Telegrafen var nok en større milepæl enn mobilen. (Foto: Istockphoto / Keith Webber Jr.)

Retrofil: Fra røyksignaler til mobiltelefoni

I denne ukens retrofil har vi trimmet tidsmaskinen, og spoler tiden tilbake til da mobiltelefonen faktisk ikke engang eksisterte.

Det hele begynte med en enkel form for kommunikasjon. Vi fyrte på fakler, heiste flagg eller brukte røyksignaler for å kommunisere over lengre avstander. Av disse metodene er kanskje røyksignalene det mest kjente, som vi nok kjenner best fra Lucky Luke, Donald og Bonanza.

Mange ser for seg at røyksignalene er sendt i noe som ligner morsekoder. Det er en utbredt misforståelse. Forskjellige steder å tenne et bål av gress kunne ha forskjellige betydninger, men å lage en leselig morsekode ved å holde et teppe over bålet i perioder er ikke praktisk mulig. 

Telegrafen var en velkommen oppfinnelse. (Foto: Istockphoto / Jiri Vaclavek)
Telegrafen var en velkommen oppfinnelse. (Foto: Istockphoto / Jiri Vaclavek)

- . .--- . --. .-. .- ..-. . -. (telegrafen)

Telegrafen var et gigantisk fremskritt i kommunikasjon over avstand. Den ble tatt i bruk i 1844 som den første vellykkede formen for elektronisk kommunikasjon over distanser, eller det vi kalte fjernskriving. Eksperimenter for ulike former av fjernskriving hadde blitt prøvd ut siden 1770-årene.

Telegrafen brukes ved at man lukker en elektrisk krets vekselsvis, og strømmen kan sendes gjennom en kabel i lange distanser. Dette er det vi kaller digitalt, ettersom det enten gikk strøm i kretsen eller ikke gjorde det i en bestemte rekkefølger og varighet. Det trengs altså et eget "språk" for å forstå budskapet som sendes gjennom telegrafen. 

Oppfinneren Samuel Morse oppfant sitt eget alfabet bestående av punkter og streker til telegrafen. For eksempel lydet SOS som tre korte, tre lange og tre korte brudd etter hverandre:

. . . - - - . . .

Se hele morsealfabetet på Wikipedia »

I praksis var ikke telegrafen noe vi hadde hengende hjemme på veggen. For å telegrafere kunne du gå til egne telegrafister som kunne sende budskapet for deg. Som regel skrev du et brev, som en telegrafist oversatte og telegraferete til en annen telegrafist i nærheten av mottakeren som igjen oversatte morsekodene til et brev. Dette er det vi kaller telegram.

I Norge opprettet dagens Telenor, Det Norske Telegrafvæsen, sin første sivile telegraflinje i 1855. Den gikk mellom Christiania (Oslo) og Drammen. Mot slutten av 1860-tallet ble det opprettet kabelforbindelse til Storbritannia og Danmark. I 1870 nådde telegrafen Vardø i nord, og hele landet var dekket.

I 1906 kom den første trådløse (radiobasert) telegrafsambandet i Norge, som og ble etablert mellom Røst og Sørvågen.

Sveiv, fortell operatøren hvem du vil snakke med - og vips. Telefonsamtalen var i gang. (Foto: Istockphoto / Daniel St.Pierre)
Sveiv, fortell operatøren hvem du vil snakke med - og vips. Telefonsamtalen var i gang. (Foto: Istockphoto / Daniel St.Pierre)

Telefonen

Alexaner Graham Bell lagde den første velfungerende telefonen i 1876. Bell krediteres ofte for å ha funnet opp telefonen, selv om han ikke oppfant måten å overføre lyd på. En rekke andre oppfinnere jobbet også med telefoner før Bells gjennombrudd.

Mange tvilte på telefonens nytteverdi. Bell hadde likevel stor tro på telefonens muligheter. Han reiste rundt i USA og Europa for å demonstrere oppfinnelsen sin.

Telefoner fungerer etter mange av de samme prinsippene som telegrafen. Når vi snakker inn i røret fanger en mikrofon opp lyden og oversetter den til signaler, som igjen motpartens apparat oversetter til lyd som er forståelig for mennesket.

Den enkleste telefonen kan lages med et par blikkbokser og en stram tråd. Da vil vibrasjonene i tråden presentere forståelig lyd hos motparten.

I 1880 begynte International Bell Company med telefoni i datidens Christiania. I 1901 overtok Telegrafverket (Telenor), og i løpet av første halvdel av 1900-tallet bygde Telegrafverket ut et landsomfattende rikstelefonnett. I 1933 dukket de første røde telefonkioskene opp på Oslos gater.

Telefonoperatørene satte ledningene på rett sted for å koble deg til rett person. (Foto: MOHAI Digital Archives)
Telefonoperatørene satte ledningene på rett sted for å koble deg til rett person. (Foto: MOHAI Digital Archives)

I denne tiden snakket du med en telefonsentral som overførte deg videre til den du ville snakke med. I praksis sveivet du på telefonen for å ringe til sentralen, og sentraldama satte manuelt ledninger fra din linje til den du ville ringe til. For de ansatte i telefonsentralen var det fullt mulig å høre hele telefonsentralen ved å koble seg inn på linja, og det var vanlig at damene som jobbet her visste mistenkelig mye om det som skjedde i bygda.

Selv langt utpå 1980-tallet var det mange norske bygder som hadde slike manuelle telefonsentraler. For eksempel måtte abonnenter tilknyttet en liten telefonsentral i Karasjok sveive i gang apparatet for å komme i kontakt med sin lokalsentral, og muntlig bestille en telefonsamtale frem til sentralen endelig ble nedlagt i 1993.

Automatiseringen hadde foregått helt siden 1920. I 1985 var alle sentraler i Norge utenom Karasjok Sentral automatiske.

Dette er en Simonsen AMT-10 fra 1981, som tilhørte distriktslege Harald Lystad i Hemsedal. Han hadde NMT-lisensnummer 1 og mobilnummer 094 15000. (Kilde: Tu.no)
Dette er en Simonsen (norsk mobilprodusent) AMT-10 fra 1981, som tilhørte distriktslege Harald Lystad i Hemsedal. Han hadde NMT-lisensnummer 1 og mobilnummer 094 15000. (Kilde: Tu.no)

Mobiltelefoni

Mobiltelefonen har eksistert helt siden 1950-tallet. I den tiden var de imidlertid ikke spesielt mobile, og du kunne under ingen omstendigheter ha den i lomma.

På begynnelsen av 80-tallet ble mobiltelefonen stort sett brukt i kjøretøyer eller fartøyer, da størrelsen på mobiltelefonen hadde blitt kraftig redusert. Batteripakken veide nå mellom 10 og 20 kg. Kriteriet for at det skulle kalles en mobiltelefon var omtrent at du kunne ha den med i bilen eller båten.

De fleste mobiltelefonabonnenter var offentlige tjenestemenn, drosjesjåfører, journalister og leger. Det var altså ikke langt fra noen teknologi for folk flest. I likhet med fasttelefonen måtte du ringe en lokal telefonsentral, som satte opp en samtale for deg.

NMT 450 var det første automatiske systemet for mobiltelefoni. NMT står for nordisk mobiltelefonsystem. Det første landet som fikk NMT-nett var imidlertid Saudi-Arabia, i august i 1981. I Norge fikk vi NMT 450 i november samme året. Sverige kom oss en måned i forkant, mens Danmark og Finland fikk NMT-nett få måneder senere. De nordiske landene innførte roaming over landegrensene fra september 1982, som det første mobilsystemet i verden.

Med NMT 450 kunne du slå et direktenummer til mottakeren, og trengte ikke snakke med en telefonsentral. I tillegg begynte størrelsen på telefonene å ligne noe man kunne ha med seg, til en viss grad. NMT 450 ble kort sagt en suksess. 

I sentrale strøk var nettet stort sett overbelastet i begynnelsen, og det var vanskelig å få gjennom samtaler. I 1985 ringte beboere i Oslo-området i gjennomsnitt 22 000 samtaler daglig.

I 1983 startet utviklingen av NMT-900, for å bedre kapasiteten. NMT-900 ble åpnet i alle nordiske land i desember 1986. Fra andre halvdel av samme året dekket det norske NMT-900-nettverket byene, tettstedene og hovedveiene i Akershus, Østfold, Vestfold samt hele Oslo. Resten av Østlandet, Stavanger, Haugesund, Bergen og Trondheim samt hovedveiene mellom disse byene og Oslo ble dekket i løpet av 1987.

NMT fikk også støtte for å sende SMS-meldinger, men i Norge ble det aldri åpnet for dette.

Les mer om historien til de bærbare mobiltelefonene »

Alternativ tekst mangler

Netcom kom på banen

To lisenser for GSM-mobiltelefon ble delt ut i Norge i 1991. Den ene gikk til Tele-mobil som var eid av Televerket (dagens Telenor), mens den andre gikk til Netcom. I 1993 ble GSM kommersielt lansert i Norge. GSM-telefonene var mindre enn NMT-telefonene, og bruken tok virkelig av i forbindelse med OL i 1994. GSM-nettet fikk også støtte for SMS.

Men det skulle ta en stund til GSM fullt og helt overtok for NMT. NMT-nettet hadde nemlig bedre dekning enn GSM-nettet helt til det ble lagt ned 3. januar 2005.

Visste du at Norge i en periode var ledende på å lage mobiltelefoner? Les mer »

Siden har mobiltelefonen utviklet seg til å være mer enn et kommunikasjonsmiddel. Mobiltelefonen har blitt proppet med hendige funksjoner som klokke og kalkulator, og etterhvert fargeskjerm, mp3-spiller og kamera

GSM åpnet også muligheten for å overføre data over mobiltelefonen. Etterhvert kom GPRS-teknologien i teorien kunne lever en overføringshastighet på inntil 114 kbps, Edge med 236.8 kbps, 3G med 384 kbps og super-3G med inntil 3,6 Mbps som kan oppgraderes til høyere hastigheter.

Nå kan du surfe på nett med mobilen, og mobilen blir stadig mer tilknyttet eksterne tjenester over internett.

Norges beste mobilabonnement

August 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen