Refleksjon
(Bilde: Varg Aamo, Tek.no)

Da viftene stoppet opp

Vår journalist prøvde (ufrivillig) en passivkjølt spillmaskin.

Som journalist i Tek får jeg daglig omgang med mye av det heftigste som finnes av forbrukerteknologi. Når flaggskip og toppmodeller nærmest tyter ut av hyllene på bakrommet, da har det lett for å påvirke hva man putter under skrivebordet hjemme. Min private datamaskin vitner tydelig om dette.

Alle komponentene er kanskje ikke aller siste skrik eller ypperste modell, og jeg har ikke tid til å finjustere den som en ektefødt entusiast ville ha gjort, men den bærer likevel preg av hvilken ytelse jeg har vent meg til på jobb. En Intel Core i7 4770K sammen med et GeForce GTX 780 Ti, stappet inn i et Fractal Design XL R2, byr på masser av ytelse i en forholdsvis stillegående forpakning.

Noen gang svikter ting likevel fullstendig, og det skjedde nylig med meg. Ekstra pinlig er at det var utelukkende min egen feil. Dette er fortellingen om hvordan jeg i flere dager satt med en passivkjølt datamaskin, uten å engang vite det selv.

Vekk med susingen

Ut med det gamle, inn med det nye.
Ut med det gamle, inn med det nye.Foto: Varg Aamo, Tek.no

Det hele startet da jeg omsider ble lei av viftesus. Grunnen til at jeg valgte akkurat dette kabinettet var at det var svært stillegående da jeg testet en slik modell, men likevel kan det høres når du putter to av de medfølgende 140-millimeters Fractal Design Silent Series-viftene inn i fronten. Med et støynivå på 18,5 dB er de ikke direkte bråkete, men de er langt fra lydløse heller.

Radialviften på skjermkortet er faktisk veldig dempet i dypet av kabinettet, og på prosessorkjølerens radiator har jeg puttet et par Noctua NF-F12-vifter som er så godt som lydløse. Da jeg til slutt ble lei av den resterende susingen ble dermed den eneste løsningen å stikke innom vår lokale datasjappe etter jobb, og plukke opp et par Noctua NF-A14 ULN.

Disse flytter minst like mye luft som de medfølgende Fractal-viftene, men samtidig er maks støynivå oppgitt til kun 11,9 dB. En betydelig forbedring, for å si det mildt. Men så langt er jo alt temmelig normalt. Noen blir lei viftesus, og kjøper seg et par nye, mer stillegående vifter. Så skal de monteres i kabinettet. Plankekjøring, ikke sant? Ikke helt.

Alt fremstår som greit

Bak festeplaten til hovedkortet i Fractal Design XL R2 er det temmelig trangt, og det har gått med en del strips for å få kablene stuet vekk på et fornuftig vis. I det store hovedrommet har jeg det så rent og ryddig som man kan få det, og luftflyten gjennom kabinettet er helt super, men det tok en god kombinasjon av trygling og rå makt for å få på plass sidedøren etter at de nye viftene var koblet til.

Neste skritt var å slå på PC-en. Strømmen kom på, det milde suset fra skjermkortviften kunne såvidt merkes, og det mest bråkete var lyden av at harddisken startet opp. Jeg var i ekstase, og med ett kunne jeg surfe, skrive, og spille i nærmest total stillhet. Det jeg ikke visste, var at noe hadde gått fryktelig galt på innsiden av kabinettet.

Når man er durkdreven nok på å skru inni datamaskiner legger man nemlig raskt fra seg gode vaner som å sjekke at alt faktisk fungerer før man skrur ting sammen igjen; og da jeg neste dag startet opp Battlefield 4 – med alle kvalitetsinnstillinger på ultrahøyt nivå, naturligvis – fikk jeg svi for latskapen.

Problemene begynner

Foto: Varg Aamo, Tek.no

Etter et par runder begynte nemlig spillet å hakke litt, men jeg tenkte nå ikke stort over det. Ikke før i kveldens tredje runde ble bildeflyten så dårlig at jeg begynte å lure på om skjermkortet ikke fikk nok luft eller noe slikt, og diskuterte dette med mine TeamSpeak-kumpaner mens granatene fløy. Til slutt var imidlertid runden over, og etter at vi avsluttet spillingen og tok kveld forsvant også alle problemer.

Noen dager senere skjedde det samme igjen. Etter et par runder på slagmarken begynte bildeflyten å bli helt forferdelig dårlig, så jeg prøvde å sjekke temperaturer og frekvenser på skjermkortet. Temperaturen var litt i overkant høy, og frekvensene lavere enn de burde vært, så min mistanke om dårlig luftflyt ble forsterket. Samtidig fortsatte bildeflyten å stupe – til jeg bare måtte gi opp spillingen.

Neste kveld var jeg bestemt på å komme til bunns i problemet. Jeg startet spillet og overvåket skjermkortet fra første sekund, men selv om verdiene var litt rare var det ingenting som kunne forklare et så monumentalt fall i bildeflyt som jeg opplevde. Normalt har jeg 100 FPS eller mer når jeg spiller med ultrahøye kvalitetsinnstillinger, og selv om jeg nå prøvde å stille kvaliteten ned til medium var det vanskelig å komme over 40 FPS. Jeg ble nødt til å bite i det sure eplet, og åpne kabinettet igjen.

Nesten ingenting fungerer

Jeg ble fornøyd nok med det minimalistiske Fractal Design XL R2 etter vår test til at jeg stakk ut og skaffet meg et eksemplar til eget bruk – men jeg burde nok passet bedre på da jeg skrudde ting sammen igjen.
Jeg ble fornøyd nok med det minimalistiske Fractal Design XL R2 etter vår test til at jeg stakk ut og skaffet meg et eksemplar til eget bruk – men jeg burde nok passet bedre på da jeg skrudde ting sammen igjen.Foto: Varg Aamo, Tek.no

Fractal Design XL R2 har et deksel i front som viftene der monteres i, men jeg stripser fast kablene mine såpass stramt at hele den høyre sidedøren må åpnes for å få tilgang. Med dette gjort mens maskinen sto på ble ett av problemene umiddelbart klart: Den ene viften sto helt stille.

Strømpluggen dens hadde ramlet ut, og dette var enkelt nok å fikse – men én kabinettvifte alene skal da vel ikke kunne utgjøre en så stor forskjell? En rask testrunde senere var det klart at noe annet også var galt. Først da begynte jeg å gå over alle plugger og kontakter, og fant ut at jeg faktisk hadde mistet strømmen til samtlige vifter bortsett fra én.

Kabinettviften i bunnen sto bom stille, og det samme gjorde viftene på prosessorkjølerens radiator. Ikke bare det; selv pumpen på min Corsair Hydro H80i hadde jeg klart å nappe ut kontakten til. Jeg hadde altså kjørt PC-en min med det som i praksis var passiv kjøling på alt bortsett fra skjermkortet, og med ekstremt lav luftgjennomstrømming i kabinettet, i flere dager.

Likevel var det eneste problemet altså at Battlefield 4 i ultrahøy kvalitet ble ganske hakkete.

Ikke en eneste gang hadde PC-en slått seg av på grunn av overoppheting, og i etterkant ser det ikke ut til at noe har tatt skade av den utilsiktede perioden som mini-badstu – heldigvis. Tilbake sitter jeg med en lærepenge om at det fortsatt er smart å sjekke at alt er som det skal når ting skrus sammen, men også ikke så rent lite beundring for det Intel har fått til med sine Haswell-prosessorer.

Når man kan dure på med en av de kraftigste modellene deres i flere dager, med kun en avslått liten vannkjøling til å holde temperaturene i sjakk, da er fremtiden lys for oss som har lyst på datamaskiner som kan drive alt vi måtte ønske uten at det bråker. Med tanke på alt arbeidet som legges ned i superkraftige minimaskiner á la Steam Machine, eller superlette nettbrett-PC-er som Microsoft Surface Pro 3, ser det faktisk ut til at en mer kompakt og stillegående fremtid kanskje ikke er så langt unna?

Inntil dét skjer er det visst uansett smart å sjekke at man har plugget ting inn riktig...

Det finnes bedre måter å få ned støyen på enn å nappe ut viftene:
Slik lager du en lydløs PC – en oversikt over det du må tenke på »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen