Refleksjon
(Bilde: Shutterstock/BestPhotoStudio)

– Ja, jeg elsker digitale kameraer

Her er 10 grunner til at jeg ikke hiver meg på nostalgibølgen.

Når vi en gang imellom legger labbene på et analogt speilreflekskamera, kan det riktignok være vi blir blanke i blikket, men – helt ærlig – er du ikke egentlig overlykkelig over vi lever i den digitale fremtiden?

Alt var bedre i gamledager, tenker mange. Ettertiden farger fortiden rosa og det man tidligere kanskje tok for gitt, blir senere lengtet etter og sett på i et direkte romantisk lys. Samtidig glemmer man fort å ta inn over seg nåtiden.

Vi har nå kommet så langt inn i den digitale fototidsalderen at flere av dere der ute antagelig ikke har tatt bilder med et analogt kamera, mens andre på sin side ikke bare har fotografert analogt, men også fremkalt film selv.

Uansett hvilken gruppe du tilhører får du her servert 10 grunner til at det er skikkelig tøft å leve i «fotofremtiden».

1. Ubegrensede bilder

Svein hadde nylig 4216 bilder til disposisjon da han testet Sony RX10.
Vi hadde nylig 4216 bilder til disposisjon da han testet Sony RX10. Det burde holde en stund.Foto: Svein Eriksen

Rett og slett. Når måtte du sist tenke nøye over hvilke bilder du tok og ikke, fordi du hadde et begrenset antall bilder tilgjengelig? Antagelig er det en stund siden. Hvordan klarte vi å begrense oss til 24 eller 36 bilder før?

På en typisk opplevelsesrik dag gjør jeg fort unna et sted mellom 200 – 500 bilder. Selvsagt er de færreste av disse direkte blinkskudd, og jeg skyter på ingen måte like bevisst som om jeg ville hatt kun 24 bilder tilgjengelig – men det er hele poenget: Det trenger jeg ikke.

Da jeg tok mine første skritt inn i den digitale fotoverdenen, var det med en enorm frihetsfølelse. OK, så var bildekvaliteten ikke all verden å skryte fra det 2 megapiksels kompaktkameraet, men med 32 MB tilgjengelig på minnekortet kunne jeg virkelig slå ut håret.

Du kan ta så mange bilder du og batteriet (og ekstrabatteriet) orker, uten å bekymre deg for å gå glipp av akkurat den bildemuligheten. Det er bare deilig.

2. Fokuseringshjelp

Focus peaking, her demonstrert i Fujifilm X20. Det hvite omrisset viser hvor fokus er.
Focus peaking, her demonstrert i Fujifilm X20. Det hvite omrisset viser hvor fokus er.Foto: Fujifilm

Da ansiktsgjenkjenning dukket opp for første gang, var jeg både fascinert og fornærmet. Fascinert fordi jeg syns det var smått utrolig at kameraene var blitt så «smarte» at de kunne kjenne igjen et ansikt, men aller mest fornærmet – fordi jeg klarte da for tusan å passe på hvor jeg la fokus selv. Selv om jeg selvsagt ikke alltid var like heldig.

Med tiden har jeg klart å se ansiktsgjenkjenning for det det er: et nyttig verktøy til sitt bruk. Og flere slike fokuseringsverktøy har sett dagens lys siden den gang. Min favoritt? Såkalt focus peaking.

Det er en funksjon som blir stadig oftere å se i kompaktkameraer og speilløse systemkameraer, hvor området som er i fokus markeres med fargeskravering på skjermen. Dermed blir det veldig enkelt å avgjøre om du har plassert fokus akkurat der du vil ha det, spesielt ved makrofotografering.

3. Live histogram

Her viser Panasonic GH3 et sanntidshistogram mens du tar bilder.
Her viser Panasonic GH3 et sanntidshistogram mens du tar bilder.Foto: Paal Harald Mork-Knutsen

En annen funksjon vi ser stadig flere kameraer tilby, er histogram i sanntid. Histogrammet er en snedig grafisk fremstilling av fordelingen av lys og mørke toner i bildet, og med bittelitt øvelse kan man ut fra sanntidshistogrammet lese sånn cirka om eksponeringen blir riktig.

På den horisontale aksen går skalaen fra sort til venstre, grått i midten og hvitt helt til høyre, mens den vertikale aksen tar for seg antall piksler i den gitte tonen.

Et godt eksponert bilde vil typisk ha piksler i alle toner – dersom kurven begynner et stykke ut på den horisontale aksen vil det si at bildet enten mangler sorttoner eller hvittoner – altså er enten over- eller undereksponert.

Merk at avhengig av motiv vil kurven fint kunne være litt ujevn. Et mørkt motiv vil få en større «bølge» i venstre halvdel av histogrammet, mens et lyst motiv vil ha hovedvekten av pikslene fordelt i høyre halvdel av histogrammet.

4. Vippbare berøringsskjermer

Nikon 1 V3 har skjerm som både er vippbar og berøringsfølsom, et genialt konsept vi elsker ved digitalkameraene.
Nikon 1 V3 har skjerm som både er vippbar og berøringsfølsom, et genialt konsept vi elsker ved digitalkameraene.Foto: Nikon

Dersom du gir en unge et analogt kamera i dag, vil poden antagelig bli svært forvirret over å ikke finne en skjerm på baksiden. For hvor ser man bildene?

Ikke bare kan du ta tilnærmet uendelig med bilder med et digitalkamera – du kan også se bildene umiddelbart. Dagene da du måtte knipse ferdig filmrullen for så å levere den til fremkalling før du fikk se om bildene hadde blitt noe av, er over. Er det ikke herlig?

Til å begynne med var riktignok skjermene mer kuriøse enn brukbare, men dagens LCD-har nå blitt ganske så skarpe, store og direkte nydelige i bruk. De beste er i tillegg vippbare og gir deg full kontroll ved fotografering i vinkler man tidligere skjøt i «blinde» fra.

Men den teknologien som virkelig får meg til å føle at jeg lever i «fremtiden»? De berøringsfølsomme skjermene. Å bla seg frem ved hjelp av piltastene er 2012. Å peke direkte på skjermen er derimot ganske herlig. Det samme er å peke på skjermen for å sette fokus på akkurat det du ønsker å fokusere på.

Fujifilms Iphone-app som lar deg overføre bilder til telefonen. Noen modeller og andre konkurrenter lar deg til og med styre kameraet fra mobilen.
Fujifilms Iphone-app som lar deg overføre bilder til telefonen. Noen modeller og andre konkurrenter lar deg til og med styre kameraet fra mobilen.Foto: Fujifilm

5. Fjernstyring via mobil

Sist jeg fotograferte analogt surfet jeg på nettet via kabel. Nå er kameraet mitt på nett. I hvert fall i den forstand at det kan koblet seg til mobiltelefonen eller nettbrettet mitt og la seg styre derfra.

Dermed trengs ikke lenger ekstern utløser, enten jeg skal fotografere motiver som krever helt stillestående kamera på stativ eller om jeg bare har lyst til å være med på familiefotografiet, jeg også.

Og når bildet så er tatt, kan jeg overføre det telefonen min umiddelbart og laste det opp nettet slik at hele omverdenen kan se det ferskeste blinkskuddet. Noe laster jeg kanskje opp på Facebook, selv om jeg vet at det ikke er lurt, andre bilder havner i Flickr-galleriet mitt eller i skylagringsbackupen min.

Heng med til neste side for 5 andre grunner til at den digitale fotofremtiden er lekker »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen