Riktig skjerm kan gjøre hele forskjellen

Riktig skjerm kan gjøre hele forskjellen

Vi går gjennom de vanligste skjermteknologiene på markedet i dag, og noen av forskjellene mellom dem.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.

Lyst til å lese mer? Få fri tilgang, ny og bedre forside og annonsefritt nettsted for kun 49,- i måneden.
Prøv én måned gratis Les mer om Tek Ekstra
Annonsør­innhold
Les hele saken »

Skjermen er en av de viktigste delene av moderne forbrukerteknologi. For TV-er og løse PC-skjermer er det helt naturlig, men også for mobiltelefoner, bærbare PC-er og nettbrett er skjermen et naturlig ansikt utad. Er ikke skjermen god nok, risikerer du å bli misfornøyd med hele produktet.

De fleste av topproduktenes skjermer er gode nok etter hvert, men det er fortsatt noen forskjeller på dem. De ulike produsentene har hver sine navn på teknologiene. Av og til er de i praksis like, men av og til er forskjellene større. Titter du på produkter i lavere prisklasser kan det virkelig lønne seg å kjenne til disse forskjellene.

De tidligste LCD-skjermene havnet i klokker og kalkulatorer, ofte med Casio-logo på. TN-skjermene som selges i dag fungerer på samme måte, men har betydelig større tetthet.
De tidligste LCD-skjermene havnet i klokker og kalkulatorer, ofte med Casio-logo på. TN-skjermene som selges i dag fungerer på samme måte, men har betydelig større tetthet.Foto: Christian Bertrand / Shutterstock.com

LCD er mest utbredt

Forkortelsen LCD står for «liquid crystal display», eller skjerm basert på flytende krystaller. Dette er den mest utbredte skjermteknologien på markedet i dag. I storskjermverdenen har LCD vunnet kappløpet mot plasmateknologi, men LCD-skjermen rakk det kun såvidt. Etter mange forsiktige forsøk på å etablere OLED-skjermer på TV-markedet begynner teknologien nå å få moment, akkurat idet det for alvor nærmer seg kroken på døra for plasmaskjermene. Dermed er det et stort spørsmål hvor lenge LCD får regjere tilnærmet alene på TV-fronten.

Både plasmaskjermer og LCD-skjermer er i utgangspunktet forholdsvis gammel teknologi. Plasma ble første gang beskrevet på 1930-tallet, og egenskapene ved flytende krystaller som gjør LCD-skjermer mulig ble oppdaget på tampen av 1800-tallet. Det tok lang tid før noen av de to teknologiene ble kommersialiserte.

Litt historie om LCD-teknologien

Siden LCD-teknologien er såpass voksen som den er, rommer den nå en rekke undervarianter. Hver av dem har sine fordeler og ulemper, men felles for «utbryterteknologiene» er at de forsøker å løse ett eller flere av problemene med ur-LCD-skjermen. De første brukbare LCD-skjermene dukket opp i 1964, men de slo ikke gjennom i kommersielle produkter før på starten av 1970-tallet. Den gang i først og fremst i kalkulatorer og klokker.

Teknologien som slo gjennom er faktisk fortsatt med oss, og kalles LCD TN, der TN står for twisted nematic.  Ordene kan kanskje best oversettes med bøyd tråd. De flytende krystallene som brukes i skjermer har den spesielle egenskapen at de er forholdsvis lange og tynne, og i stand til å polarisere lyset som passerer gjennom dem. I tillegg er de svært følsomme for strøm. Der krystallene normalt legger seg som litt uorganiserte tråder ved siden av hverandre, kan strukturen forandres svært raskt om det tilføres strøm.

Plasseres denne væsken foran en lyskilde, i et rutenett mellom to polariseringsfiltre, kan man bestemme hvilke ruter, eller piksler om du vil, som skal slippe gjennom lys.

Ur-LCD-en selges fortsatt

Kjøper du mobiltelefon i de aller laveste prisklassene ender du ofte opp med en LCD TN-basert skjerm. Disse skjermene er ofte betydelig dårligere enn sine TN-slektninger på skrivepulten.
Kjøper du mobiltelefon i de aller laveste prisklassene ender du ofte opp med en LCD TN-basert skjerm. Disse skjermene er ofte betydelig dårligere enn sine TN-slektninger på skrivepulten.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Men, den grunnleggende teknologien basert på denne effekten har sine svakheter. Innsynsvinkelen er som regel ganske dårlig. Det betyr at hvis du titter på skjermen fra sidene vil du ofte oppleve enten at skjermen blir blass og vanskelig å lese, eller at fargene endrer seg. Også TN-skjermer har blitt bedre, så akkurat hvor merkbare disse forandringene er varierer en del fra skjerm til skjerm. Men, all den stund nyere og bedre LCD-varianter har kommet til gjennom årene, er skjermpaneler med TN-teknologi for en stor del forbeholdt enten de billigste skjermene, eller skjermer laget for spillere. En av fordelene med TN-teknologien er nemlig at den er svært rask, noe som blir merkbart om du spiller dataspill med høy intensitet. For mer bedagelige spill, der millisekundene ikke teller, er heller ikke denne egenskapen så viktig.

Det finnes forresten også et annet unntak. Noen av de første dataskjermene med såkalt UHD-oppløsning, også kjent som 4K, er nemlig TN-skjermer. Som spillskjermene er dette noe mer påkostede saker, som følgelig også har bedre bildekvalitet enn det du opplever i billigskjermene.

Men, for det brede lag er kanskje den fremste LCD TN-representanten i dag den digre billigskjermen til rundt tusenlappen, med heller dårlig bildekvalitet. Disse er gode nok til en rekke formål selv om de ikke er like gode som dyrere varianter eller varianter basert på andre LCD-typer.

GL2460 fra BenQ er en typisk stor og billig LCD TN-skjerm. Disse gir mye valuta for pengene så lenge du ikke skal drive med fotoredigering eller andre aktiviteter der presis fargegjengivelse er alfa og omega.
GL2460 fra BenQ er en typisk stor og billig LCD TN-skjerm. Disse gir mye valuta for pengene så lenge du ikke skal drive med fotoredigering eller andre aktiviteter der presis fargegjengivelse er alfa og omega.Foto: BenQ

Det er imidlertid én gruppe mennesker som bør gå lange omveier rundt disse billigskjermene, og det er de som har behov for å jobbe mye med farger og bildebehandling. Det skyldes nettopp TN-skjermens dårlige innsynsvinkel, og at teknologien i seg selv ofte har problemer med å vise jevne farger.

Bedre farger, men tregere skjermer

Så hva er det fotografer og andre fargekresne går for? Det er i hovedsak tre forkortelser som dukker opp når du ser etter alternativer til TN-skjermer. IPS, PLS og VA. Det finnes en rekke varianter av disse igjen, men dette er de tre viktigste underkategoriene av LCD-paneler, ved siden av TN.

IPS står for «in plane shifting». Forenklet kan man si at der de flytende krystallene ligger litt uorganisert, og vrir seg ved tilførsel av elektrisitet i TN-skjermene, ligger de organisert og pent stablet i en IPS-skjerm. I stedet for å vri seg snur hele krystallen seg 90 grader ved tilførstel av strøm. Dette gir betydelig bedre fargereproduksjon. Siden krystallene ikke er spent opp som tråder mellom de to polariseringsfiltrene, men i stedet ligger flatt mot den ytre delen av panelet blir også innsynsvinkelen langt bedre. Ulempen er at IPS-baserte skjermer er tregere enn TN-skjermer, og derfor ikke egner seg like godt til spill.

Tidligere pleide IPS-teknologi å være svært dyr, men de siste årene har prisene gått bratt nedover.

Samsung SA850 var den første skjermen ut med Samsungs PLS-teknologi.
Samsung SA850 var den første skjermen ut med Samsungs PLS-teknologi.Foto: Samsung

Ser du forkortelsen PLS på en skjerm er dette Samsungs paneler som skal konkurrere med IPS-skjermene. Disse er ikke helt like i oppbygning, men egenskapene er til forveksling like. Forvent gode farger, god innsynsvinkel og litt for laber hastighet for de aller mest krevende spillene.

En annen variant er VA-panelene. Som for samtlige hovedtyper finnes det et lite berg underkategorier i VA-leiren også. To av disse leirene er ganske forskjellige. PVA er i utgangspunktet en skjermteknologi som er unik for Samsung, men her har PLS-skjermer i stor grad tatt over i dataskjermverdenen, mens PVA ser ut til å være mer utbredt i de aller største skjermene.

Til tross for til dels ulik teknologi samles ofte alle variantene under VA-merkelappen. De tidligste panelene i denne familien var raskere enn både TN- og IPS-panelene. I tillegg hadde de, og har fortsatt, bedre innsynsvinkel og fargegjengivelse enn TN-panelene, uten å nå opp til IPS. En slags mellomting, altså.

Hvor kommer LED inn?

Inntoget av LED-baserte skjermer, som denne noe eldre Samsung-modellen, betød at skjermene kunne bli betraktelig tynnere enn de var før.
Inntoget av LED-baserte skjermer, som denne noe eldre Samsung-modellen, betød at skjermene kunne bli betraktelig tynnere enn de var før.Foto: Samsung

En ting det kan være greit å være klar over er at LED LCD ikke er en egen paneltype, men forteller deg at det er LED-dioder som lyser opp panelet. En LED-basert skjerm med TN-teknologi i panelet vil altså fortsatt ha ulempene som hører til panelet. Igjen er det flere typer LED-skjermer.

LED-variantene vil som regel ha jevnere belysning og noe klarere bilder, men dette kan variere litt etter plasseringen av lyskilden. De aller flateste skjermene har for eksempel kantbelysning, der lyset kommer inn fra sidene av skjermen, og belysningen ikke alltid er like jevn som i andre LED-varianter.

En fordel med LED-belyste skjermer er at belysningen i mange skjermer lar seg skru av og på i områder av skjermen. Løsningen er kjent som «local dimming». Det gjør det enklere å vise svart korrekt i mørke deler av skjermområdet.

I tillegg er LED langt mer kompakt enn de små lysrørene man brukte tidligere. LED-belysning var sterkt involvert i å krympe tykkelsen på moderne flatskjermer for noen få år siden. I dag er uansett dette mindre viktig for deg som skal velge skjerm. Teknologien er utbredt helt ned i de aller laveste prisklassene, og det er kun unntaksvis man snubler i skjermer med den gammeldagse fosforbelysningen.

Hva med alle de andre rare navnene?

Asus PadFone Infinity var en av de første telefonene som brukte Sharps nye IGZO-teknologi.
Asus PadFone Infinity var en av de første telefonene som brukte Sharps nye IGZO-teknologi.Foto: Kurt Lekanger, Tek.no

Har du støtt på navn som IGZO, Triluminos, Pixel Plus og X-Reality? Her gjelder det å holde tunga rett i munnen. Dette er navn som oftere trekkes frem av skjermprodusenten enn av butikken som selger skjermen. Butikkene vil som oftest fokusere på hovedtype panel det er snakk om.

Slike merkelapper handler veldig ofte om bildeforbedring. Det er snakk om kretser som prøver så godt de kan å dekke over feil og mangler enten i panelet i seg selv, eller i materialet som vises. Skal du vise lavoppløst innhold, på en svært høyoppløst skjerm, kan god bildeforbedring være veldig kjekt å ha. Skal du vise svært detaljerte bilder på et høyoppløst og godt skjermpanel, er det ikke sikkert forskjellen er like stor. Så godt som alle skjermer har en eller annen form for bildeforbedring, enten det er mobilskjermer, løse dataskjermer eller TV-er. Det er forskjeller mellom disse teknologiene, men både navn, metodikk og hvilken produsent som har overtaket varierer en del.

Merkelappene på moderne skjermer er mange. Triluminos og Ambilight er blant dem. Kun én av disse har noe med panelet å gjøre.
Merkelappene på moderne skjermer er mange. Triluminos og Ambilight er blant dem. Kun én av disse har noe med panelet å gjøre.Foto: Rolf B. Wegner, Tek.no

Det er også viktig å være klar over at noen av disse merkelappene slett ikke kan relateres til én enkelt brikke som forsøker å maskere feil. IGZO og Triluminos er reelle nyvinninger der selve skjermpanelet spiller hovedrollen. IGZO et forholdsvis nytt materiale som brukes i transistorene som styrer skjermen, og det har mange fordeler. Bruk av IGZO-kretser gir skjermer som slipper gjennom mer lys og en kan bygge større og raskere skjermer basert på dem. Den nye generasjonen Triluminos-teknologi fra Sony er også en spennende nyvinning, der panelet belyses på en helt ny måte for å gi riktigere farger.

En ting som gjør det utfordrende å orientere seg i dette feltet er at disse merkelappene ikke alltid skjuler den samme teknologien. Triluminos har for eksempel vært flere forskjellige teknologier underveis i sin reise.

Her skal vi ikke gå mer konkret inn på de mange ulike teknologiene. Til det er de rett og slett for mange.

OLED-skjermene

Omnia HD var blant de første telefonene med stor AMOLED-skjerm. Teknologien har fått mye pepper av flere årsaker, men de nyeste mobile AMOLED-skjermene er blant de aller beste på markedet, også med tanke på presis fargegjengivelse.
Omnia HD var blant de første telefonene med stor AMOLED-skjerm. Teknologien har fått mye pepper av flere årsaker, men de nyeste mobile AMOLED-skjermene er blant de aller beste på markedet, også med tanke på presis fargegjengivelse.Foto: Samsung

OLED-skjermene skiller seg tydelig fra LCD-skjermene. For det første har ikke disse panelene noe eget baklys. OLED står for organic light emitting diode. Hver enkelt piksel er en diode som lager sitt eget lys. Det betyr enkelt og greit at svart er helt svart. Her er det aldri noe baklys som må forsøksvis blokkeres ut.

Du har muligens hørt betegnelsene OLED og AMOLED litt om hverandre. Forskjellen på disse panelene er hvordan de styres. I teorien åpner AMOLED for større og mer høyoppløste skjermer, men foreløpig brukes denne teknologien likevel mest i mobiltelefoner og nettbrett.

OLED-skjermene er altså svært gode på å vise svart. Betydelig bedre enn langt de fleste LCD-baserte skjermene. I tillegg er OLED-panelene i stand til å vise et bilde med ekstremt høy fargemetning. Det får de også en del pepper for, ettersom det klassiske OLED-bildet ikke er helt korrekt fargemessig. I nyere produkter, og da spesielt mobiltelefoner, er dette tatt hensyn til, og du kan selv skru opp eller ned denne egenskapen basert på smak og behov.

Hva er PenTile Matrix?

Et navn du risikerer å høre dersom du titter på en OLED-skjerm er PenTile Matrix. Bak dette litt kryptiske navnet skjuler det seg en forholdsvis enkel teknikk. Underveis i OLED-ens utvikling har det vært utfordrende å øke oppløsningen i panelene på en god måte. En av løsningene på dette problemet er å la hver piksel dele på noen av underpikslene.

Etter hvert som vi har kommet opp i ekstremt høye oppløsninger på de aller minste AMOLED-skjermene i mobiltelefoner, blir effekten av PenTile Matrix-løsningen stadig mindre merkbar. Men løsningen gir i praksis en skjerm som oppfattes litt mer lavoppløst enn den egentlig er. Avhengig av hvilket mønster de fargede underpikslene er bygget opp i, kan PenTile-teknologien bety at du får en litt kornete bildegjengivelse for noen farger.

Dette skjer når du skal vise en farge som ligger tett opp til en av de røde, grønne og blå underpikslene, og tilfeldigvis velger den som er delt mellom hovedpikslene i skjermen. Da kan avstanden mellom underpikslene bety svarte felt mellom hver av dem som er såpass store at de gir en litt skitten fargegjengivelse.

PenTile-løsningen er først og fremst aktuell for AMOLED-skjermene du finner i mobiltelefoner. Ved oppløsninger på full-HD og opp skal du ha et godt falkeblikk for å se at det dreier seg om en PenTile-skjerm. Dukker merkelappen opp i mer lavoppløste skjermer kan det imidlertid være god grunn til å være på vakt. Fra vanlig 720p-oppløsning og nedover begynner teknikken å bli gradvis mer merkbar.

Hva med e-blekk og e-papir?

Kindle Paperwhite fra Amazon er basert på e-papir. Disse lesebrettene er markedsledende, men enn så lenge har ingen av Kindle-brettene den aller heftigste e-papirteknologien.
Kindle Paperwhite fra Amazon er basert på e-papir. Disse lesebrettene er markedsledende, men enn så lenge har ingen av Kindle-brettene den aller heftigste e-papirteknologien.Foto: Amazon

De elektroniske leseskjermene du finner i e-boklesere og en del smartklokker havner litt på siden av resten. Hovedforskjellen fra LCD- og AMOLED-teknologi er at dette i hovedsak ikke er belyste skjermer. Fordi de for øyet oppfører seg akkurat som skrift på vanlig papir, klarer de seg som regel med lyset fra omgivelsene dine.

I tillegg bruker de heller ikke strøm på å opprettholde visning av et stillestående bilde. Så fort bildet er oppdatert synker strømforbruket til null, frem til neste oppdatering må gjøres. Dette er grunnen til at batteriet i en e-bokleser typisk vil holde i ukevis med aktiv bruk.

Ulempen med denne typen skjermer er at de som regel er svært trege når disse oppdateringene skal utføres. I tillegg har disse skjermene tradisjonelt vært lavoppløste, og bare i stand til å vise gråtoner.

Alt dette er nå i forholdsvis rask endring. Amazons Kindle-nettbrett dominerer på lesebrettmarkedet, og kommer med stadig ny skjermteknologi. Økt antall gråtoner, økt antall piksler og raskere oppdateringer er noe av det vi har fått se i nyere utgaver av brettet. Likevel bærer sammenlikningen lett fra Amazon til Apple på akkurat dette feltet. For, som iPhone-produsenten har ikke Amazon vært spesielt ivrige på å gå for den aller siste teknologien.

I dag finnes det e-papirskjermer som er i stand til å vise farger, og som er raskt nok til å vise video. Foreløpig er det vanskelig å finne kommersielle produkter basert på e-papir som kan vise mer enn vanlige gråtoner, men alt tyder på at dette i løpet av relativt kort tid vil endre seg.

Like fullt er det viktig å understreke at e-papirteknologien ser ut til å forbli svakere enn mer ordinær skjermteknologi i lang tid fremover. De skjermene som er i stand til å vise farger kan kun vise noen få tusen av dem, i motsetning til millionene av farger som LCD og OLED er i stand til å vise. Du vil altså neppe kunne kjøpe en e-papir-TV med det første. Like fullt ser opphentingen ut til å gå ganske fort, og med stadig strengere krav til strømforbruk er det ikke utenkelig at dette kan bli et valg du må ta om en del år.

Hvor finner vi de ulike panelteknologiene?

LCD TN: I alle typer produkter, fra samtlige produsenter. Utmerker seg ved å være spesielt utbredt i de laveste prisklassene. Styr unna dersom du behøver presis fargegjengivelse. TN-skjermer er spesielt godt egnet for deg som spiller.

LCD IPS: Den aller vanligste teknologien i mobilskjermer i dag. Utbredt også i TV-er og PC-skjermer. Som regel å finne i paneler produsert av LG, men disse havner i produkter med en rekke merkenavn. Perfekt for deg som jobber mye med fotoredigering, men ikke like godt egnet til spill.

PLS: Først og fremst i PC-skjermer. Produseres av Samsung men panelene selges også til konkurrerende produsenter. Perfekt for deg som jobber mye med fotoredigering, men ikke like godt egnet til spill.

VA: Først og fremst i PC-skjermer. Avhengig av undervariant er denne i bruk av nesten samtlige produsenter. En mellomting mellom TN og IPS/PLS. Vurder denne dersom du har mange flere samtidige behov.

OLED: Produseres av en rekke aktører, men i hovedsak av Samsung, LG og AU Optronics. Du finner OLED i hovedsak i de minste skjermene, på mobiler, smartklokker og nettbrett. På vei inn i TV-er, men foreløpig ikke vanlig. Ikke brukt i PC-skjermer.

E-papir: E-papiret finnes i en rekke ulike typer, og brukes hovedsaklig i lesebrett som Kindle og Nook, samt i enkelte utgaver av teknologi du kler på deg, enten det er smartklokker eller andre typer ting.

Plasma: Ble brukt utelukkende i TV-er. På vei ut av markedet.

Har du en diger TV, men mangler et fornuftig mediesenter? Kanskje du kan bruke en av dine gamle PC-er til formålet.

 

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Til toppen