Test

Reprise

Se større versjon og flere bilder
Timothy Dahle er lagt på hylla, Elvestad er pensjonert punker. Foto: 4 1/2

Norsk film har i senere år, ved hjelp av et generasjonsskifte i industrien, tatt et lite oppgjør med den typiske "ensomt individ må finne seg selv filmen" som lenge dominerte kinolandskapet. "Reprise" er den første spillefilmen til regissør og manusforfatter Joachim Trier, og den har allerede før den norske premieren gjort seg bemerket på europeiske filmfestivaler.

Unge og sulte kunstnere

"Reprise" åpner rett på sak. Vi introduseres for de unge forfatterspirene Erik og Phillip, som begge har skrevet hver sin bok som de vil forsøke å få antatt. Plutselig tar en fortellerstemme over og fører oss inn i et alternativt fremtidig handlingsforløp der de begge får sine bøker publisert. Det er bare ett problem; det er ikke det som virkelig skjer. I den virkelige verden blir Phillips bok antatt mens Erik får bekreftet det han hele tiden fryktet; at han er talentløs. Og alt dette i løpet av filmens første få minutter.

Det er på mange måter vanskelig å oppsummere plottet i "Reprise" på en enkel måte, ettersom den er såpass leken i formen. Skal man likevel prøve blir det fort hørende ut som noe i denne duren; gutt møter jente, gutt blir gal og mister jente, gutt og jente elsker fremdeles hverandre og må dra til Paris for å gi filmen en autentisk følelse av å være en seig fransk nybølgefilm, mens den andre gutten prøver å finne forfatteren inni seg.

Filmen kan nok likevel best oppsummeres som en miljøskildring av en gjeng gutter som holder på å bli menn.

Schizofren film?

Det er tydelig at Trier vil veldig mye med "Reprise". Ofte kan det virke som han har forsøkt å presse så mange ting inn i filmen at de begynner å gå på bekostning av hverandre.

Filmen har for eksempel et meget rikt, dog undereksponert, karaktergalleri, der blant annet Henrik Elvestad, kanskje best kjent som sitt alter ego Timothy Dahle, spiller en bråkjekk lederkarakter med fortid som lokal punkestjerne. Som nevnt er også filmens form og struktur både frisk og leken, og det er derfor rart at man i alt for store deler av handlingsforløpet heller fokuserer på en lidende Phillip. Faktisk lider Phillip så mye i løpet av filmens siste halvdel at det for en tilskuer fort kan begynne å friste med ustemte fioliner og negler på krittavle... Stikkordet her er kjedelig. Ikke det at lidelseshistorier ikke kan være gode, men så pleier de som regel heller ikke stå på stedet hvil gjennom storparten av en film. Det endelige resultatet blir derfor en film som absolutt har potensiale, men som spriker i litt for mange retninger for sitt eget beste.

Se større versjon og flere bilder
Viktoria Winge spiller best. Foto: 4 1/2

Lovende, tross alt

Skuespillet i filmen varier kraftig, og det kommer ofte tydelig frem at mange av dem er relativt uerfarne foran kameraet. Likevel er det enkelte som skinner gjennom, som for eksempel Christian Rubeck som tidvis brillierer i rollen som Pornolars. Hovedrolleinnehaverene gjør heller ikke seg selv til skamme, men det er nok Viktoria Winge og hennes tolkning av Phillips utkårede, Kari, som utmerker seg mest i den positive retningen.

På regisiden er det lite annet å si enn lovende. Det er klart at vi med Joachim Trier har med en mann for fremtiden å gjøre. Ikke bare viser han med "Reprise" en god kontroll over filmspråket, og at han klart har noe nytt å tilføye, men også en energi som ofte bare forekommer hos debutanter. Det blir i hovedsak på manussiden at det hele skranter, og som det er bevist gang på gang; en dårlig regissør kan godt lage en elendig film av et godt manus, men det skal godt gjøres å lage gull ut av gråstein.

Konklusjon

Samlet sett er "Reprise" en film som har mange gode elementer, men alt for ofte, spesielt i andre halvdel, blir den et offer for sin egen pretensiøsitet. Til tider kan det nesten føles som om du sitter og ser en ungdomsfilm som egentlig har lyst til å være en kunstfilm, og i stedet for å bestemme seg for det ene eller det andre, blir den en ugjennomført blanding av begge deler. Tenk en fjerdedel "American Pie", to fjerdedeler fransk nybølge og en fjerdedel "Beatles" av Lars Saabye Christensen.

Hovedproblemet med "Reprise" blir likevel at den, til tross for flere artige avbrekk, blir alt for kjedelig og langdryg. Historien er heller ikke spesielt nyskapende, selv om Trier prøver å fortelle den på en formmessig ny måte. Når du mot slutten attpåtil sitter og lurer på om denne filmen skal ha flere slutter enn tredje del av "Ringens Herre" blir det rett og slett for mye.

Mange vil nok likevel kunne like denne filmen, men for undertegnede blir det til syvende og sist for oppbrukt, udefinert og pretensiøst. Og til dere som lurer på det; ja, den obligatoriske europeiske sexscenen er også med.

Reprise   Les mer »

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen