Refleksjon
(Bilde: Shutterstock/Ollyy)

Mitt liv som syk

Jeg har en pinlig sykdom, og vil gjerne stå fram. Skapet mitt er nemlig fullt av det du vet. Kanskje ditt også?

Jeg ble klar over sykdommen min sånn omtrent i vår. Jeg fant diagnosen på et av de utallige fotonettstedene jeg følger, og trengte bare å justere symptomene mine en smule for å få alt til å passe.

Det er ikke sånn at jeg er klar for Vårherres store stoppbad riktig ennå. Sykdommen er ikke dødelig, bare kostbar. Og pinlig.

GAS er det jeg lider av. Gear Acquisition Syndrome. Utstyrsdilla, med andre ord. I skapet mitt venter 13 kameraer tålmodig på meg, mens det fjortende ligger på bunnen av en ryggsekk og mangler film.

Du og jeg

Artikkelforfatter.

Jeg er ikke alene. Vi er mange med GAS. Du er en av oss. Du trodde kanskje du var frisk? Kjenn bedre etter!

Du vet jo hvordan vi er, du og jeg… Det er gøy med fotografering og bilder og sånn - men poenget med hobbyen er å kjøpe utstyr, lese tester, delta i diskusjoner på nett og sammenligne størrelse på objektiver og sensorer (sensorene skal være store, objektivene små – det vil si; menn med små sensorer kompenserer ofte med lang telelinse).

Det at du er her hos oss på Akam, kjære leser, viser at jeg har rett: Du er syk, du har GAS.

Nettsider som dette er en honningfelle for slike som oss. Kom du her for å lære komposisjon? Nei – du kom hit for å titte på kameraer, sikle på objektiver, sammenligne ytelser…

Velkommen min venn, velkommen inn i sykdommens fellesskap!

Pinlig

GAS er en pinlig tilstand. Kleptomani og kjærlighet rettet mot husdyr er nok hakket mer pinlig, men jeg bytter gjerne bort GAS mot en moderat ørebetennelse eller kronisk fotsopp.

GAS er pinlig fordi sykdommen kun rammer dumme snobber – slike som deg og meg.
Dumme? Fordi vi jo alle vet så vel at distorsjon, kromatisk aberrasjon og pikselantall betyr null og niks for hvordan fotografiene våre oppleves. Hvem bryr seg om hvilket kamera fotojournalisten W. Eugene Smith brukte i Minamata? (Vel, du bryr deg jo, siden du har GAS. Smith brukte Minolta SRT da han fotograferte i Japan.)

Snobber? Jeg har Leica. Har du? Har du Leica, er du snobb. Har du ikke, drømmer du om en. Da er du også snobb. Drømmer du ikke om Leica, sier du? Da snobber du nedover – det er det mest snobbete som finnes!

Det står respekt av et brukket ben (særlig om det knakk i Birken eller på ulvejakt i Marka). Alle beundrer et magesår. GAS derimot; GAS er bare pinlig og trist.

Dilla i første stadium

Det begynner å se ille ut...
Det begynner å se ille ut...Foto: Tor Midtbø

Selv har jeg trolig lidd av GAS siden jeg var 12 år. Da fikk jeg mitt første kamera. Jeg kan ennå huske å stå i butikken og få instruksjoner. Konica C35 – en rimelig rangefinder med lyssterkt objektiv.

Ganske raskt gikk jeg fra negativ fargefilm til lysbilder. Kodachrome 25! Hele familien samlet seg foran lerret når jeg viste lysbilder. Mørkt rom, bildet i sentrum, som på kino! Nå viser vi fram bilder via e-post og Facebook.

Jeg fikk fort dilla på foto. Knut Førsunds klassiker Fotografering kom raskt i hus, jeg abonnerte på Fotografi (og lånte alle de gamle årgangene på biblioteket sammen med alle fotobøker jeg kunne finne), jeg kjøpte tyske, svenske og amerikanske fotomagasiner på Narvesen – og snart drømte jeg om speilreflekskamera fra Pentax, Nikon, Olympus, Minolta, Canon, Contax eller Praktica. Panasonic og Sony holdt ennå på med kassettspillere og slikt.

Jeg leste hver eneste kameratest jeg kom over. Også de tyske. Og jeg kan ikke tysk. Gjorde meg betraktninger om pris og kvalitet. Lyttet til fagfolk. Gravde meg ikke ned i tide. Og høyt der oppe på himmelen svevde Leica.

Jeg begynte å drømme om Leica, selv om jeg da som nå innerst inne skjønte at Leica var et ufornuftig valg og at speilrefleks og fleksibilitet var veien til paradis. Men jeg drømte om Leica. Kjøpte enda flere tyske fotoblader med bilder av rike tyske gubber med Leica-kameraer og store lysbord bugnende av slides, tittet på Leica-annonser, leste om Leica.

Jepp, porno på gutterommet var litt annerledes for meg enn for mine jevnaldrende…

Fornuft og følelser

Gutteårene med Konica og fast vidvinkel var fine og jeg fotograferte nesten hver dag. Men tenk å kunne bytte objektiv - til et skikkelig langt et, for eksempel…

Etter noen år fikk jeg mitt første speilreflekskamera. Practical Photography overbeviste meg om at Minolta XG-M var det beste kjøpet. En piratzoom fra Soligor gjorde lykken komplett!

Minoltaen var et nesten perfekt kamera. Med teleobjektiv på, oppdaget jeg bokeh – fy flate! Men: Tyven tok Minoltaen. Dumme tyv. Den ble erstattet med en EOS fra Canon, fra et brannskadesalg.

Foto: Tor Midtbø

Jeg dro til Cuba. Gikk fryktløst gjennom Havannas fattigste strøk med speilrefleksen dinglende på den trinne magen min. Heldigvis hadde jeg bare med en 50mm, derfor tok ingen meg for å være en rik kapitalist. Med en diger tele hengende rundt halsen hadde jeg vært død i dag.

Fotografering var den gang en langsom glede: Fotografere. Spole filmen tilbake. Gå i butikken. Levere filmruller. Vente på fremkalling og kopiering. Vente. Vente. Hente. Masse penger over disken. Forventningen når filmkonvoluttene og diaseskene fra Kodak, Agfa og Fuji ble åpnet.

Men plutselig fikk verden hastverk og ble digital!

Digital tidsalder

Internett erstattet bladhyllene hos Narvesen og Steve’s Digicams sa jeg burde investerte i et Nikon Coolpix 5000. 16 000 kroner! I 2001! Jeg printet ut superflotte bilder i A4 av min nyfødte datter. 5 MP holdt i massevis. Stor kjærlighet trenger ikke mange piksler.

Men pixelpeepingen rammet meg med full styrke, slik den alltid gjør for oss med GAS, og jeg lot meg friste. I 2004 var det smarteste valget et Canon EOS 20D, mente Dpreview. 8 MP. ISO 1200 var ganske brukbart. 15 000 kroner!

Men jeg trengte flere! Ikke bare nyere og bedre, og ikke bare digitale. Jeg kjøpte også kameraer som var gamle og utdaterte. Romantikk og nostalgi er sikre symptomer på GAS!

Hvordan går det så i dag? Sykdommen fortsetter på neste side»

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen