Test

Porcupine Tree - Nil Recurring

Porcupine Trees forrige album, "Fear of a Blank Planet," skulle egentlig inneholdt fire ekstra sanger, men de ble av forskjellige grunner droppet. Nå er disse sangene offisielt utgitt på en EP ved navn "Nil Recurring." Geniet Steven Wilsons skaperkraft vil ingen ende ta, og "Fear of a Blank Planet" var den niende massive studioreleasen fra Porcupine Tree på kun 15 år, men var det en god grunn til at disse sporene ble droppet i utgangspunktet?

Steven Wilson (nr. 2 f.v.) synger varsomt i falsett.
Steven Wilson (nr. 2 f.v.) synger varsomt i falsett.

Treg start

Porcupine Tree kan ikke beskrives, ei heller kategoriseres, ei heller sammenlignes med andre band. Låtskriver og frontfigur Steven Wilson henter inspirasjon fra alt fra The Beatles til Meshuggah, og man vet derfor aldri hva man har i vente. Nil Recurring er, som sagt, et minialbum på kun fire spor, og i tillegg er dette fire spor som egentlig ble valgt bort til fordel for andre. Hva skal man tenke om dette? Jeg forholdt meg forholdsvis nøytral til situasjonen og satte platen bestemt inn i CD-spilleren. Porcupine Tree er og blir Porcupine Tree, den kanskje aller viktigste gruppen innen progressiv musikk i vår tid. Jeg gledet meg, og satt med et smil da de første tonene fløy rundt i rommet.

Spor 1, tittelsporet, gir oss en dyster og slitsomt følelse. Gitaren legger ned fete, harde rytmer, som sammen med trommene skaper nok trykk, men lite interessant musikk. Låten er kjedelig og repeterende, med lite variasjon. Denne instrumentale smørja blir av alle ting dratt ut over 8 hele minutter. Her blir man rett og slett lei. Situasjonen snur seg heldigvis når spor 2, Normal, sniker seg beskjedent ut fra høyttalerne med litt småklimpring på akustisk gitar. Etter hvert som sangen utvikler seg blir man helt betatt. Vi stifter endelig bekjentskap med Wilsons fantastiske falsettvokal, i en nydelig melodi. Du vet, den typen man går og nynner på resten av dagen. Normal er en nærmest perfekt sang, som varierer mellom myke, rolige partier og gripende tunge sekvenser.

Mesterlig produksjon

Steven Wilson er lydingeniør og produserer albumene selv, noe han tydeligvis kan svært godt. Elektroniske lyder og knitring er til stede med vilje, for å fremheve albumets noe industrielle stemning. Mye vreng og andre effekter er brukt, både på gitar og vokal, et kjennetegn hos Wilsons stemme. I store deler av platen er det nettopp denne stemmen som gjør ting interessant og verdt å høre på. Spor 3, Cheating the Polygraph, er det ikke mye å si om. Sporet er er verdt å høre på grunn av Gavin Harrisons guddommelige trommeevner, men utover det er det lite som frister til gjenhør.

Porcupine Tree kan bedre enn
Porcupine Tree kan bedre enn "Nil Recurring".

Gavin Harrison er uten tvil en av verdens aller ypperste på trommer, og er veldig viktig på store deler av platen. På siste spor, What Happens Now?, har han tatt i bruk afrikanske trommer, som sammen med myk synthesizer skaper en drømmeaktig atmosfære, ulikt det meste en har hørt tidligere. Utover i låten stiger volumet et par hakk når tunge gitarer tar over, men likevel blir den magiske stemningen bevart. Mesterlig utført.

Det som mangler på denne EP-en er de gode melodiene vi er kjent med fra album som "Deadwing" og "In Absentia." Her blir det alt for mye instrumentalbriefing, som lett blir kjedelig i lengden. Uansett hvor teknisk vanskelig musikken er, tar det aldri skikkelig tak uten en god melodi på topp, og det er nettopp det som mangler på "Nil Recurring". Selv om albumet setter en god stemning, og er ganske heftig i perioder, er nok dette langt unna hva Porcupine Tree kan prestere på sitt aller beste.

Konklusjon

Porcupine Trees "Nil Recurring" er som forventet vanskelig å sette seg inn i. Dette er nok ikke den typen CD man gir i gave til lillesøster, men heller noe som krever litt av lytteren. Store deler er dessverre repeterende og lite interessant, men innimellom er det høydepunkter, og sangen Normal blir garantert å høre igjen.

Porcupine Tree Nil Recurring   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Mai 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Chili Large 10 GB


Jeg er superbruker:

Chili X-Large 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen