Test

Roy Lønhøiden - Når dagen demrer blått

Roy Lønhøiden er en av få artister som har fått et amerikansk, rootsaktig musikkuttrykk til å fungere godt med norske tekster. Kanskje fordi han faktisk har noe å fare med tekstmessig, i motsetning til mange andre i samme sjanger. De siste to platene hans har fått gode anmeldelser og mye spilletid, og det er ingen grunn til at ikke også ”Når dagen demrer blått” skal oppnå samme skjebne.

Jordnært

En plaget mann med et underfundig smil om munnen.
En plaget mann med et underfundig smil om munnen.

Lønhøidens tekster tar det hele sjangeren tilbake til startpunktet. Som han gir uttrykk for i det lille essayet "«Et par ting om hvordan det føles»", som du finner i omslaget, så handler musikken nettopp om å få sagt et par ting om nettopp hvordan det føles. Det er en hårfin grense mellom å få sagt noe ekte og å bade i klisjebassenget like ved. Det hjelper lite det som Oscar Wilde en gang har sagt, at all dårlig diktning er oppriktig ment. Funker det ikke, så funker det ikke. Lønhøiden klarer seg stort sett bra. Det er synd at han i låta Kjærlighet, på ny har begått bokmålrimernes kardinalsynd: å rime hjerte på smerte, men vi lar det gå. Det virker som en hederlig glipp.

Skiva begynner med instrumentalen Emma, som setter stemninga for resten av albumet med en forholdsvis tradisjonell feleslått, før Vann og ved, som Lønhøiden har fått en viss radiosuksess med, setter standarden for tekstene og uttrykket. Teksten drar tankene mot Hellbillies Krasafaren steinbu, men Lønhøidens uttrykk er, om mulig, mer jordnært enn Hellbillies´. Deretter går det slag i slag med den ene ålreite låta etter den andre. Dette er ikke vorspielmusikk, eller jo, det kommer jo strengt an på hva du liker å høre på på vorspiel, men disse 12 låtene gjør seg nok best med ei lita cowboydame eller en barsk, hårete cowboy på andre sida av stearinlysa, eventuelt i armkroken.

Musikalsk

Det er et kompetent knippe mennesker Lønhøiden har fått med seg på for kompe skiva si. Han har selv skrevet både tekst og musikk til de fleste låtene (Emma, og Slåttevise er trad.). Tore Blestrud legger noen smakfulle steel-gitar-linjer her og der, Vegar Vårdal trakterer fela med kyndige fingre, særlig på Nå og hver dag og Camilla Granlien korer med nydelig stemme på Kjærlighet, på ny og Et sår som skulle gro. Det skulle bare mangle i grunn, Lønhøiden er selv en såpass bereist og erfaren musiker at det ville vært forunderlig om han ikke hadde hatt et knippe stødige musikere i bakhånd.

Roy Lønhøiden kan både hatter og gitarer.
Roy Lønhøiden kan både hatter og gitarer.


Det er selvfølgelig ikke snakk om verken shredding, progressive takter eller doble basstrommer, men hvis det er det du higer etter, styrer du nok unna denne skiva allerede når du ser omslaget. Som i Strenger av stål, en småfengende låt med tekstlinja: «Og denna gitaren vil få deg til å gyse nå». Gitarsoloene er strøkne for sjangeren, men det spørs om hardbarka riffere får noen gysninger. Hvilket er et viktig poeng. Norsk visesang kombinert med amerikansk rootskomp er ikke for alle. Men for de som liker sånt, er Lønhøiden noe av det beste for øyeblikket.

Spørsmålet er om skiva hadde vært tjent med noen låter med litt mer tempo. Arrangementene er gode nok, det er ikke det at det blir for likt, men det blir muligens litt vel kjedelig til tider. Man får faktisk lyst til å parkere hesten, ramle inn på en pub, dytte en tier på jukeboxen og få litt variasjon.

Konklusjon

Ta en del Hellbillies, litt Alf Prøysen, et par lemmer fra Johnny Cash, krydre med fele og munnharpe, rør på flyet over til Austin, Texas. Hvis du liker resultatet kan du trygt låne et øre eller to til Lønhøiden.

Roy Lønhøiden Når dagen demrer blått   Les mer »

Kommentarer (1)

Norges beste mobilabonnement

Januar 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen