Anmeldelse
Viggo Mortensen i The Road.

Post-apokalyptisk roadtrip

Verden har opplevd en eller annen form for katastrofe, og alt dyre- og planteliv har tilsynelatende visnet bort. Igjen er en død og skitten verden fylt med råtne hus, trær som faller, jordskjelv, morderiske og kannibalistiske gjenger – samt en far og en sønn på en ferd mot havet. Sønnen ble født inn i den ødelagte verdenen og kjenner ikke til en annen tilværelse, mens faren stadig tenker tilbake på sin kone og fortiden, og hvor farlig den nye verdenen er for sin sønn. Ferden blir alt annet enn trygg og koselig, men forholdet mellom far og sønn holder dem gående i en ellers nitrist verden.

The Road er basert på den Pulitzer-prisvinnende romanen med samme navn av Cormac McCarthy – forfatteren bak No Country for Old Men som ble filmatisert av Joel og Ethan Coen i 2007. John Hillcoat (The Proposition) står for regien av The Road, og Viggo Mortensen befester rollen som faren og Kodi Smith-McPhee som sønnen. I andre roller finner vi Charlize Theron, Robert Duvall og Guy Pearce – hvor sistnevnte gjentar sitt samarbeid med regissør Hillcoat fra westernfilmen The Proposition.

Poetisk grusomhet

The Road er en form for post-apokalyptisk roadtrip med elementer av grusomhet og frykt vi sjelden ser i tradisjonelle roadtrip-filmer. Den største styrken til filmen er graden av usikkerhet vi møter i lag med rollefigurene. Hva som helst kan egentlig skje, og enkelte ganger er filmens virkelighet mer forferdelig enn det vi kanskje kunne ha forestilt oss, noe scenen i en viss kjeller viser oss. Denne overhengende faren lager mer effektiv skrekk og gru enn den mest brutale Saw-film – vi opplever følelsen av en konstant trussel og frykt, men vi ser for det meste lite og forestiller oss mer. Og bra er det!

Til tross for sin dunkle og skitne estetikk, er The Road fremdeles en vakker film. Noe av dette skyldes den poetiske klippestilen, som vi ser helt fra begynnelsen av filmen. Ved hjelp av noen herlig enkle grep blir vi introdusert til rollefigurene og settingen med en nesten drømmeaktig stemning. Tre scener tar oss med fra et fargerikt paradis med blomster og dyr, via skjærsilden (nesten bokstavelig talt) og til slutt til helvete – jorda etter katastrofen. Alle rene farger er borte og igjen finnes kun brunt, grått og et ødelagt landskap. Dette er elegant og drar oss rett inn i fiksjonen. Mortensens sporadiske fortellerstemme bidrar ytterligere til den rolige og styggvakre estetikken, og forsterker inntrykket av dette som en svært god film.

Åpen film

Samspillet mellom far og sønn blir gitt mye fokus i The Road, og det er derfor viktig at skuespillerne gjør mer enn å bare virke troverdig. Viggo Mortensen gjør en fremragende innsats uten å virke karikert eller overivrig. Han er utslitt i rollen, og hans stadig større tilbøyelighet til kynisme er vanskelig å oppleve, men gjør karakteren langt rikere og mer interessant. Kodi Smit-McPhee i rollen som sønnen gjør en av de bedre prestasjonene blant barn og unge på film, og blir heldigvis ikke altfor irriterende slik barn på film har en tendens til å være. Hans overgang og modning er også et sentralt tema og fungerer ypperlig. Ellers er et par av de andre kjente skuespillerne som er med nesten fullstendig ugjenkjennelige – både Robert Duvall og Guy Pearce smelter sømløst inn i sine roller i denne skrekkelige verdenen.

The Road er en nedtonet thriller i en post-apokalyptisk verden, men også et menneskelig drama. Hva er egentlig forskjellen mellom de gode og de onde? Dette viskes ut når Mortensen blir stadig mer og mer kynisk (scenen med tyven), og sønnen fungerer som moralsk bauta for å veie opp mot dette. Disse gråsonene og det dynamiske forholdet mellom far og sønn bidrar til å gjøre filmen mer flerfoldig, og bidrar også til den nevnte usikkerheten. The Road er en film uten forklaringer, men med observasjoner av følgene. Det er en åpen form som er vågal til å være en Hollywood-film – mangel på åpenbar karaktermotivasjon og sammenknyttende avslutning gjør filmen til et friskt pust. Filmen viser også til rørende øyeblikk og håp – det finnes menneskelighet blant all galskapen og verden er kanskje ikke fullstendig tapt likevel. Men da må vi kjempe for det også.

Konklusjon

Følg oss på Twitter
Følg Audiovisuelt på Twitter

The Road er en svært god film som fungerer fabelaktig på flere plan. Den er en intenst spennende thriller, et rørende drama mellom far og sønn, og en bitende kommentar til rådrift av naturen. Fiksjonen er såpass bra behandlet at den drar oss rett inn og ikke slipper oss før det er slutt, og det er en veldig bra filmatisk opplevelse. The Road anbefales til alle og enhver!

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen