Noen tusenlapper til overs? Da kan du satse på et ultrabredt flerskjermsoppsett. Her representert ved tre ganger Acer Predator X34.
Refleksjon
Noen tusenlapper til overs? Da kan du satse på et ultrabredt flerskjermsoppsett. Her representert ved tre ganger Acer Predator X34. (Bilde: Vegar Jansen, Tek.no)

Hvorfor velge ultrabredskjerm fremfor en «vanlig» skjerm?

Vi ser litt på fordeler og ulemper ved det «nye» 21:9-formatet.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.

Lyst til å lese mer? Få fri tilgang, ny og bedre forside og annonsefritt nettsted for kun 49,- i måneden.
Prøv én måned gratis Les mer om Tek Ekstra
Annonsør­innhold
Les hele saken »

I fjor høst testet vi Dell U3415W – en skjerm som ikke er som alle andre skjermer. «W»-en i modellbenevningen har med vidden å gjøre, for her får du skikkelig widescreen – ja nettopp sånt filmformat som gjør sitt beste for å fylle hele synsbredden din, men som også er grunnen til at du får svarte striper øverst og nederst på TV-en når du skal kose deg med en klassisk «sverd og sandal»-film.

Med mindre du har en ekstra bred TV da.

For det klassiske widescreen-formatet, der forholdet mellom skjermens bredde og høyde kan uttrykkes som 21:9, er ikke helt nytt. Det er bare ganske nytt når vi snakker om skjermer i hjemmet, ettersom det jo er 16:9 som er dagens norm i TV-en i stua, på de fleste bærbare og på PC-monitoren.

Men nå ser vi at de enda bredere skjermene også begynner å dukke opp i kontorlandskap og på pulter over det ganske land. Med dette har widescreen-begrepet fått et problem – «bredformat» brukes også en del på norsk – siden det jo kan spenne i forskjellige bredder. Siden mange allerede tenker på 16:9 som widescreen, trengte industrien og forhandlere et nytt begrep for 21:9-formatet.

«Ultra widescreen» ser ut til å ha blitt greia. Vi skulle gjerne kortet det ned til bare «ultrawide», men dette har LG tatt som varemerke for sine ekstra brede skjermer.

Jepp, 21:9-formatet som «ultrabredskjerm» har utvilsomt fått en solid fot innafor. Det er naturlig nok fremdeles 16:9 som er den ubestridte kongen på flatskjermhaugen, men 21:9 vil nok kunne friste flere etterhvert.

I denne artikkelen skal vi se en del på fordeler og ulemper ved dette ekstra brede formatet, og det er ikke bare tatt ut av lufta heller – vi har nemlig hatt den nevnte Dell-skjermen til langtidslån etter at vi publiserte testen for fire og en halv måned siden.

Hvor mye bredde trenger vi egentlig?

De fleste av oss har i dag en 16:9- eller 16:10-skjerm, men ettersom undertegnede er mer enn gammel nok til å huske både bilderørsfjernsynsapparater og NRKs sendemonopol, har det også vært tider der 4:3-skjermer har vært mer enn bredt nok. Hvis det er noe som er sikkert, er det at våre preferanser forandrer seg i takt med teknologien og tilgjengeligheten.

170 tommer er ikke for stort, det er bare for dyrt. Enn så lenge.
170 tommer er ikke for stort, det er bare for dyrt. Enn så lenge. Foto: Ole Henrik Johansen / Tek.no

Å lure på hvor bred monitor vi egentlig trenger blir litt som å spørre om hvor stor TV du egentlig trenger. Det var en gang 40 tommer var gedigent, men det vil ingen si i dag. 55-tommeren i stua di virket nok skikkelig stor da den først kom i hus, men i dag lurer du på om du ikke skulle gått for 65-tommeren i stedet.

Når teknologien omsider lar oss «tapetsere» hele veggen med et skjermpanel kommer også folk til å gjøre det. Det vi vil klage på da er at veggen ikke er større.

Men før vi kommer dit ønsker altså industrien å friste oss med mer skjermplass, først og fremst i bredden. Det er en ganske naturlig utvikling, selv om noen går den andre veien også.

For poenget med skjermen er at den er tilpasset det vi jobber med og måten vi jobber på. Her har ikke alltid dataskjermprodusentene fulgt med i timen – de har gjerne bare valgt det samme formatet som speilet det TV-industrien har benyttet seg av, først 4:3-formatet og deretter en gradvis overgang til 16:9 i løpet av det nye årtusenet.

Men stadig mer datakraft og stadig flere digitale oppgaver har gjort noe med våre skjermbehov og -ønsker. Resultatet er at mange av oss ikke synes det holder med én skjerm, men gjerne vil ha to eller tre stykker.

16:9 ikke bredt nok

Vi som har vært med en stund liker å tenke på 16:9-skjermen som en praktisk erstatning for to 4:3-skjermer, mens den egentlig er best egnet til spilling, se på bilder, film eller TV-serier. Som nevnt har monitorprodusentene gjerne diltet etter TV-formatet, og så er det jo da sånn at 16:9 er er dagens «TV-standard».

Men når vi ønsker å jobbe mot flere applikasjoner eller nettleservinduer føles ofte en 16:9-skjerm for smal.

Dette har naturligvis ikke bare noe med formatet å gjøre – også skjermens oppløsning og eventuell skalering er en avgjørende faktor. For de fleste 16:9-skjermer er av typen Full HD (FHD), altså snakker vi om 1920 x 1080 piksler, mens nettsidene mange av oss leser hver dag typisk er 1000 piksler i bredden.

Tusen piksler er i hvert fall å betrakte som «bransjestandard» her i Norge. Noen aktører har også breddet seg ut til 1200 piksler, men enn så lenge har altså majoriteten begrenset seg til tusen. Litt enkel hoderegning forteller oss at to slike nettsider i bredden blir 2000 piksler – litt mer dersom vi begynner å kalkulere inn rammene til nettleseren – mens altså de fleste 16:9-skjermer har en bredde på 1920 piksler.

To 24-tommers skjermer med 1920 x 1200 piksler. Dette er det mindre brukte 16:10-formatet.
To 24-tommers skjermer med 1920 x 1200 piksler. Dette er det mindre brukte 16:10-formatet. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

På papiret er det da ikke mange pikslene som mangler for å kunne vise to nettsider side om side på en FHD-monitor, men i praksis er det mer enn nok til å irritere og i det hele tatt gi oss en følelse av at skjermen ikke er bred nok.

Det stiller seg dog litt annerledes dersom du skulle sitte på hva som undertegnede lenge har betraktet som den mest egnede størrelsen og oppløsningen, i det minste for oss som ikke spesielt økonomisk velsignet: 27-tommere med 2560 x 1440 piksler. Her blir det helt uproblematisk å vise to nettsider i bredden.

Men det er altså ikke tilfelle for brorparten av 16:9-skjermer, og det betyr at denne typen skjerm ikke er noen erstatning for to 4:3-skjermer. Vi utstyrer oss derfor gjerne med to 16:9 FHD-skjermer i stedet – eller flere – og siden det altså er bredskjermer vi snakker nå, tar de opp enda mer plass enn det samme antall 4:3-skjermer gjorde i sin tid.

Noen vil selvfølgelig argumentere for at to 16:9-skjermer i det minste tilsvarer tre 4:3-skjermer, men denne «tredje skjermen» vil være litt av skjerm A og litt av skjerm B – med en solid glipe mellom. Men det er jo ærlig talt ikke spesielt stas å jobbe med et par skjermrammer midt i glaninga.

Ultrabrede Dell U3415W med et nettleservindu i fullskjerm. Endelig får du med deg absolutt all reklamen!
Ultrabrede Dell U3415W med et nettleservindu i fullskjerm. Endelig får du med deg absolutt all reklamen! Foto: Ole Henrik Johansen / Tek.no

En løsning på dette i-landsproblemet har nå kommet i form av form av disse «ultrabredskjermene» med 21:9-format. Heller ikke denne gangen er det dataindustrien som er spesielt originale – de dilter fremdeles etter fjernsynsapparatprodusentene – som selv har økset formatet på grunn av høye kostnader.

Men nå ser det altså ut som om monitorprodusentene er i ferd med å lykkes der TV-produsentene måtte gi tapt. For selv om 21:9-skjermer ikke er direkte rimelige, er de ikke avskrekkende kostbare heller. I skrivende stund får du dem fra rundt syv til åtte tusenlapper, og da snakker vi jo gjerne om såkalte «premiummodeller» med god panelteknologi, anstendig kvalitet og justeringsmuligheter.

Det samme var tilfellet med 21:9 TV-er, men der de egnet seg aller best for å se spillefilm, har en slik monitor en bredere appell ved at den også faktisk kan ta over som et alternativ til et flerskjermsoppsett. Og skulle du absolutt ha lyst til å se en skikkelig film på den, slipper du den velkjente sorte stripa i topp og bunn.

Oppløsningen er viktig

Som vi allerede har vært inne på med 16:9-formatet er oppløsningen en faktor som må tas hensyn til, i hvert fall så lenge vi snakker om vanlig «skrivebordsarbeid». For film og spill er det ikke nødvendigvis like viktig, med mindre du sitter nærme skjermen og har svært høyoppløst kildemateriale – eller en PC som er sterk nok til å spille i skjermens opprinnelige oppløsning.

I de tilfellene bør du kunne se forskjell på en 27-tommer med FHD (1920 x 1080 piksler) og en 27-tommer med WQHD (2560 x 1440 piksler).

Men det er altså i skrivebordsmiljøet at en høyere oppløsning virkelig vil komme til sin rett, ettersom slikt som nettsider, grafikk og skrivebordselementer opprinnelig er satt for å fylle et gitt antall piksler. Som vi har vært inne på er standarden på 1000 piksler for norske nettsider, som gjør det trangt å kjøre to slike side ved side på en FHD-skjerm, men uproblematisk på en WQHD-skjerm.

Å kjøre et par-tre moderne nettsider ved siden av hverandre er uproblematisk på 3440 pikslers bredde.
Å kjøre et par-tre moderne nettsider ved siden av hverandre er uproblematisk på 3440 pikslers bredde.

Med dette i tankene er det ganske enkelt slik at flere piksler er bedre, og det er også derfor 21:9-formatet først begynner å bli virkelig interessant når vi ser på 34-tommersutgavene med 3440 x 1440 piksler. Etter de fleste praktiske hensyn er disse å betrakte som en forlenget utgave av en 27-tommer med 2560 x 1440 piksler.

Dell U3415W og andre typiske 34-tommers ultrabredskjermer gir altså det samme som en kjekk 27-tommer i høyden, men legger til 880 piksler i bredden.

Dette gjør at 21:9-skjermen i større grad føles som «to skjermer i ett», eller vi kan se det som et alternativ til tre 4:3-skjermer – men med den fordelen at du slipper å irritere deg over tykke skjermrammer som ødelegger for mye av utsikten.

Ekstra innlevelse

Det er mer enn kun det estetiske ved fraværet av skjermrammer i arbeidsflyten som gjør at vi foretrekker en 21:9 ultrabredskjerm fremfor flere 16:9-skjermer. Med 34,4 prosent mer i horisontal flate fremfor en 16:9-skjerm fylles synsfeltet bedre og gir mer innlevelse eller «kinofølelse» når vi setter på en film i riktig format.

Battlefield 4 i typisk oppløsning: 1920 x 1080 piksler.
Battlefield 4 i typisk oppløsning: 1920 x 1080 piksler.
Samme sted, men med 3440 x 1440 piksler. Legg merke til den ekstra informasjonen på hver side.
Samme sted, men med 3440 x 1440 piksler. Legg merke til den ekstra informasjonen på hver side.

I tillegg er det slik at flere nyere spill støtter 21:9-formatet, som betyr at slikt som førstepersons skytespill, bilspill og andre simulatorer kan få et løft av en slik skjerm. Ved siden av ren innlevelse kan det faktisk by på visse taktiske fordeler, ettersom du kan få med deg mer av det som skjer i omgivelsene.

Dette kan vi eksempelvis illustrere med et par skjermbilder fra Battlefield 4, der vi ser at 21:9 gir oss et bilde med mer informasjon i bredden.

Men på en 34-tommer skal det nevnes at bildet blir så bredt at du aktivt må flytte blikket fra den ene siden av skjermen til den andre, så for ren hurtighet er det ikke nødvendigvis det aller beste.

Det er jo en grunn til at ligaspillere og andre profesjonelle gamere ofte bruker relativt små skjermer.

Helse i hver tomme?

Et annet punkt med å heller gå for én skjerm fremfor flere mindre er at det ganske enkelt kan være positivt for kroppen. For en som tilbringer mange timer om dagen foran skjermen(e) kan det fort oppstå helseplager som stiv nakke og rygg, musearm, museskulder og lignende.

Dette kan komme av mindre gode sitte- og arbeidsstillinger, og med flere skjermer spredt rundt på pulten er det oftere man finner seg jobbende i en mer belastende posisjon enn når hodet og kroppen er vendt i samme retning. Med én skjerm – selv om den er stor – blir det enklere å finne og holde en god arbeidsstilling.

I det minste kan det bli enklere å flytte det aktive vinduet slik at du sitter riktig. Som vi har nevnt flere ganger har vi jo ingen problematikk ved at skjermrammene splitter bildet i to.

At hele oppsettet tar mindre plass er heller ingen ulempe. En 34-tommers ultrabredskjerm måler noen og åtti centimeter fra kant til kant. Dette er likevel langt mindre dominerende enn for eksempel to 24-tommere forsøkt klemt inn på samme plass. Én skjerm gir altså bedre plass på pulten og et visst inntrykk av orden.

Husk bare at en bred arbeidsflate ikke er noen garanti for at du faktisk vil mer orden på vinduene og arbeidsflyten din. Hvis du fra før strever med å holde orden på vinduene over flere skjermer, blir det ikke enklere å samle alt på samme flate. Å svitsje til en ultrabred skjerm gjør deg ikke automatisk til en mer organisert person.

Faktisk kan vi godt tenke oss at noen heller vil foretrekke å ha flere skjermer. Spesielt gjelder det deg som liker å kjøre forskjellige programmer, dokumenter eller nettleservinduer i halv- eller fullskjerm på en bestemt plass – eller andre former for multitasking. Flere skjermer kan gjøre det hele mer ryddig og enklere å organisere.

To datamaskiner kan dele en ultrabred skjerm.
To datamaskiner kan dele en ultrabred skjerm. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Men skulle det være slik at du har flere skjermer på pulten fordi du av og til jobber med to datamaskiner samtidig, er det også slik at mange av ultrabredskjemene har støtte for å dele panelet i to. Dell U3415W lot seg i det minste settes opp i såkalt PBP-modus – altså Picture By Picture.

Da fikk vi anstendige 1720 x 1440 piksler til bruk for hver datamaskin, noe som gir grei tumleplass for surfing og annen skrivebordsbruk.

Buet er bra

Det er ingen tilfeldighet at mange ultrabrede skjermer er buede.
Det er ingen tilfeldighet at mange ultrabrede skjermer er buede. Foto: Tek.no

Men å gå for flere skjermer har en annen fordel: Disse kan i større grad vinkles mot deg etter ønske. Den betydelige bredden på en ultrabred skjerm gjør at punktet rett foran øynene dine er betraktelig nærmere enn skjermkantene – jo nærmere skjermen du sitter, jo mer påtagelig blir dette.

Det gjør at det blir naturlig å flytte blikket/hodet eller til og med hele stolen/kroppen dersom vi skal jobbe mye mot en bestemt del av skjermen. Nå er riktignok Dell U3415W og flere andre 21:9-skjermer buet, noe som gjør avstandsforskjellen litt mindre åpenbar, men den er ikke til å komme unna.

Faktisk kunne vi tenke oss fremtidige skjermer av dette kaliberet med enda krappere bue. I motsetning til en buet TV, som jo gjerne skal deles av flere personer vinklet forskjellig mot skjermen, er jo en monitor i større grad noe som benyttes av kun én person om gangen.

Og når vi er inne på TV – å vise en vanlig TV-produksjon på en 34-tommers 21:9-skjerm gir en opplevelse som tilsvarer en 27-tommer med 16:9-format. Så hvis det å se TV-serier på datamaskinen er din greie, kan du spare en del penger på å heller satse på en stor og god 16:9-monitor.

Pris og utvalg er for øvrig en annen ting med 21:9-skjermer. Det finnes for tiden ingen gode lavprisalternativer i denne kategorien, noe som betyr at «Hvermansen» i uoverskuelig fremtid kommer til å holde seg i 16:9 Full HD-land.

Tre kjøpetips

Skulle du likevel gå rundt og være interessert i å bytte format og oppløsning, har vi noen stalltips til deg. For per i dag fører nettbutikkene 21:9-skjermer i størrelsene 29, 34 og 35 tommer.

Av disse er det i våre øyne 34-tommerne som er de mest attraktive. Det er nemlig i denne størrelsen vi finner oppløsningen på 3440 x 1440 piksler, mens 29- og 35-tommerne har en oppløsning på 2560 x 1080 piksler. Det vil si at 34-tommerne er utstyrt med nesten åtti prosent flere piksler – 4,95 millioner mot 2,76 millioner.

Så la oss se på de forskjellige størrelsene og hvilken type brukere de kan passe for.

For film eller spilling kan en bredskjerm med WFHD-oppløsning være godt nok.
For film eller spilling kan en bredskjerm med WFHD-oppløsning være godt nok. Foto: Kurt Lekanger, Tek.no

29 tommer med 2560 x 1080 piksler tilsvarer omtrent en 24-tommers Full HD-skjerm gjort rundt 33 prosent bredere, og oppløsningen har fått betegnelsen WFHD. Hvis du synes Full HD med sine 1080 piksler i høyden gir deg nok å gå på den veien, er altså dette et alternativ for deg som vil ha det bredere – men fremdeles ikke for bredt og stort.

Denne skjermen er et anstendig alternativ for deg som ønsker en 21:9 spill- eller filmopplevelse.

Men her ville vi ærlig talt heller gått for en 27-tommer med oppløsning på 2560 x 1440 piksler, altså tilbake til 16:9-formatet. Her får du like mange piksler i bredden og betraktelig flere i høyden, som får deg opp på 3,69 millioner piksler totalt. En slik skjerm får du også til en lavere pris enn en 29-tommers 21:9.

35 tommer med 2560 x 1080 piksler tilsvarer omtrent en 27-tommers Full HD-skjerm som er valset ut i bredden. Med den samme oppløsningen vil den også gi deg nøyaktig like god skrivebordsplass som 29-tommeren – på 35 tommer vil pikslene ganske enkelt bare være større. Sånn sett er dette et alternativ for deg som bare vil ha en fysisk større opplevelse, som fordi du eksempelvis sitter lenger unna skjermen.

Alle modellene vi har sett på 35 tommer ser for øvrig ut til å være myntet på gamere, med slikt som høy oppfriskningsrate, FreeSync eller G-Sync innebygd. Dette er verdt å merke seg dersom det er spilling som teller mest.

For delt skjerm og/eller generelt skrivebordsbruk vil flere piksler være bedre.
For delt skjerm og/eller generelt skrivebordsbruk vil flere piksler være bedre. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

34 tommer med 3440 x 1440 piksler (UWQHD) tilsvarer omtrent en 27-tommers WQHD-skjerm med mer plass i bredden. Her får du nesten fem millioner piksler å leke deg med, og er du ute etter noe som kan ta over for et par-tre Full HD-skjermer, er dette utgaven du skal ha.

Også spill- og filmfantaster vil kunne kose seg stort med en slik skjerm, bare husk at du trenger anstendig maskinvare for å kjøre spill i såpass høy oppløsning. Så med mindre du ramler pladask for elektronikken i en 35-tommer med WFHD, ville vi helt klart heller plukket oss en 34-tommer med UWQHD – disse ligger jo i samme prisklasse og gir deg langt flere piksler for pengene.

Kort oppsummert

Det relativt ferske 21:9-formatet – når vi snakker skjermer vel å merke – har i løpet av det siste året klart å lirke seg inn på skjermmarkedet.

Enn så lenge snakker vi om et lite antall modeller og relativt heftige priser, men så er dette også gjerne modeller med kvaliteter og muligheter du ellers ikke finner i «mest for pengene»-haugen.

I skrivende stund er det i våre øyne kun én størrelse som gjelder for oss som ikke har mest fokus på film eller spill: 34 tommer. Det er for tiden kun her du finner UWQHD-oppløsningen på 3440 x 1440 piksler. Du får 21:9-skjermer i andre størrelser også, men med 2560 x 1080 piksler er disse mer rettet mot gamere – selv en vanlig 16:9-skjerm med 2560 x 1440 piksler vil være bedre for kontorbruk.

Med god maskinvare fungerer da flere spill fint med 3440 x 1440 piksler også.
Med god maskinvare fungerer da flere spill fint med 3440 x 1440 piksler også. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Men selv en 34-tommer med 3440 piksler i bredden vil ikke appellere like mye til alle, og det er nok en del som heller vil foretrekke et rent flerskjermsoppsett. I tillegg skal vi huske på at aldrende eller svak maskinvare ikke nødvendigvis støtter denne ultrabrede oppløsningen.

Likevel er det utvilsomt noe småmagisk og befriende med en såpass bred flate uten forstyrrende rammer og kanter. Så selv om undertegnede fint hadde klart seg med et par 16:9-skjermer også, vi denne journalisten fremover gjøre sitt beste for å overbevise de utstyrsinnvilgende makter om at en UWQHD-skjerm i det minste er trivselsfremmende, om kanskje ikke nødvendigvis veldig produktivitetsfremmende.

Uheldigvis er det ikke bare innkjøpsavdelingen som gjerne kvier seg for å bruke litt ekstra penger på en god skjerm, det samme gjelder for mange vanlige konsumenter. Det er egentlig litt synd. En skikkelig skjerm har som regel lang bruks- og levetid – du kan bytte ut selve PC-en mange ganger før du trenger ny – og du stirrer kanskje på den i timesvis hver dag.

Sett mot antall timer glede den kan gi, mener vi at en god skjerm er en god investering – selv om prisen ofte kan virke litt stiv dersom vi sammenligner med budsjettmodellene.

Interessert i ny monitor?
Sjekk ut våre tester >>>

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Til toppen