Noen kompaktkameraer er bedre enn andre, og vi skal finne det beste blant de beste.

Samletest Kompaktkameraer

Noen kompaktkameraer er bedre enn andre, og vi skal finne det beste blant de beste. (Bilde: Kristoffer Møllevik)

Vi har funnet det aller beste kompaktkameraet du kan kjøpe

Alle er gode, men hvilket er best?

Skuddtakt for fart og spenning

Ok, vi skal komme til bildekvaliteten straks, vi lover, men først må vi bare snakke bittelitt om skuddtakten. Skuddtakt er hvor mange bilder kameraet kan ta per sekund, og det mest interessante tallet her er hvor mange bilder det klarer i RAW-format. Å ta bilder i RAW-format gir deg som fotograf mye større kontroll over det ferdige bildet, først og fremst siden det gir oss mye større muligheter for å justere høylys og skygge enn JPEG-formatet. Ulempen er at det krever litt mer jobb siden du må behandle bildene i etterkant, men med litt trening trenger du bare et minutt eller to på å optimalisere et bilde, og resultatet snakker som regel for seg selv. Og når du bruker såpass mange tusen kroner på et kamera, som disse kameraene koster, anbefaler vi at du tar bildene dine i RAW for å få mest valuta for pengene.

Med G9 X og G5 X er skuddtakten så dårlig i RAW at vi er avhengig av at motivet står i ro, eller at vi timer det veldig godt. G9 X - 1/500s - f/4 - ISO 125. Optimalisert fra RAW. Foto: Kristoffer Møllevik

Skuddtakten er viktig når vi tar bilder av fartsfylte motiver, enten det er barna som løper rundt i hagen, en kamerat på skateboard eller den håpefulles første straffespark. Da vil en høyere skuddtakt gjøre det enklere fange det «riktige» øyeblikket, og det er større sjans for å finne ett bilde i en serie der de ulike elementene i bildet klaffer.

Canon G9 X og G5 X står til stryk på dette punktet, siden de har en ganske elendig skuddtakt i RAW-format. Planlegger du å bare bruke JPEG har det ikke så mye å si, der klarer de seg fint, men igjen, for å få mest bildekvalitet for pengene anbefaler vi altså at du tar bilder i RAW-format; i det minste i tillegg til JPEG, slik at du har det tilgjengelig hvis behovet dukker opp. Fujifilm X100T stiller også noe svakere enn de andre på dette punktet, skuddtakten er grei, men bufferen klarer bare 7 bilder før den sier stopp, og det er for dårlig.

De andre kameraene, Canon G7 X Mark II, Sony RX100 IV og Panasonic LX100 stiller ganske likt. De klarer en skuddtakt i RAW på litt over 8 bilder i sekundet og har en buffer som gir oss over 20 bilder før kameraet sier stopp. Igjen er det RX100 IV som er ett hakk over de andre med en buffer på 28 bilder, men G7 X Mark II kommer hakk i hel med 26. I JPEG-format er forskjellen større, for her går Sony RX100 IV opp til 16 bilder i sekundet, så fremt vi låser fokus. Her følger LX100 rett bak med 11 bilder i sekundet, i tillegg til at det tømmer bufferen mye raskere enn både RX100 IV og G7 X Mark II, slik at med Panasonic-kameraet vil du være betydelig raskere klar til skudd igjen etter at bufferen er full.

RX100 IV - 1/1600s - f/2.0 - ISO 200. Optimalisert fra RAW. Utsnitt. Foto: Kristoffer Møllevik

Men uten fasedetekterende fokuspunkter klarer ingen av disse kameraene seg spesielt godt på motiver som beveger seg raskt, men greit nok for hjemmebruk. Skal du ha et kamera for skikkelig fart og spenning bør du sjekke vår test av Sony a6300.

Der får vi nemlig hele 425 velfungerende, fasedetekterende fokuspunkter og en skuddtakt på 11 bilder i sekundet, selv i RAW » 

Bildekvalitet

Bildekvaliteten er selvsagt veldig viktig når du kjøper et kamera i denne kategorien, for når du bruker mange tusen kroner på et kamera, er litt av poenget at det skal ta bedre bilder enn mobiltelefonen. Det er selvsagt også viktig at kameraet ved hjelper DEG med å ta gode bilder med smarte funksjoner og god betjening, men de fleste av oss ser jo helst at det ikke skal være utstyret det står på.

Når vi snakker om bildekvaliteten på kameraer som dette ser vi hovedsakelig på optikken og bildebrikken. La oss begynne med den første.

Optikken

Optikken, eller «linsa» bestemmer i svært stor grad hvor skarpe bildene blir, og har også mye å si for hvordan du vil komponere bildene dine. Den kan også forårsake optiske feil som fortegning, kromatisk abberasjon og vignettering; men dette er ikke spesielt problematisk med disse kameraene, og såpass enkelt å korrigere for i etterbehandlingen, at vi ikke har vektlagt det i denne testen. I stedet skal vi se på zoom, blenderåpning og skarphet.

I en ideell verden hadde vi jo gjerne ønsket oss så mye zoom som mulig, men i den virkelige verden går svært store spenn i brennvidden alltid hånd i hånd med redusert skarphet, lysstyrke og/eller kompakthet. Derfor går kameraene i denne kategorien for kvalitet foran kvantitet, og samtlige er utstyrt med optikk som tilsvarer det vi kaller en «normalzoom», som strekker seg fra en moderat vidvinkel til en forsiktig tele. Størst spenn får vi med Canon-kameraene G5 X og G7 X Mark II, som strekker seg fra 24 - 100 mm (effektiv brennvidde), mens Canon G9 X, Sony RX100 IV og Panasonic LX100 ligger litt bak med henholdsvis 3-, 2,9 og 3,1 ganger zoom. Alle utenom G9 X er omtrent like lyssterke, med største blenderåpning f/1.7 for LX100 og f/1.8 for de andre, før det blender ned til fortsatt ganske lyssterke f/2.8. G7 X Mark II og G5 X holder sine blenderåpninger litt lengre enn de andre, men ikke så mye at det er utslagsgivende.

Du finner brennvidden til hver enkelt på side 1, eller ved å trykke på navnene over for å lese mer om dem i de ulike testene.

Fujifilm X100T skiller seg ut ved å ikke ha zoom i det hele tatt. Foto: Kristoffer Møllevik

Fujifilm X100T er nok en gang den stygge andungen, og er faktisk ikke utstyrt med zoom i det hele tatt. Istedet er kameraet utstyrt med et lyssterkt 35 millimeter objektiv (igjen, effektiv brennvidde) med største blender f/2. Dette er en allsidig brennvidde, men gjør det helt klart mindre fleksibelt enn de andre kameraene i klassen. Om den stygge andungen blir til en svane er så opp til fotografen som bruker det, men vårt inntrykk er at denne tekniske begrensningen også kommuniserer «kvalitet foran kvantitet», noe som særlig interesserte fotografer setter pris på.

Utsnittene under er hentet fra dette motivet. Fujifilm X100T - 1/1250s - f/2.8 - ISO 200 - 35 mm.. Foto: Kristoffer Møllevik

Siden disse kameraene har en noe ulik oppløsning, kan vi risikere at for eksempel Sony RX100 IV ser mindre skarpt ut enn Panasonic LX100 når vi sammenligner to bilder tatt omtrent helt likt. Sony RX100 IV har nemlig betydelig høyere oppløsning og tar oss dermed mye tettere på motivet hvis vi zoomer inn slik at vi ser på det piksel for piksel. For å gjøre denne testen litt mer praktisk anvendelig, har vi skalert alle bildene ned til en oppløsning som er høy nok til å skrive dem ut i A4-størrelse i høy oppløsning. Denne oppløsningen er ganske nær Ultra-HD-standarden og vil derfor fungere utmerket på de fleste skjermer og HD- så vel som 4K-TVer, og for print er det nok sjeldent de fleste blant oss skriver ut større bilder enn A4. For større bildestørrelser blir dessuten den tiltenkte seeravstanden som regel større, og kan dermed veie opp for behovet for høyere oppløsning.

Et objektiv kan være mer eller mindre skarpt på ulike kombinasjoner av blenderåpninger, brennvidder (dersom det er et zoom-objektiv) og på ulike steder i bildet. Som regel sliter de mest på de største og minste blenderåpningene, og særlig skarpheten ute i kantene pleier å være dårlig på full vidvinkel. Som regel er det viktigst at bildet er sånn nogenlunde skarpt i den midterste halvparten av bildet, siden det er der vi pleier å plassere de viktigste elementene, men jo mer som er skarpt jo bedre er det. Det er også viktigere at kameraet er skarpt på de store blenderåpningene enn de som, i alle fall i disse formatene der stor dybdeskarphet er vanskelig å oppnå, men igjen – jo mer skarphet, jo bedre. 

35 mm f/2.8. Fujifilm X100T til venstre og Sony RX100 IV til høyre.

Med seks kameraer og en enorm mengde muligheter for kombinasjoner av brennvidde og blenderåpning må vi gjøre noen prioriteringer, og vi har derfor valgt å sjekke brennvidder på 35 mm effektiv brennvidde, 50 mm og full tele – den siste varierer noe fra de ulike modellene. Vi har valgt å sjekke de største mulige blenderåpningene på de ulike brennviddene (som vil si f/2.8 på alt utenom 35 mm) f/5.6 og f/8.

Hvis vi begynner på 35 mm og sjekker den største blenderåpningen, er Fujifilm X100T noe skarpere enn de andre kameraene. Ikke mye i midten, men betydelig ut mot kanten. På blender f/5.6 har Sony RX100 IV i stor grad tatt det igjen, mens oppe på blender f/8 er X100T nok en gang i ledelsen. 

På grunn av fastoptikken er Fujifilm ute av dansen når vi går opp til 50 mm, og her er det Canons G7 X Mark II som har en liten ledelse på største blenderåpning, men bare i midten av bildet. Ut mot kanten er det et ganske dødt løp mellom Sony RX100 IV og Panasonic LX100 om seieren, mens testens mest kompakte, Canon G9 X, ligger på en klar sisteplass. Den samme tendensen ser vi på blender f/5.6, mens på blender f/8.0 er kameraene nokså like i midten, og LX100 og RX100 IV er tydelig bedre ut mot sidene.

Hvis vi zoomer enda lengre inn, til en effektiv brennvidde på 70 millimeter, og igjen begynner på blender f/2.8, har Panasonic LX100 dratt litt fra de andre i midten av bildet, og ligger ganske likt med Sony ut mot kanten, men når vi blender enda ett hakk ned er det G7 X Mark II og G5 X som ser best ut her. Det er likevel små forskjeller, og selv når vi har skalert bildene ned, må vi se nøye etter for å se forskjellene. Og mens de vil synes på en stor utskrift på veggen, vil de ikke være like tydelige på Facebook eller andre steder du deler bilder digitalt.

Forskjellene er ganske små. Foto: Kristoffer Møllevik

ISO

Noe annet som har mye å si er hvor mye bildestøy kameraet genererer ved høyere ISO-verdier. Vi har skrevet mer om hva som forårsaker bildestøy i denne artikkelen (Tek Ekstra), men kort fortalt kommer det av at når kameraet ikke får nok lys, må det «skru opp» det som er, og da får vi som et resultat hvite eller fargede «korn» i bildet. I utgangspunktet vil kameraer med større bildebrikke ha bedre forutsetninger for å takle høyere ISO-verdier, i alle fall så fremt de ikke pøser på med desto flere piksler slik at vinninga går opp i spinninga.

Men dette skal vi ikke gå i dybden på i denne artikkelen. I denne guiden, derimot, er det akkurat det vi gjør (Tek Ekstra) »

Som med skarphetstesten over sammenligner vi bildene skalert ned til en størrelse som tilsvarer en høyoppløselig utskrift i A4-størrelse, slik at vi får et resultat som blir nogenlunde praktisk anvendelig. Bildene er prosessert med Adobe Camera RAWs standardinnstillinger for justering av bildeskarphet og reduksjon av fargestøy.

Allerede på ISO 400 ser vi tydelig forskjell hvis du åpner bildet i full oppløsning; kan du gjette hvilket som er X100T uten å se på navnene under bildet?

At de tre kameraene fra Canon og Sony RX100 IV presterer såpass likt er ikke så veldig overraskende, siden det er svært sannsynlig at de har samme Sony-produserte bildebrikke. Sammenlignet med bildebrikken som er i mer «tradisjonelle» kompaktkameraer, mobiltelefoner og lommevennlige superzoom-kameraer, er disse kameraenes 1"s bildebrikke ganske stor, men satt opp mot Fujifilms APS-C brikke, som er mer vanlig i større speireflekskameraer, er det ikke overraskende at de små kommer litt til kort.

Selv på en så forsiktig ISO som 400 ser vi at X100T drar tydelig ifra, og kameraets høyeste ISO-verdi, 6400 (ISO 12800 og -25600 er av en eller annen grunn kun tilgjengelig med JPEG) er sammenlignbar med Sony RX100 IV på ISO 800. Så hvis du er på jakt etter et kamera som som skal klare seg godt i vanskelige lysforhold, er det ikke tvil om at det er mest å hente med X100T. Dette kan du selv se og vurdere i bildesammenligningen under. 

Det er også verdt å merke seg at til tross for at LX100 har en bildebrikke som er omtrent dobbelt så stor som testens 1"s-brikker – i tillegg til en betydelig lavere oppløsning som skulle gjøre det i stand til å samle mye mer lys per piksel – er det svært liten forskjell på hvor mye ISO-støy vi ser i bildet når vi gjør en slik nedskalert, praktisk sammenligning som dette.

Klar for konklusjonen? Neste side »

Gå til side

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen