Test

PS2 viser autofile muskler

Denne testen er utført av vår samarbeidspartner ITpro.no


Du sitter på flyterminalen. Flyet til Ohahu, Hawaii er klar til take-off. Du stiger ombord, vel vitende om at ditt autofile eventyr som ville gjort Jan-Erik Larsen grønn av misunnelse, kun er en kort flytur unna.


Vel fremme på Stillehavsøya går veien til bilutleiefirmaet. Jeg lemper meg en feit general mens jeg sjekker ut den ene lekkerbiskenen etter den andre.

Valget faller på en dyp gul Dodge Viper cabriolet, og jeg tar meg tid til en liten rundtur før jeg oppsøker boligmegleren og kjøper meg en høvelig kåk. Etter å ha områdd meg stikker jeg innom bilforhandleren og casher ut en Alfa-Romeo GT.

Alt det praktiske er nå ordnet og det er nå på tide å finne ut hva denne vakre øya har å by på. Have fun....

Grafikk
Det er i bunn og grunn intet mindre en et teknisk mesterverk vi her har med å gjøre.

Øya Ohahu inneholder et veinett på 1.600 kilometer som du kan utforske fritt og helt uten lastetid. Det var imponerende på X360, og det virker nesten utrolig at man har klart å presse hele stasen inn på PS2 som ligger mange hakk under 360 hva ytelse angår.

Les også:
Test av PS3
Test av Nintendo Wii
Test av Xbox HD DVD



Bilmodellene ser rett og slett fantastiske ut og både interiør og eksteriør er modellert ned til minste detalj. Det er selvølgelig gjort noen nedskjæringer på detaljene, og antallet bygninger er betydelig mindre i PS2-versjonen.

Det eneste jeg vil sette fingeren på er den noe tvilsomme fysikken i spillet. Når du krasjer med en motstander eller medtraffikant spiller det ingen rolle hvilken hastighet du krasjer i da det er helt virkårlig om du bare bråstopper eller flyr veggimellom.

Og det at spillet faktisk benytter den meget velkjente havoc-motoren får meg til lure på hvordan man har klart å gjøre kollisjoner så urealistiske. Det er heller ingen skademodell.

Lyd
Lyden er over gjennomsnittlig bra. Alle bilene har forskjellig motorlyd så det er lett å høre forskjell fra en kraftfull V8'er og en illsint turbo-japse.

(Jeg må likevel få lufte min fortvilelse over at min favorittbil gjennom tidene, Nissan Skyline, i spillet høres ut som et oversexet katteskinn på syre.)

Spillets soundtrack består utelukkende av en slags melankolsk relax-electronica. Noe som umiddelbart bringer assosiasjoner til de første utgivelsene i Need For Speed-serien. Dette er for meg hyggelige minner og passer godt sammen med den idylliske stemningen på øya.

Spillbarhet
Det første du må gjøre er som jeg nevnte tidligere å skaffe deg et hus og en bil. I huset kan du skjekke mail, og statistikk over karrieren din. Du har også her en garasje med begrenset plass.

Det finnes hus i alle prisklasser og den gameplaymessige forskjellen på disse er at de dyre husene har større garasjer. Det er en nødvendighet å kjøpe flere hus dersom du skal få plass til alle bilene du etterhvert får tak i.

Bilutvalget er i begynnelsen ganske labert, og du må jobbe deg oppover skal du få råd til alle 70 bilene spillet har å by på. Her er det fleste fete bilmerker representert som Ferrari, Lamborghini, Chevrolet, Pagani osv. Ja, til og med Skandinavias egen Koenigsegg er det blitt plass til.

Når du entrer bilsjappa kan du ta bilene i nærmere ettersyn både innvendig og utvendig. Du kan i tillegg ta alle biler ut med på en 2 minutters test tur, uansett om du har råd til dem eller ikke. Det føles faktisk som du skal kjøpe en virkelig bil. For å ha råd til å kjøpe bilene, må du kjøre løp og vinne penger. Her er det nok å ta seg til: kappløp, Time-Trials og fotoboksløp(a-la nfs most wanted) ligger spredt utover hele øya.

Disse foregår ikke på lukkede baner men er satt opp etter checkpoints på samme måte som i for eksempel i Midtown madness. Dette kan bli uoversiktelig til tider, men et mini-kart og kraftig GPS-anviser sørger for at det som regel går bra.  Ellers kan man bare cruise rundt å utforske de mange veiene på øya.


Jeg nevnte tidligere de mange forskjellige bilmodellene, og min begeistring for deres visuelle ytre. Kjørefysikken derimot er jeg ikke så imponert over. Bilene er alle morsomme å kjøre, men de fleste oppfører seg helt likt og det blir litt kjedelig når en Chevrolet blir identisk med en Nissan.

Du får etterhvert den rare følelsen av å kjøre rundt i modellbiler fremfor ordentlige kjøremaskiner. Motorsyklene fra X360-versjonen er på grunn av hardwarebegrensninger fjernet, og det er uansett like greit da disse var helt tåpelige å kjøre.

Det er også begrensede tuning-muligheter der du har mulighet til å trimme bilen fra steg 1 til 3. Spoilere, støtfangere og annet stasj finnes ikke.



Konklusjon
Et bilspill som med sine små feil alikevel klarer å overbevise på nærmest alle punkter, samtidig som det avkrefter troen på PS2s død.

Et friskt avbrekk fra alle overkule tuningspillene vi ser om dagen.

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen