NOSTALGI: Vi retrotester en eldgammel harddisk – på 2,5 gigabyte

Nostalgi Retrotest: Quantum Bigfoot

(Bilde: Vegar Jansen, Hardware.no)

Vi retrotester en eldgammel harddisk – på 2,5 gigabyte

Alt var større før, om enn ikke på alle måter.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.

Lyst til å lese mer? Få fri tilgang, ny og bedre forside og annonsefritt nettsted for kun 49,- i måneden.
Prøv én måned gratis Les mer om Tek Ekstra
Annonsør­innhold
Les hele saken »

Noen mennesker har en aversjon mot å kvitte seg med ting, og undertegnede er nettopp en slik fyr. Så når komponenter i datamaskineriet av en eller annen grunn pensjoneres, går det verken til elretur eller bruktmarkedet. Noen ganger ender det opp med å tjenestegjøre i en annen av kåkens datamaskiner, eller hos en slektning, men det er også mye som får den slappe jobben som «reservedel» i en kasse eller eske.

Og der kan den fort bli liggende en stund.

Med tiden har det derfor blitt et lite lager av aldrende maskinvare, og noe av dette er vel verd et gjensyn. Til glede for gamle og nye datainteresserte, skal vi i denne artikkelen se nærmere på en «gammel og god» harddisk: Quantum Bigfoot.

Overflatebehandlingen var det ikke så nøye med...
Overflatebehandlingen var det ikke så nøye med...Foto: Vegar Jansen, Hardware.no
Made in Japan.
Made in Japan.Foto: Vegar Jansen, Hardware.no
Kretskortet. Merk de tre jumperne merket SP, DS og CS.
Kretskortet. Merk de tre jumperne merket SP, DS og CS.Foto: Vegar Jansen, Hardware.no
Slik serunder siden ut.
Slik ser undersiden ut.Foto: Vegar Jansen, Hardware.no

Våre yngre lesere har trolig aldri hørt om Quantum eller Bigfoot, og det er egentlig ikke så merkelig. Dette amerikanske datalagringsselskapet solgte harddiskdivisjonen sin til Maxtor i 2001, og Maxtor ble igjen kjøpt opp Seagate mot slutten av 2005. Men i sine glansdager var Quantum en av de store harddiskprodusentene, og hvis vi skriver «Quantum Fireball» er det nok en og annen som vil nikke gjenkjennede. Interessant nok omsettes faktisk gamle Quantum-harddisker fremdeles på nettet – blant annet på Ebay.

En stor harddisk

Dagens test- og mimreeksemplar, en Bigfoot 2550A, ble dog ikke kjøpt over Internett. Den ble kjøpt i 1996, en tid da de lokale datasjappene levde i beste velgående. Hva herligheten i sin tid kostet har vi dessverre ikke helt kontroll på, men det gjorde helt sikkert sånn passe vondt i lommeboka.

Quantum valgte ikke navnet Bigfoot tilfeldig – denne harddisken har nemlig et stort fotavtrykk. Formfaktoren er 5,25 tommer, altså den samme som vanlige interne optiske drev. Disken kan monteres i de fleste vanlig brønner ment for 5,25-tommers enheter.

Det var en enkel og god grunn til at Quantum lagde Bigfoot: Den tillot større kapasiteter, og det uten at selskapet måtte investere i teknologi for å øke datatettheten. Dermed kunne de tilby harddiskplass til en rimeligere penge enn konkurrentene, og i det gryende datamarkedet var det tårnkabinetter med rom for mange 5,25-tommers enheter som var greia.

Bigfoot har en tidlig utgave av PATA som grensesnitt, altså parallell ATA, mens dagens standard som kjent er seriell ATA. Ved siden av lavere overføringshastigheter, hadde denne teknologien noen artige utfordringer når to enheter skulle kobles til samme kabel. En nyervervelse innebar nesten alltid at man måtte flytte på små jumpere for å løse gåtefulle «master/slave»-konflikter.

PATA- og Molex-kontakt.
PATA- og Molex-kontakt.Foto: Vegar Jansen, Hardware.no

Quantum Bigfoot har for øvrig også en flott oppstartslyd. Du får servert den i denne YouTube-videoen, som også lar deg se hvordan harddisken ser ut innvendig:

Hele 2,5 gigabyte

Vår Bigfoot helt nederst, toppet med en vanlig 3,5" og en 2,5" på toppen.
Vår Bigfoot helt nederst, toppet med en vanlig 3,5" og en 2,5" på toppen.Foto: Vegar Jansen, Hardware.no

Etter oppkjøp og overtagelser mellom forskjellige selskap er det ikke så enkelt å finne mye god informasjon om Quantum Bigfoot, men litt er det da mulig å søke opp. Wikipedias artikkel er et greit sted å begynne, men den nevner ikke med et ord serien som bare heter Bigfoot, som kun bestod av tre harddisker. Vårt eksemplar var den største i serien, med en kapasitet på hele 2,5 gigabyte. For en vanlig databruker var dette faktisk ganske mye i 1996.

Heldigvis finnes også nettarkivet Wayback Machine, og hos Quantums egne (om enn gamle og arkiverte) hjemmesider får vi litt mer data om Bigfoot 2550A. Størrelsen er på 2577 megabyte, skrivebufferen er 128 kilobyte og «Quantum's implementation of a Fast ATA-2 interface supports local-bus AT Programmed Input/Output (PIO) Mode 4 and Multiword DMA Mode 2 data transfers at speeds of up to 16.6 MB per second». Det der er så herlig skrevet av Quantum at vi lar det stå. For ordens skyld: 16,6 MB/s er hastigheten for grensesnittet, ikke selve harddisken.

Ytterligere informasjon finner vi hos en australsk dataforhandler med sansen for historiske harddisker. Vår gamle Bigfoot har tydeligvis to plater som snurrer med en fart på 3600 omdreininger i minuttet, mens søketiden er oppgitt til 15,5 millisekunder.

Vi kobler opp

Tørre data er én ting, men hvordan gjør vår gamle Bigfoot det i aksjon? Det er jo noe som lett burde la seg teste ut, tenkte vi. Og det stemmer for så vidt, når vi kom rundt problemet med at moderne hovedkort gjerne ikke har PATA-kontakt, eller er SATA som emulerer PATA. Det likte tydeligvis ikke Bigfooten, som da nektet operativsystemet Windows 7 i å starte.

Men vi er jo også utstyrt med litt eldre datamaskineri her på bruket, så ting lot seg koble opp til slutt.

Heisann!
Heisann!

Vår Bigfoot var i fast tjeneste fra 1996 til rundt 2003 ‐ de siste par årene plassert i en filserver. Der hadde den blant annet jobben med å ta vare på alskens drivere, ettersom datidens operativsystemer var sabla klønete når det kom til å finne slikt selv.

Men etter hvert mistet den altså plassen til en annen harddisk, naturligvis med langt høyere kapasitet. Neste skritt var reservehaugen, der den har ligget i brakk disse ti årene frem til i dag.

Det er da gledelig å se at elektronikk virker selv etter noen år på baken. Vår gamle harddisk fungerer helt som den skal, med mapper og filer på plass.

Ytelsestester

For å se på lese- og skrivehastigheten fyrte vi opp HD Tach, et klassisk testprogram for harddisker. HD Tach måler hastigheten på flere steder på disken, ettersom dette ikke er jevnt over det hele.

Joda, du ser faktisk riktig. Harddisken har en gjennomsnittlig hastighet på 4,8 megabyte per sekund, både for lesing og skriving. Den begynner på rett under 6 MB/s på begynnelsen av plata, og synker til 3 MB/s på slutten.

Her kan vi minne om at en minnepinne med USB 2.0 gjerne kan ha en fart på mellom 25 og 30 MB/s.

Legg også merke til den høye aksesstiden, noe som henger sammen med den lave rotasjonshastigheten.

Resultatet bekreftes av ATTO, som gir oss en makshastighet på 5,85 MB/s.

Hvordan står da dette seg mot mer moderne harddisker? Jo, da er det mulig å sammenligne direkte i HD Tach. Her mot en 2,5-tommers WD Scorpio Black fra 2010, med 160 GB kapasitet:

Sett mot ytelse og kapasitet er altså Bigfooten den korte og krumme blå streken nesten nede i hjørnet av grafen.

Eller hvorfor ikke se mot en 2,5" WD Blue på 1 TB:

Her har vi tatt oss friheten til å ringe rundt resultatet fra vår Quantum Bigfoot, slik at du ikke skal tro det er noe galt med pikslene på skjermen din.

Fra dagens ståsted er det ikke noe plass å snakke om på Quantum Bigfoot, og den er heller ingen kjappfot – det var den strengt tatt heller ikke i sine egne glansdager. Men i sin tid hadde den faktisk godt med lagringsplass i forhold til det du måtte betale for den.

Enorm utvikling

Hvis du noen gang har vært i tvil om det, viser vår lille retrotest at lagringsindustrien har tatt mange og store skritt siden midten av 90-tallet. I dag har en typisk harddisk over tusen ganger så høy kapasitet som det normalen var den gangen, og det uten å øke den fysiske størrelsen fra 3,5 tommer.

Men som vi altså ser, har det vært forsøkt alternative størrelser. Quantum Bigfoot var en slik haddisk, som med sin 5,25-tommers formfaktor da kunne skilte med høyere kapasiteter uten å måtte øke datatettheten og dertil kostnader.

I dag er fremdeles normen på 3,5 tommer for vanlige harddisker, men vi ser jo at SSD-er og stadig tynnere 2,5-tommere finner veien til flere og flere datamaskiner. Likevel er det lov å spørre seg – nå som teknologien har nådd et punkt der ikke det ikke tillates mindre størrelser – om ikke noen igjen leker med tanken om en ekstra stor harddisk.

Likevel skal kapasiteten opp til neste år:
Ny teknologi skriver data slik man legger takstein >>>

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Til toppen