Refleksjon
(Bilde: Shutterstock/ra2studio)

Det perfekte systemkameraet

Her er syv funksjoner vi skulle ønske alle kameraer hadde.

Har du noen gang dagdrømt om å vinne i lotto? Selvfølgelig har du det, det har vel alle. Vi har mentalt delt ut millioner til både den ene og den andre – og bestemt oss for hvem som i hvert fall ikke skal få dele godene.

Litt på samme måte tar vi i Akam oss stadig i å fabulere om det perfekte systemkameraet. Kameraet over alle kameraer, som skal bli det siste, endelige kamerakjøpet. Faktisk har vi til og med gjort det før.

Dette drømte vi om i 2010

For fire år siden drømte vi frem det perfekte speilreflekskameraet. Hele feberfantasien er vel verdt å lese igjennom i sin helhet, vel så mye fordi det som den gangen fremsto som en ønskedrøm i dag faktisk er en realitet.

Hør bare her: Vi så for oss at produsentene kunne stappe henholdsvis Wi-Fi, en ekstern SSD for backup eller en GPS-enhet et sted i kameraet. En mulighet ville være i batterirommet til et eksternt vertikalgrep, men vi så også for seg at blitsskoen kunne brukes til slikt.

I dag er både Wi-Fi og GPS realiteten i svært mange systemkamera, og flere kamera kan overføre bilder trådløst til skylagringstjenester, enten via en smartenhet eller direkte, slik at en SSD blir overflødig.

Men hva med 2014?

La oss drømme litt høyt.
La oss drømme litt høyt.

Strengt talt er det ingenting som heter drømmekameraet. Med en gang det blir en realitet, er det jo ingen drøm lengre. Og da må man finne nye drømmer – et nytt drømmekamera. Kanskje er det nettopp derfor enkelte av oss begynner å klø i lommeboka så snart det kommer en ny, interessant kameramodell. 

I dag er kameraene som lanseres på mange felter så gode at det er vanskelig å sette fingeren på hva vi ønsker oss. Men for å ikke gjøre som sjefen for det amerikanske patentkontoret i 1899, å hevde at alle oppfinnelser allerede har blitt oppfunnet, tenker vi høyt videre.

Hvis vi slipper tak i alt som heter realistiske forventninger, hva ønsker vi oss?

1) Mørkesyn

Et godt utgangspunkt er å se på hva vi har fått hittil. Det er mange nyvinninger som har kommet de siste par årene som ville vært helt utenkelige bare fire år tilbake.

Ta for eksempel det speilløse fullformatskameraet Sony Alpha A7s. Her har Sony vist fingeren til megapikselracet og latt 12,2 megapiksler boltre seg på en fullformatsbildebrikke. Resultatet? 4K-video uten pikselbinning og den ganske spinnville ISO-rekorden 409 600.

Her vises forskjellen mellom ISO 1600 og ISO 409 600.
Her vises forskjellen mellom ISO 1600 og ISO 409 600.Foto: Skjermdump: Youtube

Ja, det er akkurat så grumsete og støyfullt som du ser for deg, men hva sier det om muligheten for bilde- og videoopptak i tussmørket? Med større piksler, som dermed kan registrere mer lys, kan grensene for hva som er «brukbar» ISO i fremtiden forskyves.

Kanskje er 409 600 om fem år fremdeles ikke brukbart til stort annet enn knipsebilder, men hvis det da betyr at ISO 102 400 kan brukes av sportsfotografer eller andre som er avhengig av raskere lukkertider i dårlig belysning, er vi et steg nærmere noe som nesten virker som ren magi i dag: et kamera som er like lysfølsomt som et menneskelig øye.

Hvis megapikselracet får stå på stedet hvil og man heller fokuserer på å videreutvikle bildebrikkene til å bli mer lyssensitive, kan dette absolutt være en realitet om noen år. I så fall vil det gjøre at digitalkameraet i enda større grad enn i dag vil overgå sin analoge fetter når det kommer til å «male med lys».

2) Fjellstø stabilisator

En annen teknologi som har gjort at vi har tatt et solid sjumilsteg fremover de siste årene er den absolutt glimrende bildestabilisatoren som ble introdusert med Olympus OM-D E-M5.

Bildestabilisator eller ikke.
Bildestabilisator eller ikke.Foto: Wikimedia Commons/Dave Hulic

OK, bildestabilisator er ikke akkurat ny teknologi lenger. Vi har hatt ulike varianter, både i selve kamerahuset og i optikken i en god del år og for all del, det har vært praktisk. Men når vi nå i OM-D-kameraene finner en bildestabilisator som kompenserer for bevegelser på fem akser, gir det en ekstra gledelig følelse av å leve i «fremtiden».

Stabilisatoren skal ifølge Olympus kunne kompensere for hele 5 EV-trinn, noe som er litt teknisk prat for det som i praksis betyr at en rekke bilder man tidligere måtte bruke stativ for å kunne ta nå kan tas håndholdt. Ikke minst gir stabilisatoren overraskende stabile opptak når du filmer håndholdt, så sjøsykefremkallende videoopptak blir en saga blott.

Om flere produsenter introduserer like heftige bildestabilisatorer i sine kommende kameraer og til og med gjør det enda bedre, vil det i fremtiden bli enda flere fotosituasjoner som blir mulig kontra dagens tekniske begrensninger.

3) Skytilkobling

Ja, flere kameraer lar deg i dag overføre bilder trådløst til en smartenhet eller en skylagringstjeneste, men hittil er løsningene noe knotete i bruk.

Med SIM-kort i kameraet kan du laste bilder rett opp til sosiale media eller skylagringstjenester.
Med SIM-kort i kameraet kan du laste bilder rett opp til sosiale media eller skylagringstjenester.Foto: Faksimile: Google+

I årene fremover hadde det vært ganske kjekt om man kunne skippe hele steget med å gå via smartenheten og heller laste bildene direkte opp fra kameraet.

I enkelte kameraer kan man riktignok det allerede – vel å merke om man er tilkoblet et trådløst nettverk, men dersom man puttet SIM-kort i kameraene ville det gjøre automagisk sikkerhetskopiering til en skytjeneste mulig.

Og kanskje vel så viktig i disse sosiale tider, da kunne man ha delt bilder direkte via sosiale medier eller epost, uansett hvor man befant seg. Selv om du egentlig ikke burde dele bildene dine på Facebook.

4) Flytende optikk

Spenning avgjør hvilken form linsa tar.
Spenning avgjør hvilken form linsa tar.

Så langt har vi egentlig holdt oss ganske realistiske. Men hva med helt ny optikk-teknologi? Flytende linser er riktignok ikke helt nytt, men det har ennå ikke blitt særlig utbredt i dedikerte kamera ennå. Potensialet er likevel tilstede:

Se for deg et objektiv som kan endre brennvidde og fokus etter behov, uten bevegelige deler ved at spenning sendes gjennom væske. Det har forskere laget en prototype på for lengst.

Teknikken byr på en del optiske utfordringer, men det meste av dette kan nå korrigeres i postprosesseringen, og jo kraftigere prosessorene i kameraene blir, jo bedre kan de håndtere slike utfordringer.

Hvis teknikken kan implementeres i systemkameraoptikk kan det potensielt gjøre god optikk desto lettere og definitivt mer fleksibel.

5) Fleksibel bildebrikke

Foto: Shutterstock

Dagens bildebrikker er i stor grad resultat av en rekke kompromiss: høy oppløsning og små piksler eller bedre lyssensitivitet og større piksler? Den spinnville detaljrikdommen Foveon-bildebrikken kan gi ved lave ISO-verdier eller de mye bedre støyegenskapene Bayer-bildebrikkene gir jevnt over? Eller kan Fujifilms eksperimenter med ulik pikselstørrelse være en løsning?

Hvis vi tenker virkelig fritt, ville det vært helt glimrende om vi fikk muligheten til å bytte bildebrikke alt etter behov. På lik linje som vi bytter objektiver etter behov, kunne vi da vekslet mellom de ulike brikketypene alt etter hvilke fotoutfordringer vi sto fremfor.

Behov for ekstremt detaljnivå på et godt opplyst motiv? Smekk inn Foveon-brikka. Lite tilgjengelig lys når familiens håpefulle skal entre banen på sin første håndballkamp? Inn med brikka med lavere oppløsning, men bedre lyssensitivitet. 

Vel, det er da lov å drømme?

6) Variabel eksponering

Et problem vi stadig treffer på er motiv som består av deler som er ulikt belyst, noe som kan resultere i bilder hvor deler av motivet blir helt mørke eller helt lyse. Vi sier at bildet har igjengrodde eller utbrente områder, og i disse områdene finnes det rett og slett ingen informasjon å hente ut. Det kan derfor ikke fikses i etterkant.

Hva om du kunne beholde den blå bakgrunnen?
Hva om du kunne beholde den blå bakgrunnen?Foto: Shutterstock, Akam.no

Problemet oppstår fordi kameraets dynamiske omfang, altså dets evne til å vise gradene mellom helt mørkt og helt lyst, er begrenset. Og i fotosituasjonen tvinges kameraet til å gjøre et valg, enten det velger å eksponere etter de mørkeste områdene, de lyse eller en gjennomsnittlig måling av hele motivet.

Med mindre man tar flere bilder med ulik eksponering og syr sammen i etterkant, vil det sjelden ende opp i optimale resultat. Men hva om man kunne eksponere deler av motivet ulikt?

Faktisk har Olympus nylig levert et slikt patent. Den forespeilede løsningen baserer seg på korrigering gjennom programvare, men tenk hvilke muligheter et slikt konsept kunne gitt dersom man faktisk kunne gi deler av motivet reell ulik eksponering gjennom å gi delene separate ISO-verdier? Magisk!

7) La speilet brenne

Satt du kaffen i halsen nå? Beklager, det var ikke meningen. Hvis det er til noen trøst tror jeg at speilet i speilrefleksen vil holde stand en stund til. Men de speilløse kameraene begynner jaggu å puste den gamle mastodonten i nakken! 

Det er det flere grunner til, men den viktigste er kanskje hurtighet. 

Speilrefleksbål? Tatt med Olympus OM-D E-M10: 75mm, f/1.8, ISO 320, 1/160s .
Speilrefleksbål? Tatt med Olympus OM-D E-M10: 75mm, f/1.8, ISO 320, 1/160s .Foto: Kjersti Stuestøl

Fordi speilreflekskameraene har et speil som må vippes opp for hvert bilde som tas, legger det begrensninger på hvor mange bilder det kan ta i serie. Man kan kanskje argumentere for at man ikke trenger mer enn de 11 bildene for eksempel toppmodellen Nikon D4 klarer på klemme ut på et sekund, men hvis vi ser på speilløsflaggskipet Nikon 1 V3 er farten oppe i 20 bilder i sekundet med autofokus60 uten.

I tillegg kommer ulemper som vibrasjon og lyd fra speilet, forflytting av luft og dermed støv inne i kameraet og det faktum at speilet i seg selv setter begrensninger for hvor små kameraene kan bygges. 

Det digitale speilreflekskameraet er, kort forklart, designet for å tilpasse seg gammel teknologi, ikke omvendt. Med de speilløse systemkameraene kastet man derimot alle gamle plantegninger og startet helt på nytt. Hvilken teknologi er mer fremtidsrettet? 

De elektroniske søkerne i de speilløse kameraene blir for eksempel stadig mer geniale, og problemet med visningsforsinkelse mindre og mindre. Og stadig flere får øynene opp for videomulighetene kameraer som for eksempel Panasonic GH4 gir. 

Det er ikke vanskelig å se for seg at de speilløse vil spise stadig større deler av kaka i årene fremover. Tendensen ser vi allerede, speilløse kameraer er den eneste produktkategorien i vekst i et ellers hardt marked.

Hva med deg, hvordan ville ditt perfekte drømmekamera være? Del med oss i forumtråden nedenfor!

Lider du av analognostalgi? Her er kuren: 10 grunner til at vi elsker digitale kameraer»

Kommentarer (7)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen