(Bilde: Terje Bendiksby / Scanpix)

Norsk jernbane er i knestående – men redningen er på vei

I flere uker har vi nå satt fokus på den norske jernbanen.

Så godt som alt i samfunnet vårt handler om teknologi på ett eller annet punkt, også en av de mest sentrale infrastrukturene i landet vårt – Jernbanen. Den har hatt 1500 signalfeil hittil i år, en nedgang på 14 prosent fra i fjor. Vi kan ikke våkne opp i morgen og stole på at en av de viktigste infrastrukturene i landet fungerer, og det er et stort problem.

Det var åpenbart for oss at noe er galt med teknologien som skal sørge for at dette fungerer. Over flere måneder jobbet vi, og gjorde et titalls intervjuer. Hvorfor er det slik at norsk jernbane har så mye feil, hva er problemet, og hvordan skal det løses?

Svaret viste seg å være både komplekst og innviklet, men det kunne raskt brytes ned til to elementer: Steingammel teknologi og tungrodde offentlige prosesser.

Signalfeilen

En av de første sakene vi publiserte var en omfattende og dyptgående forklaring av hva en «signalfeil» egentlig er for noe (Ekstra). Paraplybetegnelsen for feil som leder til at tog ikke kan kjøre stammer fra alt mellom omfattende og kompliserte jordingsfeil, til noe så banalt som vått løv eller en gåen lyspære.

At så enkle feil kan sørge for at togene stopper skyldes at teknologien som benyttes er veldig gammel. Sporing av togsettene skjer med teknologi som ble installert i Norge for første gang i 1925, og sikringsanleggene – «datahjernen» til jernbanen – ble først tatt i bruk på 50-tallet. Men teknologien der viste seg å stamme fra så tidlig som sent på 1800-tallet. Vi fikk faktisk muligheten til å bli med inn i det topphemmelige sikringsanlegget til Oslo Sentralstasjon, som styres av denne eldgamle reléteknologien.

Neste naturlige spørsmål er da hvorfor jernbanen bruker så mye gammelt utstyr, når det i dag har så mange feil? Svaret er todelt. For det første er slike systemer på mange måter hva jernbaneteknologi har vært i hele Europa frem til nylig. Den andre delen av svaret er at denne teknologien trolig hadde fungert veldig bra om den bare hadde blitt vedlikeholdt. 

Det er ikke tilfellet i Norge. Små bevilgninger over statsbudsjettet og veldig høye kostnader har ført til at jernbanen i dag har et vedlikeholdsetterslep på hele 20 år. Sånt tar det tid å ta igjen, spesielt når enkelte linjer faktisk bruker telegraf som sikkerhetssystem – noe vi også har vist deg i detalj.

Digitalisering

Hadde jernbanen blitt tilstrekkelig vedlikeholdt ville vi nok hatt langt færre signalfeil enn vi har i dag, men det betyr ikke at mer vedlikehold er løsningen. Takket være den gamle teknologien blir vedlikeholdskostnadene raskt uforsvarlig høye. Et godt eksempel her er det faktum at jernbanen i dag bruker millioner av kroner bare på å få de mange propritære systemen de kjøper inn, til å snakke sammen. Samtidig er reservedeler vanskelig å oppdrive enkelte steder.

Løsningen er på vei. Den heter ERTMS, og er en heldigitialisering av jernbanen (Ekstra). Majoriteten av utstyret som i dag lager signalfeil skal byttes ut, og erstattes med moderne datateknikk. I 2016 vil den første strekningen åpne opp, og om alt går etter planen er hele landet oppgradert innen 2030.

Men det er ikke akkurat lett å få på plass ERTMS. Ting tar tid, men ifølge leverandørene av systemet kan det installeres raskere – om samferdselssepartementet lager en større åpning i pengesekken. Større årlige bevilgninger kan i bestefall lede til at ERTMS er på plass i 2025. Hvorvidt tempoet skal settes opp eller ikke jobber departementet fortsatt med. Noe de også har jobbet med – i syv måneder – er å diskutere om en liten datamaskin som må inn i 700 tog

Det er altså mye som har gått galt rundt den norske jernbanen gjennom mange år, men redningen – til 20 milliarder kroner – er nå på vei. I mellomtiden går det en stor diskusjon om hvorvidt jernbanen skal privatiseres eller ei. Om det løser problemet gjenstår å se. 

Dette er alle sakene vi har publisert:

Kommentarer (2)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen