Vi tester robuste, vanntette kompaktkameraer

Samletest Vanntette, robuste kompaktkameraer

Vi tester robuste, vanntette kompaktkameraer (Bilde: Kristoffer Møllevik, Tek.no)

Disse kameraene trenger definitivt ikke varsom behandling

La høststormene komme og sjøsprøyten stå; disse kameraene tåler tøffe forhold, enten du skal til sjøs, til skogs eller til fjells.

Vanntette kameraer er kanskje fine å ha til snorkling på sydenferie, men her hjemme er de i grunn like aktuelle for den tradisjonelt regntunge årstiden vi befinner oss midt i nå. Høsten har helt klart sin sjarm, og med sitt flotte fargespill og lave sollys, er det en ypperlig årstid for landskapsfotografen. Og om ikke for de flotte fargene, er det mange som tilbringer høstferien ute i skog og mark, på elgjakt, rypejakt og kanskje fotojakt?

Men så er også høsten kjent for å være både regntung og stormfull, og mange steder i landet er det praktisk talt høst til et godt stykke uti påsken. Og i slike røffe værforhold kommer de vanntette kompaktkameraene virkelig til sin rett.

Uansett hva som er grunnen til at akkurat du er utendørs, har kompakte, vanntette kompaktkameraer særlig én stor fordel i forhold til sine mer avanserte, systemkamera-konkurrenter, og det er rett og slett at du kan alltid ha kameraet klart. Ikke noe styr med å åpne sekken for å finne frem kameraet, det kan henge rundt halsen, sekken eller ligge i lomma. Du trenger ikke være redd for at det blir vått, og flere av dem er støtsikre, så om du veiver det borti et tre eller to har ikke det så mye å si. Og når bilder ikke blir noe du må stoppe opp for å ta, blir det lettere å ta bilder underveis.

Hvis du blir usikker på noen av de tekniske begrepene vi bruker i denne samletesten kan du slå opp i den lille Tek-ordboken vår »

Seks kamphaner

De fleste store kameraprodusentene har ett vanntett kompaktkamera i produktstallen sin. Den eneste som i grunn glimrer med sitt fravær her er Sony, som har flere utmerkede kompaktkameraer, men ingen vanntette av nyere dato.

På kamplassen står derfor Canon PowerShot D30, Fujifilm FinePix XP80, Nikon Coolpix AW130, Olympus Tough TG-4 Ricoh WG-5 GPS og Panasonic Lumix DMC-TS30.

Kameratest03.
Bak fra venstre: Nikon Coolpix AW130, Olympus Tough TG-4, Canon PowerShot D30 og Ricoh WG-5 GPS. Foran, fra venstre: Panasonic Lumix DMC-TS30, Fujifilm FinePix XP80. Foto: Kristoffer Møllevik

I denne testen har vi primært vektlagt hvor enkle kameraene er å bruke, hvor gode bilder vi får rett fra kameraet når kameraet er stilt inn i auto, og hvor gode tillegsfunksjoner kameraet har. Kun ett av kameraene støtter bilder i råformat, derfor er alle sammenligningsbildene i utgangspunktet tatt i JPEG, beskåret for å være så like som mulig, men uten ytterligere behandling enn den som kameraet gjør selv i sitt standardoppsett.

Siden tilgjengelighet er et av de store fortrinnene med disse kameraene, tar vi nesten alle testbildene håndholdt. Da tar vi minst fem bilder med hvert kamera og sammenligner de beste, for å i størst mulig grad luke ut tilfeldigheter, samtidig som testsituasjonen blir lik den praktiske bruken.

Nedfor kan du sjekke spesifikasjonene, men du kan også hoppe rett til neste side for å lese mer om hvordan kameraene er i bruk, eller til siste side for å se testbildene og resultatet »

Spesifikasjoner

Felles for alle kameraene er at de er solide, dekker et allsidig zoom-område, bruker enten optisk eller mekanisk bildestabilisering, har små bildebrikker, men mer enn høy nok oppløsning for de aller fleste. I utgangspunktet er 9 megapiksler nok til å skrive ut høyoppløselige bilder i A4-fotmat, og det kameraet i testen med lavest oppløsning har 12.

Ricoh og Olympus skiller seg ut med testens mest lyssterke optikk, og er de eneste kameraene som lar oss ta delvis kontroll over eksponeringsinnstillingene, på hver sin måte. Olympus er det eneste kameraet som støtter RAW-format, så allerede der kan valget være gitt for de mest dedikerte og interesserte, men ikke for de som vil holde det litt enkelt.

Canon og Nikon har de eneste kameraene som er vanntette ned til mer enn 20 meter, så hvis du er aktiv dykker vil det nok være disse som er mest aktuelle. Alle kameraene skal tåle vanlig bading og snorkling, eller undervannsbilder av for eksempel fisk på kroken.

Når det kommer til nærgrense, skuddtakt, skjermoppløsning og lukkertid er det større forskjeller. Canon og Panasonic tar jumboplassen hva skuddtakt angår, med henholdsvis 1,9- og 1,3 bilder i sekundet, og der derfor lite egnet til action-foto. Til gjengjeld er det de eneste kameraene med støtte for lengre lukkertider enn 4 sekunder (15 og 8), men på en annen side har Nikon, Ricoh og Olympus mer lyssterk optikk. Fujifilms XP80 har dårligst nærgrense med 9 cm, og er derfor lite aktuelt som macro-kamera, men alle har god nok nærgrense til «vanlig» fotografering. Skal du fryse virkelig raske bevegelser er Nikon og Ricoh som gjelder, men her igjen er alle gode nok til «vanlig» bruk.

Flere spesifikasjoner ser du i tabellen under, men vi skal se nærmere på kameraene på neste side »

 

Canon PowerShot D30

Fujifilm FinePix XP80

Nikon Coolpix AW130

Ricoh WG-5 GPS

Olympus Tough TG-4

Panasonic Lumix DMC-TS30

Pris*: 2 399,- 1 975,- 2 605,- 2 995,- 3 490,- 1 514,-
Bildebrikke: 1/2.3" (6,17 x 4,55 mm) 1/2.3" (6,17 x 4,55 mm) 1/2.3" (6,17 x 4,55 mm) 1/2.3" (6,17 x 4,55 mm) 1/2.3" (6,17 x 4,55 mm) 1/2.33" (6,08 x 4,56 mm)
Oppløsning: 12 MP, 4000 x 3000 16 MP, 4608 x 3456 16 MP, 4608 x 3456 16 MP, 4608 x 3456 16 MP, 4608 x 3456 16 MP, 4608 x 3456
ISO: 100 - 3200 100 - 3200 (6400 ved lavere oppløsning) 125 - 6400 125 - 6400 100 - 6400 100 - 6400
Blender: 3,9 - 4,8 3,9 - 4,9 2,8 - 4,9 2,0 - 4,9 2,0 - 4,9 3,9 - 5,7
Effektiv brennvidde: 28 - 140 mm 28 - 140 mm 24 - 120 mm 25 - 100 mm 25 - 100 mm 25 - 100 mm
Optisk zoom: 5 x 5 x 5 x 4 x 4 x 4 x
Bildestabilisering: Optisk Mekanisk (sensor-shift) Optisk Mekanisk (sensor-shift) Mekanisk (sensor-shift) Optisk
Minste nærgrense: 1 cm 9 cm 1 cm 1 cm 1 cm 5 cm
Manuelle eksponeringsinnstillinger: I bestemte «scene-modus» Nei Nei Lukkerprioritet Blenderprioritet Nei
Lengste - korteste lukkertid:  15s - 1/1600s 4s - 1/2000s 4s - 1/4000s 4s - 1/4000s 4s - 1/2000s 8s - 1/1300s
Skuddtakt: 1,9 fps 10 fps 7 fps   5 fps 1,3 fps
RAW-støtte: Nei Nei Nei Nei Ja Nei
Skjerm: 3″, 461,000 2,7″, 460,000 3″, 921,000 3″, 460,000 3″, 460,000 2,7″, 230,000
Søker: Nei Nei Nei Nei Nei Nei
Video: 1080 24p 1080 60p 1080 30p 1080 30p 1080 30p 720 30p
Vanntett, støvtett, støtsikkert, frostsikkert: Vanntett til 25 meter, støvtett, støtsikkkert tilsvarende fall fra 2 meter, frostsikkert ned til -10ºC Vanntett til 15 meter, støvtett, støtsikkkert tilsvarende fall fra 1,75 meter, frostsikkert ned til -10ºC Vanntett til 30 meter, støvtett, støtsikkkert tilsvarende fall fra 2,1 meter, frostsikkert ned til -10ºC Vanntett til 14 meter, støvtett, støtsikkkert tilsvarende fall fra 2,2 meter, trykksikkert til 100 kg, frostsikkert ned til -10ºC Vanntett til 15 meter, støvtett, støtsikkkert tilsvarende fall fra 2,1 meter, trykksikkert til 100 kg, frostsikkert ned til -10ºC Vanntett til 8 meter, støvtett, støtsikkkert tilsvarende fall fra 2,2 meter, trykksikkert til 100 kg, frostsikkert ned til -10ºC
GPS: Ja Nei Ja Ja Ja Nei
Batteri (CIPA):  300  210  370 240 380 250
Lader: Ekstern     USB USB Ekstern
Vekt (gram):  218 179 221 236  247 142

* Laveste tilgjengelige pris i skrivende stund, hentet fra pristjenesten Prisguide.no.

Canon PowerShot D30

D30 kan ved første øyekast fremstå som et nokså enkelt kamera, med sitt relativt spartanske ytre og lite kompliserte menysystem, men hvis man lærer seg å bruke de ulike fotomodusene riktig er det fint mulig å få et godt utbytte av kameraet.

Knappene på utsiden gir tilgang til svært enkle funksjoner som blits og makro. Via en slags hurtigmeny satt til «SET»-knappen får vi også relativt raskt tilgang til funksjoner som eksponeringskompensasjon, selvutløser (timer) og valg mellom seriemodus og enkeltbilder. I Program-modus kan vi også låse ISO-verdien, og motiv-moduset «Lang lukkertid» lar oss velge mellom flere lukkertider fra 1 til 15 sekunder.

Vi snakker litt om lukkertider og blenderåpning i denne testen, og hvis du er usikker på hvorfor det er greit å ha kontroll på anbefaler vi at du sjekker ut denne guiden her (Tek Ekstra) »

Canon10.
Canon PowerShot D30, enkelt, men godt. Foto: Kristoffer Møllevik
Canon11.
Via funksjonsknappen får vi tilgang til en hendig hurtigmeny, men hva som er der varierer med hvilket modus kameraet er i. Foto: Kristoffer Møllevik

Litt merkelig er det kanskje at kameraet ikke har noe slags sportsmodus hvor vi kan velge raskere lukkertider for å fryse bevegelse. Også skuddtakten begrenser D30s evner som et potensielt sportskamera, for med en skuddtakt på 1,9 bilder skal du være veldig god på timingen for å fange akkurat det «riktige øyeblikket».

Bildekvaliteten er blant testens bedre, selv om vi synes støyreduksjonen kan være i det meste laget. Kameraet kan ikke ta bilder i RAW-format så vi kan ikke si det med sikkerhet, men vi gjetter at vi hadde tålt litt mer bildestøy i bytte mot et lite hakk skarpere bilder. Skjermen er veldig god; lyssterk, med lite visningsforsinkelse og god innsynsvinkel. Kameraet starter opp raskt og fokuserer raskt, men når vi har tatt et bilde tar det altså litt tid før vi kan ta det neste, noe som kan gjøre det vanskelig å fotografere ting i stor bevegelse.

Fujifilm FinePix XP80

Fujifilm10JPG.
Fujifilm FinePix XP80. Foto: Kristoffer Møllevik
Fujifilm11JPG.
Det kan være veldig greit å ha eksponeringskompensasjonen lett tilgjengelig. Foto: Kristoffer Møllevik

XP80 er i likhet med Canon et av kameraene med et litt «ufarlig» ytre. Designet er enkelt, og knappene på baksiden gir tilgang til de viktigste funksjonene. Kameraet gir oss ikke mulighet til å selv velge lukker eller blender, men i programmodus kan vi låse ISO-en. Ved å gå inn i menyene kan vi også stille kameraet inn etter motiv, noe som hjelper. Sportsmodus velger raskere lukkertider, «Natt» kjører opp ISO-en og «Natt stativ» gjør det mulig å ta bilder med lukkertider på opp til 4 sekunder.  Menyene er enkle, og vi får ingen mulighet til å justere bildestilen utover de fire fargeforhåndsinnstillingene «Standard», «Krom», «Sort/hvit» og «Sepia».

Med f/3.9 som største blenderåpning er ikke optikken spesielt lyssterk, men Fujifilm XP80 er blant de bedre på høy ISO, og er her ganske sammenlignbar med Canon. Men noen av bildene bærer preg av i overkant hard støyreduksjon, men hvor mye det merkes avhenger litt av motivet og hvor stort du skal forstørre bildet; det ble for eksempel særlig synlig da vi tok bilder av en gressåker.

I godt lys er kameraets autofokus helt grei, men på mørke steder gir den tapt der flere andre kameraer i testen klarer seg fint. Det er også plagsomt at skjermen har en ganske dårlig innsynsvinkel, slik at den blir vanskeligere å bruke når vi holder kameraet lavt eller høyt for å skifte perspektiv, enn de kameraene i testen med bedre innsynsvinkel.

Nikon Coolpix AW130

Nikon10.
  Foto: Kristoffer Møllevik, Tek.no

«Born to be extreme» sier Nikon om sitt AW130, og selv om «ekstremt» er å trekke det litt langt, kan vi i alle fall si at kameraet er et av testens bedre. Vi får for eksempel mye tilbake for den lyssterke optikken etter solnedgang, og selv bildestøyen er synlig på ISO 800, er det betydelig bedre enn ISO 1600, som flere av testens andre kameraer landet på på samme tidspunkt. Den høyoppløselige skjermen er også blant testens bedre, og har god lysstyrke og innsynsvinkel som er sammenlignbar med Canons kamera.

Nikon11.
Med kompass og høydemåler godt synlig på skjermen er du godt stilt dersom tåka kommer snikende. Foto: Kristoffer Møllevik, Tek.no

AW130 er noe mer «beknappet» enn testens øvrige kameraer, og på kameraets venstre side finner vi egne knapper for kartfunksjon (slik at du faktisk kan bruke kameraet som en enkel GPS), rask tilkobling til smarttelefon og en funksjon som lar oss navigere i noen enklere hurtigmenyer ved å riste i kameraet, noe som vil gjøre det enklere å gjøre endringer uten å måtte ta av votter og hansker når det er kaldt i luften.

Knappene bak lar oss velge makrofokus, justere blitsen, styre eksponeringskompensasjonen og setta kameraet på timer. Hvis vi går inn i menyen får vi tilgang til ting som ISO og fokusmodus, men det enkleste er å heller bli fortrolig med kameraets ulike Scene-modus, der vi kan velge mellom motivtyper som «Portrett», «Sport», «Solnedgang», «Natt» og mange flere. Maks lukkertid er fire sekunder hvis vi velger «fyrverkeri»-moduset.

Bildekvaliteten er blant testens bedre, fargene er fine og sterke, men vi synes også her at bildene bærer preg av litt hard etterbehandling når vi ser på dem i 100 prosent oppløsning, noe som blir særlig synlig i for eksempel gress og løvverk.

Olympus Tough TG-4

Olympus10.
Olympus Tough TG-4, er avbildet med lysringen som leder kameraets LED-lys rundt objektivet. Foto: Kristoffer Møllevik, Tek.no

Med tanke på at TG-4 fra Olympus er det eneste vanntette og robuste kompaktkameraet vi kjenner til som støtter RAW-format, har vi i utgangspunktet store forventninger til dette kameraet. TG-4 stiller med lyssterk optikk, en skuddtakt på 5 fps i full oppløsning og testens beste batteritid (oppgitt av produsenten, etter CIPA-standarden). Samtidig er det også testens tyngste, og dyreste kamera. Med en pris på omtrent 3500 kroner er det 500 kroner dyrere enn testens nest dyreste (Ricoh), omtrent 1000 kroner dyrere enn Canon og Nikon, og nesten dobbelt så dyrt som Fujifilm og Panasonic.

Olympus12.
Olympus er det eneste kameraet i testen med eget modus-hjul. Foto: Kristoffer Møllevik, Tek.no

Men vi kommer heller ikke unna at det er et av de bedre kameraene i testen. Oppstartstiden er svært rask, fokusen er god selv innendørs på kveldstid, og skjermen holder følge med både Nikon og Canon hva visningsforsinkelse, lysstyrke og innsynsvinkel angår. Modushjulet bakpå kameraet gjør at det går veldig raskt å endre opptaksmodus, og det er det eneste kameraet i testen hvor vi kan bestemme blenderen selv. Riktignok kan vi bare velge mellom tre blenderåpninger; hvilke avhenger av brennvidden, men det gir en viss eksponeringskontroll til de som foretrekker det. I motsetning til Ricoh, der vi må velge om vi vil kontrollere lukkeren eller ISO-en, kan vi her velge å selv låse ISO-en, også når vi er i blenderprioritetsmodus.

Hvis du ikke er fortrolig med manuelle innstillinger har kameraet flere motivbaserte forhåndsinnstillinger som «Sport», «Nattfoto», «Innendørs» og så videre. Det er også testens beste makro-kamera, for med en nærgrense på 1 cm kan vi komme svært nær motivet, samtidig som en avtakbar lysring rundt objektivet sørger for jevn og god belysning, der kameraet ellers ofte vil skygge for når det kommer så tett på.

Bildekvaliteten rett fra kameraet er god, med passelig sterke, og litt varme farger, noe som er typisk for Olympus. Vi synes at kameraets oppskarping er litt i det hardeste laget, men hvor godt det merkes kommer igjen an på motivet og hvor stort vi skal bruke bildet. Tar vi bilder i RAW-format kan vi også justere dette selv

Panasonic Lumix DMC-FT30

Panasonic10.
Panasonic Lumix FT30 er det mest lommevennlige kameraet i testen. Foto: Kristoffer Møllevik, Tek.no
Panasonic11.
Skjermen ser mye blassere ut her på bildet enn den er i virkeligheten, og ser man på den rett forfra er den fint brukbar, bare ikke direkte «god». Foto: Kristoffer Møllevik, Tek.no

FT30 er testens billigste, og minste kamera. Med en vekt på 142 gram veier det omtrent like mye som nye iPhone 6s, men har dimensjoner som en god, gammel «dum» mobiltelefon. Der kameraene fra Olympus og Ricoh oppleves som klumpete og ukomfortable å ha i en bukselomme, er ikke dette noe problem med FT30. Med en pris på 1500 kroner (laveste pris på Prisguide.no), koster det også bare halvparten av de testens to dyreste kameraer. Hva må vi ofre for den lave prisen?

Det som kanskje merkes best er at det er et betydelig tregere kamera. Oppstartstiden er tregere, fokusen er tregere, skjermen, skuddtakten og til og med optikken er tregere. I godt lys merker vi ikke noe stort problem med visningsforsinkelsen på skjermen og autofokusen, men i svakere lys, for eksempel innendørs på kveldstid, sliter kameraet tydelig, sammenlignet med for eksempel Olympus Tough TG-4. Skjermen har testens laveste oppløsning og en svært dårlig innsynsvinkel. Største blender er f/3.9, det samme som Canons kamera, men FT30 takler høyere ISO-verdier betydelig dårligere. Skuddtakten på knappe 1,3 bilder i sekundet er heller ikke mye å skryte av.

Så hva kan vi si om FT30 som er positivt? Bortsett fra på høy ISO er det ikke veldig stor forskjell i bildekvaliteten vi får fra FT30 som fra de andre kameraene. Bildene er litt for nøytrale i både fargemetning og kontrast for vår smak, men dette kan forbedres med å velge fargemoduset «Vivid» i stedet for «Standard». 

Ricoh WG-5

Ricoh10.
Ricoh kaller sitt kamera «Adventure poof» i tillegg til være mye annet «proof». Foto: Kristoffer Møllevik, Tek.no

WG-5 er kanskje det kameraet i testen med barskest utseende, og ser ut som noe som gjerne kunne vært designet av Black & Decker. En solid karabinkrok i stedet for den sedvanlige håndleddsreima er også med på å forsterke inntrykket av at dette er et kamera som er så solid konstruert, at det ikke er noen grunn til å pakke det bort i en egen bæreveske. Og selv om det ikke har verdenskart, er kameraet utstyrt med et lett tilgjengelig elektronisk kompass.

Ricoh11.
Hvis kameraet står i lukkerprioritetsmodus bruker du «Rec» kanppen for å endre lukkertid. Foto: Kristoffer Møllevik, Tek.no

Knappene på baksiden gir oss rask tilgang på viktige funksjoner som makro, timer og blits. Dette er for så vidt mer eller mindre helt likt som testens øvrige kameraer, men Ricoh har lagt inn noen kjekke tillegsvalg, som for eksempel at vi inne i «Makro»-menyen også kan velge manuell fokus, eller låse fokus til uendelig, noe som kan være veldig kjekt for å ta landskapsbilder når lyset begynner å forsvinne. Inne på timer-knappen finner vi også «burst mode», hvor kameraet tar fire bilder på et sekund. Da er oppløsningen redusert til 4 eller 5 megapiksler, og i  full oppløsning er ikke Ricoh noen reser når det kommer til skuddtakt, og greier så vidt å ta noe mer enn ett bilde per sekund.

Kameraet er forholdsvis brukervennlig, skjermen har en god oppdateringsfrekvens og innsynsvinkel, og kan vise vater, historgram og utbrent-varsel. De to siste bruker vi ikke mye på et slikt kamera, men det skader jo ikke å ha muligheten. WG-5 er testens eneste kamera hvor vi får muligheten til å velge lukkertid selv, noe som er enkelt, men litt tregt å gjøre siden kameraet ikke har noe kontrollhjul.

Bildekvaliteten er sammenlignbar med både Canon og Nikon, og bildene blir skarpe og fine, men bærer preg av å være tatt med et kompaktkamera. Kontrastene og fargemetningen oppleves naturlig, men skulle du ønske mer eller mindre av det ene eller det andre, er det enkelt å justere i menyen. 

Noe som overrasket oss litt i denne testen var at selv om det er litt forskjell i bildekvaliteten fra kamera til kamera, er denne forskjellen relativt liten sammenlignet med prisforskjellene, og du skal se nøye etter for å merke noe til det. Bildene fra samtlige kameraer bærer preg av å være av «kompaktkamera-kvalitet», der de små bildebrikkene gjør at bildestøyen raskt blir plagsom hvis du ikke tar bilder i godt lys.

Riktignok merker vi bra forskjell på kameraene med lyssterk optikk - blender f/2.8 og større – og de med maks blenderåpning f/3.9, men i dagslys har ikke dette mye å si. Ingen kameraene har særlig god bildekvalitet i mørket, noen er bare mindre dårligere enn de andre, og hvis du trenger et kamera som yter godt i lite lys, bør du se etter et med større bildebrikke.

Sammenligningsbilder

Noen av bildene under er beskåret for å gi et mest mulig likt utsnitt. I alle tilfellene har vi tatt flere bilder (minst fem) med hvert kamera, og valgt det beste fra hvert. Konklusjonen kommer under sammenligningsbildene.  

Klikk på produsenten for å åpne bildet i full oppløsning: Canon, Fujifilm, Nikon, Olympus, Panasonic, Ricoh.

   

 

 

Klikk på produsenten for å åpne bildet i full oppløsning: Canon, Fujifilm, Nikon, Olympus, Panasonic, Ricoh.

 

 

 

 

 

 

Konklusjon

Det er tett i toppen, men Olympus er fra noen til mange hårstrå bedre enn de andre konkurrentene på nesten alle punkter. Oppstartstiden er minimal, kameraet fokuserer raskt, skjermen er god, betjeningen er enkel og utenfor seriemodus kan kameraet fortsatt ta bilder omtrent like raskt som vi greier å trykke på utløserknappen.

Olympus13.
Olympus Tough TG-4 er noen hakk bedre enn konkurrentene på flere punkter. Foto: Kristoffer Møllevik, Tek.no

Kameraet egner seg også svært godt til makrofoto, da nærgrensen på 1 cm lar oss komme mildt sagt tett på, samtidig som LED-lederingen som kan plasseres rundt objektivet (ekstrautstyr) sørger for jevn, fin belysning, fjerner skygger som ellers kommer fra kameraet og lar kameraet bruke raske nok lukkertider til at vi får skarpe bilder. Dette kan vi på sett og vis også gjøre med kameraet fra Ricoh, men TG-4 har et lett tilgjengelig modus for fokusstabling, hvor kameraet tar flere bilder (8 - 10, ut fra lyden fra lukkeren å dømme) med ulik fokus, og setter dem sammen til ett bilde med større dybdeskarphet.

Med en vekt på 250 gram er det ikke et lite kompaktkamera, men det går helt fint i en jakkelomme, eller så kan det jo bare henge utenpå sekken. Et godt batteri (380 bilder etter CIPA-metoden) gjør at du kan fotografere i flere dager med hvis du ikke er av de mest aktive fotografene, og siden kameraet kan lades via USB er det veldig enkelt å lade det «på farten».

Mer avanserte fotografer vil også sette pris på RAW-støtten, siden dette formatet gjør det mulig å justere mer på bildene i etterkant, og lar oss hente inn mer informasjon i høylyset og skyggene. Det at vi kan ta manuell kontroll over blenderen kan gjerne komme godt med, særlig siden dette også gir oss en indirekte mulighet til å styre lukkertiden (lang lukkertid, velg liten blender, og omvendt), men i de fleste tilfellene kan du fint bruke de ulike motiv-modusene, eller bare auto.

bestitest.
Foto: Kristoffer Møllevik, Tek.no

Alternativer

Hvis prisen på Olympusen er avskrekkende, og RAW-format eller manuelle blenderinnstillinger ikke er så viktig for deg, er både kameraene fra Canon, Nikon og Ricoh gode alternativer. Ricohs mulighet til å styre lukkertiden kan være god å ha, men hvis du ser etter et kamera for enkel bruk der du likevel vil bruke mest auto, får du mest for pengene hos Nikon med deres AW130. Selv om kameraets buffer virkelig ikke er noe å skryte av (der ser Canon ut til å være bedre), er skuddtakten hakket kvassere, og det innebygde kartet kan jo komme godt med om fotograferingen skulle ta deg på ville veier.

Men hvis det ikke står på prisen, og du vil ha et virkelig bra kompaktkamera, anbefaler vi at du sjekker ut vår test av Sony RX100 IV »

Gå til side

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen