Test

Pleasure - Pleasure 2

Pleasure er nok Norges særeste popstjerne. Lokalisert i utlandet og benyttet av superstjerner som Brett Anderson, burde han være et spennende tilskudd til den norske og tidvis blodfattige popbransjen. Dessverre lever ikke "Pleasure 2" opp til forventningene skapt av hovedpersonen selv.

Er han her synonymt med nytelse?
Er han her synonymt med nytelse?

"(...) Pleasure is a positive sensation. It is commonly conceptualized as somehow opposed to pain, though it has received much less scientific attention. Pleasure can be brought about in different ways, depending on how every individual feels the feeling of pleasure. Some feel this phenomenon through music, sexuality, writing, accomplishment, recognition, service, and any other imaginable activity; even pain.". Dette er Wikipedias forståelse av ordet pleasure, eller nytelse, som det heter her i landet.

Nytelse?

Fred Ball fra Fredrikstad har altså en annen definisjon; seg selv. Nå er han ute med sitt andre album - som skal være selve materialisering av nytelse.

Tittelen, "Pleasure 2" sier vel det meste. Fred Ball fra Fredrikstad, også kjent som diskogud Pleasure, er ute med nytt album. Foruten å være popstjerne, er Fred Ball mest kjent som trendy produsent. Tidligere har han jobbet med blant andre Bertine Zetlitz og King Midas, og for tiden spiller han på lag med superstjerner som Brett Anderson fra Suede.

Kunstpop

På "Pleasure 2" omfavner han nok en gang synth-toner fra åttitallet og blander det med kjente venner, enkle lydbilder og halvdårlig vokal. Han imponerer stort på Prince-aktige "Bite The Beat" og sammen med Brett Anderson skaper de flashback til slutten av Suedes karriere med "Back To You", men likevel mangler det hele litt kjøtt på beinet. "Back To You" har klare referanser til Suedes noe skrøpelige B-sider fra deres siste plate, "A New Morning", og er forhåpentligvis ingen forsmak på Brett Andersons etterlengtede soloplate, produsert av Fred Ball.

"Out Of Love" og "Alright All Nite" vekker umiddelbart assosiasjoner til kunstpopband som åttitallets Visage, uten at Fred Ball klarer å skape den samme elektriske ekstasen som Steve Strange, Midge Ure og Rusty Eagan klarte to tiår tilbake.

Konklusjon

Greit nok, unge herr Ball puster liv i både åttitalls synthpop og Brett Anderson på samme plate, det skal han ha - men likevel mangler det lille ekstra. Han har alle de riktige referansene inne, men han klarer likevel ikke å begeistre fullt ut. Følelsen av å ha hørt alt før sitter sterkt, men er ikke nødvendigvis et kvalitetstegn. Navnet skjemmer ingen sies det, men akkurat denne gangen gjør det vel det. Det er med andre ord ikke bare ren nytelse fra Pleasure på plate nummer to.

Pleasure Pleasure 2   Les mer »

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen