elleve kilogram er det ikke noe du vil bære opp for mange trapper heller.

Rent teknisk er det også den eneste sykkelen i dette selskapet som mangler baklys, selv om den har refleks der. Bjelle har den heller ikke, men det er da grei skuring å ettermontere.

En svakhet ved hele greia er ladekontakten, som til tider ikke har skikkelig god kontakt med laderen. Da må vi vri litt på ledningen for at den faktisk skal få strøm. Men bortsett fra akkurat dette har vi ellers et godt inntrykk av kvaliteten.

Rekkevidden er ikke blant de aller beste, men her finnes det muligheter. Den ene muligheten er å montere på et ekstra batteri. Den andre er å dra med seg laderen eller kjøpe inn en ekstra som du eksempelvis har på jobben eller hvor du enn pleier å dra.

Pluss

  • Justerbar regenerering
  • Hendig app
  • Enkel å legge sammen og slå opp

Minus

  • Mangler baklys og bjelle

Dyr, men digg

E-twow S2 Booster Plus

E-twow S2 Booster Plus
8/10
Meget bra

Booster S2 Plus fikk vi levert fra etwow.no og er toppmodellen fra nettopp E-twow, som er kortformen av «electric two wheels». Dette selskapet lager noe såpass unormalt som elektriske sparkesykler skrudd sammen her på kontinentet – Romania for å være nøyaktig.

Med en pris på nesten ti tusen kroner er Booster S2 Plus den dyreste elsparkesykkelen vi har testet hittil. Den leveres med en toppfart på 20 km/t, men skal ifølge forhandleren også være tilgjengelig med hastighet opp mot 30 km/t for de som har planer om å bruke den på lager, fabrikk eller annet lukket område.

Også utenom det rent fartsmessige har denne sykkelen det som trengs for å være lovlig. Det er vanlige lys foran og bak – inkludert bremselys – reflekser på sidene og «lydhorn». Sistnevnte er i praksis mer en plagsom piping, men det er vissnok også innafor regelverket.

Akselerasjonen er god, bremsen gjør jobben sin og den ganske stillegående motoren trekker sykkelen ganske så raskt opp de fleste bakker. En hjuldiameter på åtte tommer samt fjæring både foran og bak gjør sitt for å suge opp mange av underlagets ujevnheter, og sånn sett er det en av de mest behagelige elsparkesyklene vi har testet. Umiddelbart virker den kanskje ikke like «solid» som Segway-modellene fra Ninebot og Xiaomi, men til gjengjeld føles den hakket mer leken.

Totalt sett byr Booster S2 Plus på en nesten overraskende god og artig kjøreopplevelse. Samtidig snakker vi om en helt annen kjørestil enn Segway-modellene som «bremser» og regenererer strøm til batteriet når du ikke aktivt gir gass. E-twow-sykkelen lar nemlig hjulene trille fritt så lenge du ikke faktisk bremser, så i nedoverbakker kan det gå adskillig raskere enn 20 km/t.

Med både sammenleggbare håndtak og rattstamme med høyderegulering er denne elsparkesykkelen blant de mer kompakte. Den måler ikke mer enn 97 centimeter i lengderetningen som sammenslått, så den er litt enklere å finne plass til enn eksempelvis testvinneren KickScooter ES1 med sine 112 centimeter. Vekten på nesten elleve kilogram gjør den ikke til den mest portable - da er Nextdrive 2.0 et bedre valg - men den kan fint bæres opp noen etasjer eller løftes opp på hattehylla på toget.

Merk bare at sykkelen har et litt kleint tyngdepunkt som ikke gjør det enkelt å bruke rattstammen som noe godt håndtak. Det er heldigvis mulig å kjøpe et bærehåndtak som ekstrautstyr, men det hadde vært fint om det hadde vært integrert – eller i det minste inkludert.

Et annet irritasjonsmoment er den ganske så høye pipelyden som kommer fra kontrollboksen hver gang vi slår sykkelen av og på – her skulle vi gjerne sett det var mulig å slå av pipingen permanent.

En siste ting som ikke er optimalt er speedometeret, som uansett hvor unna det går i nedoverbakker ikke viser noe mer enn maksimumshastigheten på 20,0 km/t. Dersom du kjører i full fart og slipper gassen, tar det også sin tid før fartsmåleren viser noe annet enn toppfarten. Speedometeret er altså ikke helt til å stole på.

Alt i alt er likevel E-twow Booster S2 Plus en sykkel som gir et solid inntrykk og legger seg høyt på vår liste.

Pluss

  • Svært sammenleggbar
  • Fjæring både foran og bak
  • Enkel å legge sammen og slå opp
  • Høydejusterbart styre
  • Ergonomiske håndtak
  • God rekkevidde

Minus

  • Høy piping når slår av og på
  • Bærehåndtak er ekstrautstyr
  • Speedometeret er upresist
  • Pris

Billig og god, men foreløpig for kjapp

E-wheels E1

E-wheels E1
7.5/10
Bra

Fra e-wheels.no fikk vi den rimeligste elsparkesykkelen i denne samletesten. Vårt eksemplar hadde tre kjøremodi, men ble kun testet i modus nummer to, der toppfarten er innafor det som er lov. Ifølge importøren skal den kjappere modus tre fjernes fra fremtidige eksemplarer av sykkelen.

Men dette må gjøres på fabrikken – og det tar noen måneder å få de nye enhetene shippet fra Asia. Derfor er det ikke lov å bruke denne sparkesykkelen på vanlig vei akkurat nå.

E-wheels E1 er testens nest letteste sykkel. Den er enkel å klappe sammen og slå opp, men rattstammen spinner fritt i nedfelt tilstand, noe som gjør det litt kleint å bære rundt på den. Med en vekt på ti kilogram er det dog uansett en sykkel du snarere bærer med begge armene. Den har også et nokså høyt tyngdepunkt, så hvis du skal ha den med deg i på trikken kan du like godt legge den på siden først som sist.

Med mindre hjul er ikke kjørekomforten helt på samme nivå som med Ninebot by Segway, og kvalitetsmessig er det litt knirk og skrangling til tider. Samtidig er det knapt noen motorlyd å prate om på E-wheels E1.

Også ellers er det lite negativt å si om motor eller ytelse. Den akselererer bra, klarer bakker ganske godt og holdt i halvannen mil i vår distansetest. Toppfarten gikk noe ned etter de fire-fem første kilometerne, men ikke irriterende mye.

E-wheels E1 har en superkinesisk app som blant annet kan brukes til å slå av og på automatisk tenning av kjørelys, samt låse sykkelen slik at motoren ikke kan skrus på uten en kode.

Den største ulempen med denne modellen er nok at den har en «cruisekontroll» som ikke lar seg deaktivere. Den slår seg automatisk på når man har gitt full pinne i fem sekunder, og da går den på maksfart helt til man bruker motorbremsen aktivt. Det kan skape noen overraskelser hvis man ikke er vant til denne funksjonen.

Men med unntak av akkurat dette er føler vi at modellen generelt sett har en god miks av ytelse og størrelse – spesielt med tanke på prisen.

Pluss

  • Enkel å legge sammen og slå opp
  • Har app
  • Stillegående motor
  • Pris

Minus

  • Cruisekontrollen kan ikke slås av
  • Ingen bjelle

Justerbar i høyden

CityBug SE

Clas Ohlson kunne stille med CityBug SE, elsparkesykkelen som nok skiller seg mest ut fra de andre i denne testen, både når det gjelder design og egenskaper.

Den er uten speedometer, har ergonomiske håndtak, lar deg justere høyden på rattstanga og bremsespaken er av typen du vil kunne finne på en vanlig sykkel.

Åtte tommer store hjul og batteripakka i ståbrettet gjør at du står høyt over bakken. Kombinert med at den har testens høyeste egenvekt, er dette en sparkesykkel du aller helst vil kjøre med motorkraft.

Motoren sitter for øvrig i bakhjulet, så både motorbremsen og den mekaniske skjermbremsen virker naturlig nok kun på dette hjulet. Likevel bestod sykkelen bremsetesten vår.

Motorbremsen tar altså godt – faktisk så godt at vi sliter med å få jevn nedbremsing i nedoverbakker. Det hele blir gående litt i rykk og napp. Men foruten akkurat dette er CityBug SE ganske så god å kjøre og drar fint i bakkene. Kvalitetsfølelsen er det heller ikke noe særlig å si på.

Opprinnelig irriterte vi oss grønne over at sykkelen ikke hadde støttebein, men det finnes en løsning på dette også.

Med en vekt som bikker tretten kilogram og en viss høyde selv i nedfoldet tilstand er ikke portabillitet det første vi tenker på med CityBug SE.

Men med styret helt nedsenket er den faktisk en av de som opptar minst plass i lengden når den er slått sammen.

Vi kunne gjerne sett litt bedre rekkevidde på denne modellen, men totalt sett er dette en god og trygg pakke med alt du trenger for å komme deg rundt.

Pluss

  • «Sykkelbremsespak»
  • Ergonomiske håndtak
  • Høydejusterbart styre
  • Enkel å legge sammen og slå opp

Minus

  • Bremser litt ujevnt
  • Litt høy som sammenslått

Lett, men trenger litt hjelp i de brattere bakkene

Nextdrive 2.0

Oppdatert 18. juni: Denne elsparkesykkelen fra wrom.no ligger i en vektklasse for seg selv, for å si det sånn. Her er det tatt hensyn til vekt og portabilitet foran det meste annet, og vil nok være en sykkel vi stadig oftere får se frem og tilbake fra Oslo S og andre kollektivknutepunkt.

Den er svært enkel å legge sammen og slå opp, og vekten er ikke verre enn at du fint kan bære den rundt med én hånd og få den opp på bagasjehylla.

Med karbonramme og naturlig «fjæring» i konstruksjonen føles ikke Nextdrive 2.0 som den mest solide elsparkesykkelen i verden, men sånn blir det jo fort med lette ting – og vi har ikke hatt noe å utsette på kvaliteten.

Små hjul betyr at du bør tenke litt ekstra på underlaget og plassering av tyngdepunktet – men her er det ikke noe problem å løfte sykkelen over hindringene og rulle videre.

Merk bare at den er såpass fremtung at resten av sykkelen på sett og vis lever sitt eget liv. Prøver du å trille den med deg og forhjulet stopper i grusen, vil bakparten løfte seg, svinge rundt og straffe leggene dine. Vi regner dog med at nok avstraffelse enten vil endre på måten du triller den eller herde beina dine.

Nextdrive 2.0 er å få med et lite og et stort batteri, og vi ville helt klart gått for sistnevnte. Da får du ikke bare god rekkevidde, men også et par hakk bedre drastyrke i bakkene. Likevel er dette den elsparkesykkelen vi har testet som takler brattere bakker dårligst. Her må det litt egeninnsats til i form av sparking for å hjelpe motoren over kneikene.

På flatere partier går det langt mer radig unna, og med det større batteriet holder den også koken en god stund. At motoren på visse belastninger gir fra seg en lyd som minner litt om en gammel og hes TIE-fighter kommer du enten til å digge eller ikke.

Pluss

  • Lav vekt
  • Veldig enkel å legge sammen og slå opp
  • Spesielt portabel

Minus

  • Begrenset trekkraft i bakker
  • Ingen bjelle

Aller best i bakken

Troll S5

Oppdatert 30. mai: Trollbike-gjengen var litt forundret over at sykkelen vi opprinnelig testet opplevdes som tregere enn konkurrentene, så de kom over med et nyere eksemplar. Denne skal ha en litt nyere motorteknologi og være representativ for modellen de nå selger. Teksten under er derfor oppdatert med våre nye erfaringer.

Selv om den høres norsk ut, har Troll S5 fra trollbike.com like kinesiske gener som de fleste andre sparkesyklene vi har med i denne samletesten. Likevel skiller den seg fra hurven ved å stille med to motorer – ett på hvert hjul.

I tillegg til å velge mellom én- eller tomotors drift har den tre kjøremodi, og sparker godt unna når vi velger den raskeste. Med begge motorene i aksjon er den også testens beste i litt brattere bakker, mens én motor i drift så avgjort gjør seg best på flatmark.

Takket være et stort batteri er det heldigvis ikke noe problem å bruke begge motorene hele tiden. Troll S5 har også noen kjekke ekstrafunksjoner som USB-ladeport, håndtak med lys og lydhorn. Wirelås følger også med.

Men batterikapasiteten gjør også en del med både vekt og pris, og lydhornet på 85 desibel har fått en ekstrafunksjon i å si ifra når batteriet begynner å bli slitent. Det skremmer vannet både av fører og forbipasserende, og for alle med en viss sosial sans vil det være uaktuelt å bruke dette trollet i byen etter at den har begynt å pipe – selv om man egentlig kunne presset noen flere kilometer ut av den.

Batteriet er for øvrig montert under ståbrettet, som i kombinasjon med små hjul gir relativt lav bakkeklaring og lite fjæring – greit å tenke på for deg som har en del fortauskanter eller annet krevende underlag å forsere.

Foruten dette skulle vi gjerne sett en litt mer behagelig motorbrems – på vårt eksemplar opplevde vi denne som litt ujevn og brå. I tillegg nevner vi at displayet er vanskelig å lese av i sollys.

Pluss

  • To motorer gir ekstra kraft i bakkene
  • Ekstralys i håndtakene
  • USB-utgang for lading av diverse

Minus

  • Fæl pipelyd når batteriet begynner å gå tomt
  • Bremser litt ujevnt

Rødt kort

Xiaomi MiJia M365

Dette kunne vært testens vinner...om den ikke var så kjapp.

Som vi allerede har nevnt i omtalen av Ninebot by Segway KickScooter ES1, var Xiaomi selskapet som som gravde dypt i lommene da Segway ble kjøpt opp. Og den investeringen har selvfølgelig Xiaomi brukt til å putte Segway-teknologien i noen egenmerkede elsparkesykler.

Resultatet er en bemerkelsesverdig sykkel med høy kvalitet og noen egenskaper vi ellers ikke finner i denne prisklassen. For det første har hjulene luftfylte dekk, og det gjør noe ekstra med kjørekomforten. En annen ting er kombinasjonen av motorbrems foran og skivebrems bak – her er det altså ikke meningen at du skal bremse ved å trå ned skjermen.

Den har ikke noe speedometer, men styrings- og motorteknologien er ellers den samme som vi har i testvinneren ES1. Faktisk kunne vi bruke Ninebot by Segway-appen på MiJia M365 også. Den appen oppdaterte til og med elsparkesykkelens fastvare for oss. Ergo snakker vi om den samme kjørekomforten på Xiaomi-versjonen, men med +1 for enda mer behagelig brems og +1 for mykere hjul.

I tillegg har altså MiJia M365 mer å gi, både når det gjelder akselerasjon og rekkevidde. Det eneste problemet er at den er for rask – i motsetning til Troll S5 holder nemlig denne modellen hastigheten Xiaomi lover. Det går altså litt for fort enn det som er lov i henhold til det norske regelverket.

Men hvis Xiaomi skulle finne på å sperre denne modellen på 20 km/t er vi ikke i tvil: Dette kunne potensielt vært et klart førstevalg – såfremt portabilitet ikke skulle vært prioritert, naturligvis.

I denne omgang får den imidlertid ikke karakter.

Pluss

  • Gode bremser
  • Luft i hjula gir ekstra kjørekomfort
  • Justerbar regenerering
  • Hendig app
  • Enkel å legge sammen og slå opp
  • God rekkevidde
  • «Sykkelbremsespak»

Minus

  • Går fortere enn lovverket tillater
  • Litt høy som sammenslått

Om å elsparkesykle

Grus er veldig grrrr! Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Å ta seg fram på en elektrisk sparkesykkel er både praktisk, smidig og moro. Med sykler i denne klassen er det dog viktig å tenke på underlaget og terrenget. Vi foretrekker helt klart å kjøre på nyere asfalt. Hullete eller ujevn asfalt blir en slalomløype, grus er guffent og brostein gir deg mild hjernemassasje. Fortauskanter og heller er overkommelige, selv om disse også kan merkes godt.

Heldigvis fungerer kroppen stort sett slik at bein og rygg tar opp det meste av vibrasjoner og rystelser. Men det gjør det også slitsomt å stå på et slikt brett i flere timer hver dag. Dette fikk vi selv merke på kroppen under de praktiske delene av testingen.

Å kjøre elsparkesykkel er også tungt rent mentalt. Å fyke gjennom trafikk og folk i opptil 20 km/t krever en del konsentrasjon og planlegging av en god kjørerute. Samtidig skal man altså ta hensyn til underlaget og naturligvis de enda mykere trafikantene. I tillegg må vi passe oss for de som er hardere, større og raskere enn oss selv.

Foruten det med ujevnt underlag er som nevnt sparkesyklene heller ikke spesielt glade i vann, og med elsparkesykler i denne klassen kan du heller ikke regne med all verden av effekt i stigninger – spesielt om du har litt egenvekt.

Totalt sett er altså ikke dette kjøretøy som egner seg hele året eller over hele landet. I hovedsak er det nok folk i urbane strøk med flat geografi og tidvis stabile høytrykk som vil få aller mest glede av en elektrisk sparkesykkel.

For dere andre har vi ett stikkord: elsykkel.

En annen utfordring med sparkesykler er mangel på gode parkeringsplasser og/eller låsemuligheter. I en verden der folk rapper alt som ikke er naglet fast, er det naturligvis ikke smart å la en sparkesykkel – elektrisk eller ikke – stå uten oppsyn mens du er inne i butikken.

Her finnes det også flere muligheter, og det ene er å trille med seg sykkelen uansett. Det andre er å bruke en wirelås eller lignende gjennom hva som enn er mulig. Om ikke annet er det vanligvis eiker i ett av hjulene der en lås kan brukes.

For sykler med app går det også an å låse den elektronisk. Det vil si at motoren ikke vil slå seg på eller en eller annen alarm eller bremser går på hvis noen uvedkomne prøver seg.

Vi vil likevel tro at dette ikke vil stoppe de som virkelig vil og kan. Rent teknisk sett bør det ikke være verre enn å hacke eller i verste fall bytte kontroll-/hovedkortet.

Prisjakt.no er en kommersiell partner av Tek.no. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon.

Ninebot by Segway ES1. (Foto: Vegar Jansen, Tek.no)
E-twow S2 Booster Plus. (Foto: Vegar Jansen, Tek.no)
Nextdrive 2.0. (Foto: Vegar Jansen, Tek.no)
Troll S5. (Foto: Vegar Jansen, Tek.no)
Xiaomi MiJia M365. (Foto: Vegar Jansen, Tek.no)
Citybug SE. (Foto: Vegar Jansen, Tek.no)
E-wheels E1. (Foto: Vegar Jansen, Tek.no)
Ninebot by Segway ES1. (Foto: Vegar Jansen, Tek.no)
E-twow S2 Booster Plus. (Foto: Vegar Jansen, Tek.no)
Nextdrive 2.0. (Foto: Vegar Jansen, Tek.no)
Troll S5. (Foto: Vegar Jansen, Tek.no)
Xiaomi MiJia M365. (Foto: Vegar Jansen, Tek.no)
CityBug SE. (Foto: Vegar Jansen, Tek.no)
E-wheels E1. (Foto: Vegar Jansen, Tek.no)

Norges beste mobilabonnement

Mai 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili Fri Data


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen