Test

Persepolis

I løpet av de siste fem årene har det kommet ut flere gode selvbiografiske tegneserier enn noen gang før. Den franske tegnserien ”Persepolis” (2000-2003) av Marjan Satrapi er en av disse og kan med sin distinkte poetiske stil og personlige tone lett sammenlignes med andre samtidige tegneserieromaner som David B. sin ”Epileptic” (1996-2003) eller Craig Thompsons ”Blankets” (2003). Nå har ”Persepolis” blitt film og Satrapi viser igjen sine talenter – nå også som regissør.

Det islamske styret nærmest sluker lille Marjan.
Det islamske styret nærmest sluker lille Marjan.

Politisk oppvekstskildring

”Persepolis” tar sin handling direkte fra tegneserien av samme navn og dreier seg om en liten jente (Marjan Satrapi) som bor sammen med familien sin i Teheran, hovedstaden i Iran. Marjan er en tøff liten jente som går med joggesko og som liker å sloss med guttene. Så inntreffer den iranske revolusjonen i 1979 og livene til Marjan og familien hennes forandrer seg nærmest over natten. I den nyopprettede Islamske republikken blir alle jenter nødt til å gå med heldekkende burkaer og enhver kontakt med det annet kjønn er strengt forbudt.

Marjan og familien hennes fortviler. Heldigvis for Marjan har hun mange voksne rundt seg som støtter og passer på henne. Spesielt Marjans fritenkende bestemor er et friskt pust i den ellers så kontrollerte tilværelsen. Etter en stund klarer faren til Marjan å innordne henne på en skole i Sveits. Da Marjan reiser er det uklart om hun noensinne får se familien sin igjen.

Upretensiøs poesi

Har du fått begrepet ”poesi” langt nedi halsen hjelper det neppe å bruke heimlich-metoden. I tro på at begrepet engang hadde vitalitet må det sies at ”Persepolis” er poetisk på den gode, upretensiøse og slagkraftige måten. Bildene er drømmeaktige, men allikevel fulle av mening. Ingenting ofres for estetikken i seg selv. «Vi var som en», forteller Marjan og vi ser at kjæresten røyker en sigarett, mens hun blåser røyken ut. Enkelt, naivt, men ikke banalt. Dette er alle tanketomme manga-onanisters mareritt.

Sceneskiftene er sømløse. Vi rekker så vidt å trekke pusten mellom rovmordene og romantikken. I det ene øyeblikket politikk, i det andre familie og sosiale situasjoner. Alt henger sammen og tegnefilmmediet, med sin tøylesløshet, gjør at få klipp er nødvendig. Her flyter alt sammen i en eneste lang celluloidstrøm av en historie.

I Europa får Marjan røyke sine sigaretter i fred.
I Europa får Marjan røyke sine sigaretter i fred.

Politisk og personlig

Her foregår det mye på en gang. Mens Marjan i likhet med andre barn forsøker å finne ut av verden og av seg selv, forandrer Iran seg fra monarki til et totalitært muslimsk styre. Samtidig flettes det inn historikk som gir forståelse for hvorfor Iran har blitt som det er i dag. Marjan er helt i fra barndommen påvirket av de voksne rundt seg. De snakker et språk hun ikke forstår. Alt er filtrert gjennom et barns øyne. For tilskueren gir det en unik mulighet til å forstå konfliktene.

Selvfølgelig var ikke det muslimske styret i Iran spesielt fornøyd da ”Persepolis” så dagens lys. Da filmen vant kritikerprisen under filmfestivalen i Cannes 2007 klaget de iranske myndighetene på filmen i forkant av premieren; «This year the Cannes Film Festival, in an unconventional and unsuitable act, has chosen a movie about Iran that has presented an unrealistic face of the achievements and results of the glorious Islamic Revolution in some of its parts», het det i en uttalelse. Ironisk nok passer et slikt utsagn perfekt til det regimet Satrapi kritiserer i filmen.

Se traileren til filmen her.

Konklusjon

Situasjonen i Iran er for mange vanskelig å gripe. For oss her i Norge er totalitære regimer noe som foregår i land langt der borte. Vi har gjerne sterke meninger om saken, men vi forstår den ikke fullt ut. I ”Persepolis” blir konflikten menneskeliggjort og nær. Poesien i bildene og den personlige vinklingen gjør at ”Persepolis” ikke kunne ha vært annet enn en tegnefilm – En personlig, politisk og artistisk fullendt tegnefilm.

Persepolis   Les mer »

Kommentarer (3)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen